Det gikk bra :-)

Maks to timer med søvn i natt og så på møte som jeg hadde gruet meg til i nesten 3 uker.
Magen og nervene krøllet seg i det jeg svingte inn på parkeringsplassen og innså at det kun var en halvtime igjen før dialog møtet skulle begynne.
Skrev meg inn og lusket meg gjennom bygget for å komme til avdelingen min.
Kjente at det var godt å sette seg ned å få summet seg litt.
En stund siden sist jeg satt ved pulten min så det kjentes litt rart ut å sette seg ned igjen uten å skru på dataen.

Fikk snakket med lederen min og ei annen som skulle være med på møte noen minutter før folkene ifra nav og bedriftshelsetjenesten kom.
Godt å få hilse på hun som forklarte meg litt hva som var hensikten med møte og hvem som skulle komme og at det ikke ville bli noe de skulle presse meg til osv...

Den største frykten min har vært at de skulle presse meg til noe jeg selv ikke ønsker og ikke annet enn å gi etter for presset.
Det hadde hverken jeg eller jobben tjent på i lengden.
Det beste er å være ærlig å legge kortene på bordet.
Si hvordan det er.

Noen minutter senere kom det ei dame ifra nav og ei ifra bedriftshelsetjenesten og etter å ha hilset på hverandre satt vi i gang møte.
De spurte meg først om jeg hadde noe jeg ville si eller noe jeg tenkte på og jeg fikk sagt litt.
Fikk forklart at dette var et møte jeg hadde gruet meg til lenge og at jeg hadde fått hjelp av jæren dps på tirsdag for å klare å sortere tankene ang møte.
Den ene lederen på jæren dps skrev og ned masse stikkord til meg på et ark som jeg hadde med meg i veska om jeg skulle begynne å bli usikker.

Det ble sagt en hel del under møte og jeg skal ikke dra frem alt her.., men jeg hadde forventet litt på forhånd hva som ville bli sagt og når tingene ble nevnt så kunne jeg heldigvis svare for meg på en voksen måte og ikke skrike ut i panikk.

Tror selve møte varte i en halvtime og jeg ble en hel del klokere , men har fått noen nye spørsmål som nå fastlegen og nav må hjelpe meg med.
Det viktigste er at : DET GIKK BRA :-)

Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Ærlig

Armen verker… men jeg kan ikke klage.
Kun min egen feil.
Min svakhet førte til smerten som jeg må holde ut med.
Alle dager er ikke like og denne er en av de vanskelige.
Bite tennene å holde ut
Høres lett ut, men når enn er i en dårlig periode så kan jeg love deg at det å bite tennene i sammen ikke er lett.
Jeg har bitt så tennene nesten ramler ut., har i alle fall følt sånt ut.

Hva skal det bli av meg..hvor lenge orker jeg.
Føler meg til tide som en hund med rabbis, glefser og freser.
Ikke kan jeg ta kontakt med legen..alt de kommer til å si er: begynn å ta medisinene dine igjen, noe jeg nekter.
Medisinene har aldri funket og vil ikke hjelpe meg i en dårlig periode. Tvert i mot.

Legene er ikke kompetente nok til å hanskes med sine pasienter når de på over et år ikke kan lytte til det som pasienten sier.
Min overlege spurte meg flere ganger om jeg ville at han skulle ha kontakt med fastlegen min… hver gang svarte jeg ja pga det var noe som alle tre kunne tjene på i lengden. Fastlegen kunne da få en mulighet til å snakke med overlegen min å få svar på ting han eventuelt måtte lure på, men da overlegen spurte meg for 4 gangen om jeg ville at han skulle ta kontakt med fastlegen min sa jeg nei…what is the point??
Når en pasient svarer ja første gangen, ja andre gangen og ja tredje gangen uten at noe skjer..hvorfor ja fjerde gangen. Hva er så spesielt med det? Som om han kom til å ta kontakt..neppe.
Må få si at fastlegen har forsøkt et par ganger å komme i kontakt med overlegen, men til ingen nytte. Overlegen er enten på et annet legesenter eller på kurs.
Hvordan kan de da tilby meg den beste hjelpen?
Norge skryter på seg at de har et så godt helsetilbud..yeah right.
Begynn i det minste å lytt til pasientene. Ikke bare drukne de i piller for å sette de ut av spill sånn at vi ikke kan være en fare for andre.. ikke at jeg anser meg som farlig. Tvert i mot.



Som en prestekrage.

Blad etter blad
Ramler av
Noen blader igjen,
Men når det siste er borte
Er prestekragen ei mer

Kun minne vil eksistere
For den som møtte prestekragen.
Aldri mer vil den stå rak i ryggen
å lyse opp dagen for andre
Den er ei mer



Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin