18 par med sko på 2 uker

Ferien er over

Det var litt rart å gå på jobb i dag tidlig, føler at ferien har gått så fort og med alt som har skjedd så har det vært en litt rar ferie.

Masse tanker og følelser etter terror angrepet i Oslo.
De første dagene gikk helt i surr, satt bare hjemme å kikket på tv.
Ubeskrivelige scener som ble filmet i Oslo og vanvittige historier ifra Utøya ble fortalt.
De var så horrible at enn skulle ønske at det ikke var sant, men dessverre,
dødstallene, historiene ifra de overlevende er ikke til å ta feil av.

Jeg synes synd på de som var på øya, de som befant seg i regjeringskvartalet da det smalt, men det er og synd på de pårørende, de som nå må leve videre uten sin datter eller sønn. Mange har mistet noen.
Selv mistet vi en god venn i ferien..han valgte å avslutte sitt eget liv.
Det ble et stort sjokk for vennegjengen hans.
Han var den som alltid spøkte og lo.
Den som alltid muntret oss andre opp, var han

Livet går videre for oss andre, men det føles rart.

Ferie dagene i Løten var himmelsk… sløve i sofaen å samle krefter igjen.
Lokke med seg kattene oppi sengen om natten.
Myke langhåret små puser som lagte go`lyder oppå dyna
Finnes det noe bedre??


Humøret mitt har vært på topp i ferien.
Jeg har rett og slett vært manisk i noen uker.
Resultatet av å være manisk er 18 par med nye sko på 2 uker.
Jeg som hadde skapet fullt ifra før.. alle de nye skoene står på gjesterommet i en haug.
Har rett og slett ikke plass til de enda. Gubben har lovet å bygge en skikkelig stor skohylle til meg… glede glede glede <3

Fikk ryddet godt opp i stua før vi skulle begynne på jobb igjen. Godt å få vekk rot og snu litt på sofaen. Ble en helt ny stue med en gang, frem med lysestaker og lys. Gjøre klar litt lys for mørke triste vinterkvelder. Setter veldig stor pris på å trekke for gardinene og dempe taklampen og bare tenne masse telys og kubbelys. Det skaper en så koselig atmosfære med en gang.
Varm kakao i koppen med litt krem på toppen.
Ser frem til høsten og vinteren. Sommeren i år er ikke noe å skryte over, det været vi har hatt kan knapt nok kalles sommer.
Regn regn regn og mer regn. Tror vi hadde 4 dager med fint vær på 3 uker. Krysser virkelig fingrene for at neste år blir bedre.

Kanskje jeg skal vurdere å ta en senere ferie å håpe at goværet kommer da


Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Hvor jeg var

i flere år har jeg hørt spørsmålet :
Hvor var du da Brå brakk staven?
og jeg har ikke peiling på hvor jeg var , heller ikke når det skjedde, men jeg vet hvor jeg var da bomben smalt i Oslo 22 juli 2011.
En dag som snudde opp ned på alt.

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at en person kan ha så mye hat i seg at han klarer å drepe så mange uskyldige.
Så mange foreldre har mistet sitt barn, besteforeldre har mistet et barnebarn andre har mistet en av sine foreldre..
Venner mistet venner.

Ingen kan noen gang sette seg inn i dramaet som foregikk på Utøya.
Skrekken og redslen som varte så alt for lenge og alle minnene som de overlevende må leve resten av livet med.
Mine problemer virker så små og som bagateller når jeg tenker på de som nå ligger på sykehuset og kjemper,
de som fortsatt er savnet.

Sommeren 2011 startet så flott, en uke i Danmark med shopping, bading, grilling og sol.
Den andre ukene ble litt verre.
Tirsdag reiste vi til Løten for å treffe igjen våres tidlige naboer.
Kjempe kjekt å se de igjen,
på onsdagen fikk vi en telefon om en venn hadde valgt å avslutte livet sitt.
Natt til torsdagen var vi utsatt for et jordskjelv, hele huset ristet og skremte oss.
Fredag var jeg i Karl Johans gate da det plutselig smalt.
Folk løp og det var kaos.

Så.... jeg vet ikke hvor jeg var da Oddvar Brå knakk staven, men jeg var på Karl Johans gate da det smalt 22 juli 2011..og det var et smell en aldri glemmer.
Alle lydene ifra ambulanser, politibiler og brannbiler og alarmer ifra bygg.



Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Endelig ferdig

Endelig…

4 sprukne blodårer, en knekt sprøytespiss og en tur ned på akutten for å få i venoflonen … endelig kan jeg smile og si at jeg er ferdig med sykehus besøkene for denne gang.
Forhåpentligvis for alltid, men det er noe enn aldri kan vite.


Hendene har hver sitt blåmerke etter blodårene som har sprukket. Armene verker etter all behandlingen de har fått. Saltvann, jern har blitt presset inn flere ganger for å få formen fin til sommeren.
Merkelig nok så føler jeg meg ikke så fin i form, er trøtt og sliten.
Satser på at det vil avta etter hvert. Har fått beskjed om at det kan gå litt tid før kroppen venner seg til jernet..


Karpselendoscopi skulle jeg og prøve meg på og det gikk nå ikke helt godt.
Fikk innkallelse i posten med ordre om å faste ifra klokka 14 dagen før jeg skulle inn.
Jeg gjorde som det stod og holdt meg fastene og møtte opp dagen etterpå rett før 10 for å svelge denne kapselen jeg hadde gruet meg så lenge til.
Dessverre så hadde jeg ikke fått alle papirene med innkallelsen, så det viktigste punktet jeg måtte gjøre før en slik undersøkelse viste jeg ikke om før jeg snakket med sykepleieren på avdelingen.

Jeg hadde time klokka 10, men pga problemer med utstyret så kom jeg ikke inn før nesten 11.
Hadde fastet siden 14 dagen før så det var en mega sulten Mopetti som møtte opp for å så få beskjed om at undersøkelsen ikke kunne utføres pga manglende informasjon, men den gode nyheten var jo at jeg kunne komme tilbake dagen etterpå.
Det ville jo si at det var 3 timer å leve livet på til en ny faste startet + jeg skulle drikke 2 liter med noe jeg kjøpte på apoteket.
Herregud jeg var så sulten og så måtte jeg rett på en ny faste kur.
Sykepleieren beklaget veldig at jeg ikke hadde fått med informasjons skriv. Hun virket så ydmyk der hun satt at jeg forsikret henne om at jeg ikke var sur og at det ikke var hennes feil.

Reiste innom jobb og fortalte at jeg måtte gjennomgå alt på ny og at jeg dessverre måtte reise hjem og bli borte en dag til.
Klemte i meg noe å spise og reiste hjem..svingte innom apoteket på veien for å kjøpe dette griseriet jeg skulle drikke.
Det å ikke spise noe er ikke problem, men å klemme nedpå 2 liter av noe som smaker dritt er verre.
Jeg ble kanon dårlig og ble liggende strekk ut.hele kvelden.
Miksturen klarte jeg ikke å få i meg, kun nok til å bli dårlig.
Svettet, kastet opp, hodepine og lå på sofaen hele dagen etterpå.

Det er synd at poliklinikkene kun er åpent på dagtid. Det vil jo si at enn plutselig får et stort fravær pga behandling som i utgangspunktet ikke tar lang tid, men om en rekner med kjøring frem og tilbake, venting på sykehuset, komplikasjoner med blodårene som fører til at tiden blir forlenget og om en eventuelt blir sendt videre på andre avdelinger..så går tiden fort og de to timene som jobben dekker er plutselig forsvunnet før halve behandlingen er gjort.

Jobben har ikke sagt noe ang mitt fravær og jeg har vært nøye med å dokumentere det meste jeg har vært nødt for å gjøre.
Det er for å ikke skape misstanke om unødvendig skulk.
Vil ikke at jobben skal tro at jeg skulker for å slippe å jobbe.

Nå som jeg kun har 2 dager igjen til ferie så vil jeg gjerne ta igjen alt jeg ikke har fått gjort de siste dagene jeg har vært borte.
Pulten var full av papirer jeg måtte gå igjennom.
Heldigvis var sjefen forståelsefull og lot meg sitte å jobbe med papirbunken slik at den forsvant før jeg gikk hjem.

Lørdag starter ferien og jeg er mega klar.
Danmark, Løten, Oslo skal besøkes.
Venner skal møtes og vi skal kose oss masse.
Grille, bade og sole oss






Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin