Besøk...wohoo så gøy

Jeg satt her å funderte over hva jeg skulle blogge om , da jeg plutselig så naboen sin hund på plenen.
Aww verdens skjønneste hund og døren stod åpen så det var bare å rope.
Jeg forstod jo at hun mest sansynlig hadde stukket av ifra hundegarden, men jeg har ikke kost med henne på over et år, så når jeg første fikk sjangsen så klart jeg ropte på henne.
Gikk 3 sek så var hun i fanget mitt.
Logret med halen og lagde goe klynkelyder.
Gubben fikk og ha henne på fanget og koset med henne.
Utrolig nydelig hund og så kosen at det nesten ikke lar seg beskrive.
Etter et par minutter så jeg eierene kom ut på terassen og begynnte å se etter voffen sin.
Måtte gi henne en goe klem og slippe henne ut på terassen sånn at hun kunne springe hjem igjen.
Døren stod åpen, men hun ville ikke forlate fanget våres.
Men siden det ikke er her hun bor og hun har eiere som bryr seg om henne så måtte vi jo rope over til eierene og si at hunden var her.
Vips så var hun tilbake til de og det var tomt her.
Men så godt det var å se henne igjen. Ha henne på fanget og kose med henne.
Savner det å passe på henne og broren som jeg gjorde før.
Men sånn er det når vi mennesker blir uvenner og kutter ut kontakten.
Det er mye det går utover..til og med kontakten med hundene blir borte.
Det sier seg selv
Nabo dama er ikke en person som glemmer og tilgir så jeg tror neppe at hun hadde vært interesert i å prøve å være å bli venner igjen.
Men jeg har iallefall fått kost med voffen hennes i dag .
For en god start på dagen :-)

Gubben har kveldskift denne uken og jeg er sykemeldt.
Hurra, enda en kveld alene hjemme.
Jeg får sette på en film når sola går ned.
Surfe på nettet og få tiden til å gå.
Kanskje en liten tur til de gamle for å se hva de driver på med.
Må nok og ha meg en hvil i løpet av dagen.
Formen er sløv for tiden.
I morgen venter nye resultat hos legen.
Krysser fingrer og tær.
Kanskje blodprosenten har gått opp???
Tvilsomt, det hadde vært rart med tanke på at jeg nå er veldig trøtt og sløv.


Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

LØVETANN BARN

Vi er nok ekstra gode venner pga våres fortid.. du skjønner vi er det som de kaller Løvetannbarn.
Løvetannbarn? Jeg spurte sa navnet litt spørrende og så kom det fram at det var resultat av en tøff barndom der og missbruk var inni bildet.
Voila så ble hundre ting rippet opp i. Følelsene tok kontroll og jeg følte kun for å finne senga.
Krype under en lun dyne og bare la gamle tanker svirre frem ifra gamle kroker.
Missbruk ja..
Hva er det som får folk til å begå slike handlinger?
Ser de ikke smerten og fortvilelsen til offrene sine?
Er det sulten på det bissare som tar helt over og blokkerer all sunn fornuft.

Da jeg ble missbrukt av en i familien første gangen så var jeg så liten at jeg igrunnen ikke husker så veldig mye, men noen "flash" har jeg ifra hendelsen.
Husker at jeg bad vedkommende opppå meg om å stoppe.
Ikke at det nyttet.
Jeg var en plass i mellom 7 og 8 da det stoppet og det falt meg aldri inn å gå til foreldrene mine å gi beskjed sånn at de kunne hjelpe meg.
Hvorfor klarte jeg ikke å gi beskjed?
Det er ting som irriterer meg den dag i dag, det at jeg ikke klarte å si stopp.

Heldigvis så forsvant den fyren fort ut av livet mitt, men skaden var allerede gjort.
Senere begynnte mann nummer to, om han ikke utførte noen seksuelle handlinger på meg, så vil jeg si at det å bli telefonterrorisert i et par år virkelig kan sette sine spor.
Jeg var pisseredd for å gå ut, redd for at fyren observerte meg ifra en plass der jeg ikke kunne se han.
Og igjen så klarte jeg ikke å gi beskjed.
Jeg lot en fyr ringe å plage meg ,true meg samtidig som jeg var redd og usikker.
Heldigvis så ble han tatt, han ringte til andre unger som turde å gi beskjed til foreldrene.
Så da ble det inn til politiavhør slik at fyren kunne bli stilt til ansvar.
Når du er ung og må inn til en fremmed politimann å snakke om over hundre telefonsamtaler som har blitt besvart av psyko mannen og samtalene alltid har vært seksuelle så kan jeg si at det ikke helt føltes greit.
Greit er nok et rart ord, men ord blir ofte fattige i sånne historier.
Sinnet dominerer så alt for mye offrene og familien rundt som er de uskyldige oppi dette.

Da jeg og oppi dette her traff på en mann som jeg forelsket meg i som heller ikke hjalp meg, men heller utnyttet meg og var dominerende , stygg, grusom i mot meg i noen år .
Da tror jeg virkelig at den siste byggesteinen ble lagt.
Et moment som var klar til å rase en dag...en stein for hver hendelse.

Og momentet raste virkelig i sammen en dag.
Flere piller, legetimer, kutt, risp, politi-innblandinger, psykologer,kurs, sykemeldinger..
ja nå føler jeg at jeg er på rett vei, men veien er lang og små ting fører enn fort tilbake i tid.
I en tid der alt ikke var fullt så bra som nå.


Løvetannbarn er et sosialfaglig populærbegrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.
For barn flest fører slike overgrep ofte til fysisk og psykisk uhelse og tunge sosiale problemer senere i livet, mens i underkant av hvert tredje barn med en umulig oppvekst klarer seg tilsynelatende relativt bra. Begrepet henspiller på løvetannens evne til å sprenge seg gjennom asfalt, og på andre måter overleve og blomstre tross tilsynelatende umulige vekstvilkår

Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Kjære venner og familie

Famile og venner dere er så utrolig snille og jeg setter så stor pris på dere alle
Dere er der i tykt og tynt..aldri skjeve blikk eller sure bemerkninger ifra dere.
Alle er der så støttende i ryggen når dagene blir litt tøffe.
Derfor blir jeg og så lei meg når jeg vet at dere leser bloggen min når jeg har skrevet et skikkelig negativt innlegg.
Men bloggen er meg..og jeg er litt opp og ned i humør og form. Jeg er bare nødt for å skrive om hvordan dagen faktisk har vært..noe annet ville vært feil mot først og fremst meg selv , men og i mot andre.
Løgn hjelper ingen..og i hvert fall ikke meg.

Snille vennene mine som sender meg sms og roper på meg når jeg logger meg på msn bare for å prate litt med meg. Sms med at de er glad i meg.
Det rører meg virkelig, men snille vennene mine jeg vil virkelig ikke uroe dere på noen som helst måte. Jeg er så utrolig glad for at dere er i livet mitt.
I dag er jeg deppa og jeg må nok bare legge kortene på bordet å si at jeg sliter utrolig.
Men har vært nede før og har kommet meg opp ..så akkurat disse 5 sekundene så ser jeg litt lyst på det.
Det jeg ikke blir klok på er om det var smart å kutte ut medisinene eller ei.
Fikk spørmål om det i kveld og nå sitter jeg litt her og lurer.
Tviler på at jeg noen gang kommer til å bli klok på medisinene..om formen ikke blir bedre så må jeg nok kanskje vurdere å begynne igjen. Et stort nederlag for meg om jeg blir nødt til å gjøre det jeg ikke vil..
Logget meg av ifra msn siden jeg ikke er så veldig sosial av meg.
Sorry folkens jeg kommer sterkere tilbake på msn når formen stiger igjen.

Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Sånn ca omtrent

Hun har det bra… veldig bra,
men noe mørkt og urolig venter på henne.
Det har hun ikke bestemt selv,
Men vet at det kommer etter en tid på topp.
Hun ble stresset i går og mistet kontroll.
Lange røde striper preger hennes arm i dag
Det var smerten hun måtte tåle
Før det blir mørkt igjen.

Hun er svak
Hun er syk
Vil helst sove og gjemme seg bort.
Låse døren og ikke slippe noen inn.
Gjemme seg under dyna
Men hun har det bra..
Veldig bra


Atter er en dag kommet og regnværet har preget store deler av mitt fokus.
Ingen ting er så koselig å sitte på jobb å høre på regndråpene som plasker ned.
Har litt bølgeblikk under vinduene sånn at det høres ekstra godt.
Plaske plaske og nynne på sangen : i`am singing in the rain
Jeg får en sånn uimotståelig trang mot å ta på støvler å springe ut å hoppe i sølepyttene.
Nei… jeg vil ikke kalle det fetisch, eller hvordan det nå skrives.
Jeg er simpelt hen bare glad i regnvær.
Kan det ha noe med at jeg er født i vannmannens tegn??

Hvorfor rispet jeg meg i går…
Må komme meg innpå det emnet og å ikke bare dra ut hele bloggen med regnvær.
Tror jeg ble litt stresset og fortvila i går og det kokte over til slutt.
Det var i grunnen bare helt dumt gjort,
Men akkurat der og da måtte jeg bare få løs litt frustrasjon,
Ikke det at jeg var sinna på noen.
Kun over situasjonen sånn som den er nå.

Trapper bør jeg unngå, støtter meg inntil vegg eller noe annet om jeg går et stykke og plutselig begynner å svimle. Kvalmen er ubehagelig. Den konstante trettheten er enda verre..føler meg ikke uthvilt noen gang. I morgen kan jeg sove lenge, men er nok like trøtt når jeg står opp.
Sørens form.

Lurer på om blodprosenten min er på rundt 7 nå.
Sist mnd var den 8.9 og den har minket med ca 1.4 prosent fra mnd til mnd noe som i grunnen vil si at rundt 12. mai kan jeg forvente meg en prosent på 7,5.
7,5x 7= 52,5
Nesten halvparten det… men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd, men må få lov til å si at jeg er dårlig og ønsker kun en forbedring.
Sikkert rart at jeg sier at jeg har det bra, men faktisk så har jeg det bra.
Prøver å fokusere på de positive tingene..og det hjelper.
Leste en fin blogg i går der vedkommende har ramset opp ord hun synes er positive.
Jeg satt å smilte etterpå… ble glad av å lese det.
Kan jo nevne noen ting her som gjør meg glad:

Happy word.

Venner, familie, blomster, shopping, camping, parfyme, musikk, søndagsjoggebukse, rosa, pepsi max, rullekebab, jul, påske, bryllups, fødsel, bursdag, fruktsalat.

Da jeg kom hjem ifra møtet i går kveld spiste jeg litt og tok tablettene mine.
Var et par timer for sinket med å ta de, men det går fint så lenge det ikke gjelder hver eneste kveld. For å få en god natts søvn så tok jeg og en Zopilkone.
Den hjelper meg å sove..lå en liten stund i senga og plutselig så gulpet jeg.
Lol akkurat som små unger..var en rap som kom med litt gulp samtidig.
Svelget det ned før jeg fikk registrert hva som kom… men ujs det kan jeg virkelig si.
Å gulpe opp en halv oppløst Zopiklone var grusomt. Hele munnen ble full av en ubeskrivelig ekkel metall smak. Jeg har hørt om de som har sagt at når de merker at metall smaken kommer i munnen da vet de at de snart sovner. De skulle bare prøvde å gulpe det opp.

Er det bare meg eller er det andre som funderer over hvorfor bankene stadig legger ned diverse tjeneste inni banken.
Jeg blir så forbanna.
Sparebank 1 på Gandal--- kanon grei å reise innom på veien til eller ifra jobb for å enten sjekke saldo, veksle penger eller spør om noe ang kontoen.
Nå er det kun boligsalg.
Sparebank 1 på Bryne… la ned kassen sin nå nylig. Nå går det ikke ann å gå inn å ta ut penger eller betale rekninger.
Er kun sånne fancy kontorer der enn kan få råd om enten lån eller fond eller eiendomskjøp.
Omg… fremtiden er lys når det gjelder bankene og deres tilbud til kundene.
Time sparebank på Bryne er en bank som går via generasjoner. Har foreldrene dine vært der og vært eksemplariske så er du hjertelig velkommen som ny kunde. Er du ukjent for banken så nja…
Det har jeg hørt ifra flere. Har selv aldri vært innom i den banken da det har vært uaktuelt å bytte bank


Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin