Hilser pent på ifra mitt trygge gjemmested.
Leiligheten er min lille borg som jeg trygt kan gjemme meg i. Trekke for gardinene og la verdenen utenfor passere uten at jeg er midt oppi det hele.
Sitte i sofaen å puste godt inn og ut.
Kjenne meg levende.
Senere hoppe ut døre og hyle : her er jeg :-)
Irriterer meg grønn over hvor lite kontroll jeg har over ting og tang.
Veien frem er lang og usikker.
Er folk på veien som kan hjelpe meg frem, men er ikke sikker på at de leder meg den veien jeg trenger å gå.
Kanskje jeg bare trenger å strekke litt på føttene selv og vifte litt med armene for å se hvordan det føles.
Skremmende...både med og uten hjelp, og gjør meg ikke et spor klokere.
Heldigvis er jeg ikke deprimert og klarer å ta meg litt ut på ting, selv om det er best hjemme.
Grubler og leser veldig mye for tiden..kanskje jeg rett og slett bare skulle bli en filosof eller noe sånnt
Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?»Yeah...prøv den
Jeg har plassert min blogg i
Stavanger på
norske bloggkart!Jeg har forresten
presentert bloggen min på Bloggurat.
Follow my blog with bloglovin
