Ord som aldri kommer...vet ikke hva jeg skal si, selv om det er mye å nevne.
Akkurat nå er jeg tilbake der jeg startet for nesten 5 år siden.
Etter nesten 4 år med diagnosen Bipolar har jeg såvidt klart å venne meg til tanken på at det er en diagnose som vil være med meg hele livet, men at jeg kan jobbe hardt for å fungere som normalt viss jeg bare legger sjela i det.
Pugget nettsider og hørt andres erfaring med samme diagnose.
Medisiner, medisinkort i veska, samtaler, sykehus, tårer, fortvilelse....og nå sier samme fyren som gav meg diagnosen for ca 4 år siden at det ikke er helt sikkert at det er bipolar jeg har..
En annen forklaring ble nevnt...en ny versjon av en helt annen diagnose.
Den nye versjonen er så ille at jeg ikke klarer å snakke om den.
Bare tanken på den er nok til å ødelegge meg totalt.
Bipolar diagnosen kunne jeg leve med og snakke om.
Skulle det nå være at jeg blir diagnosert anderledes så har jeg mye å tape.
Ser at dette innlegget blir litt "hulter til bulter", men jeg vet bare ikke helt hva jeg skal si, hva jeg mener og hvor jeg står akkurat nå.
Prøver å ikke ta sorgene på forskudd, for ingenting er 100% sikkert enda.
Etter siste innlegg kunne det være greit å skrive et par ord for å avklare litt..selv om det blir litt rot
Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Follow my blog with bloglovin
