Endelig

Endelig kan jeg slippe jubelen løs. De siste to hylleplatene ble montert sent i går kveld.
Nå er 4 meter med nye garderobeskap ferdig montert. Ligger sånn ca 360 tonn med klær som skal brettes fint i sammen og legges på plass, ugg det kan ta tid.
Samtidig som klesrommet har blitt fikset på har jeg og gjort små forandringer i stuen, nytt lite bord, ny tvbenk og en ny fin liten vegghylle.
Tror nesten at det følger med et lite spøkelse i tvbenken for ca 5 min etter at den var ferdig montert og gubben stakk ut og jeg gikk på kjøkkenet, ja da gikk TV på av seg selv...iiiik
Og i kveld da vi satt å så film begynte plutselig mobilen min å spille musikk.
Herregud med tastelåsen på så var Spotify i full gang.
Hva blir det neste ?

Kransen jeg kjøpte har fått lys rundt seg og henger så fint på veggen
Legger ved et bilde av en fin dørlist som er på Jæren dps...et søtt hjerte 🤗🤗🤗

Follow my blog with bloglovin

Shopping

Hvorfor ville kua bli astronaut ?
Fordi den ville til møøøøønen

Mer skal det ikke til for å trekke på smilebåndet 😂😂😂
En god latter forlenger livet sies det, en vits og plutselig så lever jeg lengre.

Dagens plan er : IKEA
Ugg blåser godt ute og jeg vil helst være hjemme, men vi må bare få kjøpt inn de tingene vi mangler for å få fullført garderobesystemet. Skrev jeg det rett mon tro....garderobe system garderobesystem, uhm...
Jeg kommer nok hjem med mye annet og, julepynten er kommet og det er nok mye fint som frister. Har litt skylapper ang alt julepynten jeg har ifra før.
Mye vil ha mer, og julepynt kan enn vel aldri få nok av 🧐
Let`s go shopping 😍😍😍


Follow my blog with bloglovin

Forandring fryder

Endelig et innlegg som ikke er negativt..eller jo litt negativt siden jeg burde sovet nå, og ikke sittet å glodd på skjermen. Det har bare skjedd så mye og fortsatt skjer mye. Hode er litt i surr, men på en god måte.
Endelig er vi i gang med garderobeskapene. To gamle skap og to kommoder ble fjernet og totalt fire meter med nye skap satt inn. De nye er 236 cm og rommer betraktelig mye mer enn de gamle som var 206 høye.
Så utrolig glad for hjelpen vi har fått av en kamerat til å bære, montere og kaste ut det gamle.
I dag var vi på IKEA å kjøpte innredningen som skal monteres i morgen. Kjenner at det skal bli godt å få klær på plass i skapene. Slippe å lete seg igjennom et berg av klær som er samlet i en sofa.
Fått litt energi til å rydde opp i stuen og gangen. Pynte litt og kaste gammelt rot
Inn med blått...min nye favoritt farge :-)
Forandring fryder, og så kjekt å pynte når gubben ser at jeg er i god form. Han er alltid på vakt. Redd for at jeg skal bli dårlig. Har forklart at livet kan ikke stoppe opp bare pga en diagnose.
Livet må fortsette ❤️
Har og vært så heldig å fått passet på en hund i noen dager. En sjarmør som har vært her før og forhåpentligvis kommer tilbake så vi kan skjemme han ut. Det er det vi gjør, enten det er barn eller dyr som kommer her...vi koser oss og skjenmer de ut

Follow my blog with bloglovin

Enkelte ting forsvinner aldri

Vondt å tenke på at jeg er voksen og jeg har aldri hørt foreldrene mine si at de var/er glad i meg.
Ingen positive ord ifra noen av de.
En episode som jeg ikke skal skrive om her førte til at jeg ble kalt ´´jævelunge´´.
Ingen klem, ingen klapp på skulderen. Aldri et positivt ord.
For noen uker siden satt meg og min kjære å snakket om 17 mai. Jeg fortalte at begge foreldrene mine kun feiret 17 mai med meg da jeg gikk i 1 klasse. Etter det var det bare mamma som kom, men det tok og slutt da jeg gikk i 6 klasse.
Det gjorde sinnsykt vondt å se alle andre med sine foreldre.
Jeg var hun som alltid kom alene, enten det var fremvisning eller andre spesielle dager som foreldre kunne bli med på.
Kvelden i 9 klasse da vitnemålet skulle deles ut og alle foreldre var tilstede og kikket stolt på sine unger, ja nesten alle. Mine valgte å reise vekk og bad meg om å hilse til alle.
Fortsatt hun som var alene...

Nå som jeg har flyttet ut og bor så langt unna som 2 km hadde jeg håpet på besøk ifra de, men nei...det er to år siden de plutselig dukket opp på et søndagsbesøk.
Til og med den gangen jeg måtte fjerne livmoren og egglederen reiste de på ferie, å ja de var jo så bekymret, men jeg måtte vite at de hadde jo bestilt turen før jeg fikk beskjed om at jeg måtte operere , tusen takk nok en gang.
Hvor dypt stakk den bekymringen ?

Jeg var 17 da jeg satt på sosialkontoret og ville se om de ikke kunne hjelpe meg med en leilighet...
jeg var dessverre under 18 og de måtte snakke med mine foreldre. Slo den ideen ifra meg. Heldigvis dukket drømmemannen opp noen få år senere og jeg fikk flyttet inn til han.
Endelig fikk jeg følelsen av å føle meg elsket.

Tankene om den lille jenta på 7 år som pakket barbie dukka si i ranselen som vi jenter hadde blitt enige om tidligere på dagen.
Uheldigvis for meg så oppdaget min far det og jeg fikk ris på blanke messingen.
Hva skulle jeg si dagen etterpå da de andre tok frem sine dukker, og min låg igjen hjemme....

Uønsket barn ? Lenge har jeg vært misunnelig på venner som har gode forhold til sine foreldre. Mine prøver å kjøpe meg innimellom , men kunne de bare ei eneste gang sagt at de var glad i meg.
Det hadde betydd så mye.
Iallefall nå når jeg er dårlig og trenger støtte..




Follow my blog with bloglovin

Hjemreise

3 timer....3 timer som ikke kan gå fort nok
Jeg skal hjem, ikke på perm, men hjem for godt.
Det skal bli så godt å sove i sin egen seng, våkne klokka 9 og ikke 7. Jeg er stuptrøtt hele dagene her. Kroppen får ikke nok søvn. En deppa periode er alltid en sove periode for meg. Jeg kunne ha sovet døgnet rundt viss jeg fikk mulighet.

Krysser fingrene for at dette er siste innleggelsen.
Denne gangen var det på brukerstyrt sengepost...noe som gjør at jeg kan bestemme når jeg vil hjem.
Dagene her har vært utrolig lange og kjedelige. Lite å finne på. Heldigvis har jeg litt håndarbeid med meg og ipaden.
Faktisk så er både iphone, ipad og ipodden meg. Snakk om å være i teknologiens verden. Deiligt å sitte her å se film eller spille musikk.
Den dagen ipoden ryker sliter jeg. De har sluttet å produsere den typen mp3 spiller, og alle sangene er på den bærbare dataen som ikke lengre virker.
2 timer og 11 min, håper at han kommer litt før tiden.
Jeg vil hjem

Kontaktpersonen min var innom i døra for å høre hvordan jeg hadde det. Typisk at jeg hadde en nedtur akkurat da. Tørket tårene mine og vi fikk pratet. Så pyton å ikke kunne styre følelsene. Jeg må prøve å komme meg til legen å se om det går ann å forandre på medisinene, noe må gjøres.
Jeg trenger hjelp
For å få en stabil hverdag, en god livskvalitet må og trenger jeg hjelp.



Follow my blog with bloglovin