SUGE

Alt suge...
alt er dritt
alt er pyton...sånn er det bare.
Bør vi være redd for deg og legge deg inn nå?
Neida..trenger da ikke å legge inn meg noen plass.
Sitter her med lange blodstriper over hele armen + det står DØ flere plasser som jeg har risset inn i huden.
Helt normalt det...blææææ
Jaja...sånn var det hos psyken i dag.
Jeg har fått en plan som jeg skal følge de neste 3 dagene.
Er vel best å følge planen.

planen min:
Ringe legen å få hundre prosent sykemelding ut året
Høre om det er mulig å få andre medisiner
Ringe akutt teamet og informere om hva legen har sagt.
Så skal akutt teamet komme hjem her i morgen kveld og ha en samtale med meg og gubben.
Stakkers gubbe...han må jo snart være nervevrak av å bo med meg.
har sagt et par kvelder nå at jeg går å legger meg og håper at jeg ikke våkner i morgen.
For en lettelse det måtte ha vært.
Sovnet stille og roligt inn og så fått fred.
digg...
Jeg får heller skrive litt mer i morgen når jeg har hatt samle og vet mer

lenge siden...

Nå er det lenge siden jeg har blogget...og hva skal jeg skrive mon tro.
La meg starte med å si at livet suger noe så utrolig. Skal ikke banne alt for mye her..
Plutselig så blir jeg kastet ut ;-)
Har fått meg en ny hobby på jobben.. hver gang jeg ikke er fornøyd så tar jeg frem en binders og bruker enden på den på å lage lange røde striper nedover armen..noen ganger blør det,andre ganger ikke----bare smerten kommer så er jeg fornøyd i mitt lille forskrudde hode.
Skulle vært på samtale på onsdag,men motet sviktet så jeg meldt avbud..ikke helt det smarteste enn kan gjøre,men pytt pytt.
Mistet morfar på torsdag..
Var vitne til at onkel gikk løs på søskenbarnet mitt med knyttnevene..ikke fullt så gøy.
thats all for now...kommer ikke på så veldig mye.
Er blitt mye roligere,men samtidig utrolig flink til å skjule alt som plager meg.
Et påklistret smil

Svinner hen

Sakte men sikkert så forsvinner jeg.
Forsvinner inn i tankekaoset.
Kom til å tenke på en sang..vet ikke hvem som synger den men den går sånn:
"nede på bunnen i det mørke hav"
Der er jeg...ligger på bunn med buken i været og kikker opp og forsøker å se solen igjennom det mørke vannet.
Noen ganger er det blått og klart vann og solen stråler ned over og treffer meg i ansiktet,mens andre dager er det mørkt og grumset vann så jeg ikke skimter solen i det hele.
Er litt grums nå.
Har ikke tatt medisinen min på en uke,men i kveld ble det en diskusjon her så jeg endte opp med å ta de..er vel ikke lenge nå før jeg blir stuptrøtt og sovner.
Sovner så jeg ikke skal finne på noe som ikke passer seg i andre sine øyner.
Etterhvert som de finner ut at jeg ikke er rolig nok så øker de dosen.
Artig?? nei ikke en plass.
Nakken er stiv og skuldene har ikke vært senket på lenge..det merkes.
Er så lei av å ta medisiner , gå til leger, gå til psyken.
Venter på inkallelse til utredning..ja de skal gi meg en diagnose.
Jeg skal få det skriftlig at jeg er koko..koko ja
En koko dame som svinner hen....
Er helt tom.
Tårene presser på i den minste situasjonen og jeg er mer nervøs nå enn hva jeg aldri har vært før...hater angst anfall.

Må se fremover og tenke positiv..
Gleder meg til å se snøen legge seg på bakken.
Gleder meg til å treffe drømmefangeren igjen i mars.
Gleder meg til å legge meg.....men da kommer tankene enda mer og jeg må ha medisinene for å få sove skikkelig.
Av medisinene så kommer marerittene....yeah herligt

Nedover

I`m going down.
Down to the darkness.
Fly away like bird,no hope left.

Er i en nedoverbakke nå og klarer ikke å snu meg rundt å gå opp igjen.
Alt er utrolig negativt for min del nå.
Har ikke tatt medisinene mine på over en uke nå...bare sove medisinen på fredag.
Akutt teamet har bestillt tid til meg på polieklinikken for utredning.
Jeg skal få vite hvor gal jeg er..eller få et navn på hva som feiler meg.
Bortkastet tid..sperr meg heller inne i et tomt rom og kast nøkkelen.
La meg være i mørket..er i mørket nå og ser ikke lyset lengre.
Er utrolig glad for at drømmefangeren er tilbake her..så en positiv ting klarte jeg å komme på..

opp og ned

Humøret svinger utrolig.
I det ene øyeblikket kan jeg være på topp,mens i neste på bunn.
Hater å være på bunn.
Tøfft å være på bunn.
Heldigvis er det bare en vei det kan gå når enn er helt på bunnen og det er opp .
Er inne i en litt urolig periode nå...klarer nesten ikke å sitte stille.
Har ryddet og styrt på hjemme..sprunget litt på jobb og,men det har sine begrensninger siden jeg er der for å jobbe og ikke for å fly rundt.

Hadde møte med min sjef idag.
Helt vanlig oppfølging som er pga sykemeldingen..og for en gangs skyld så grudde jeg meg ikke.
Klarte å spør om den tingen som har plaget meg lenge..hurra hurra jeg er så stolt av meg selv :-)
Selvfølgelig så var det ikke noe å bekymre seg for, to situasjoner som var helt forskjellige.
1 mars er det internasjonal selvskadingsdag..og da er jeg i Oslo for å markere dagen.
Skal gå hele dagen med oransj (orange,oransje øh?) sløyfe som er symbolet for selvskading.
Heldigvis er ikke det mitt største problem, selv om det virkelig klør i fingrene etter å gjøre noe som jeg virkelig ikke burde gjør,,men jeg skal bite tennene i sammen..staheten min skal få seire der.
Har fått utvidet sykemeldingen til en ny mnd med 50 prosent.Er godt å ikke jobbe fullt når formen ikke er på topp,men savnet virkelig å kunne være helt normal igjen.
Gleder meg til den dagen jeg er tilbake for fullt.
Tar et skritt om dagen..to frem og et tilbake
En dag er jeg fremme :-)