Det er meg og ikke deg

For en tid siden satt jeg på kurs å hørte på en foreleser som fortalte om sine personlige opplevelse når det gjalt å leve med bipolar lidelse.
Etter noen år nå med diagnosen har jeg oppdaget at det stadig dukker opp nye ting og jeg blir kjent med meg selv på ny..både på godt og vondt.
Det som jeg reagerte på ang foreleseren var da hun fortalte litt om hvordan hun opplevde sine oppturer.
Hun fortalte at verden ble plutselig veldig treg og folk pratet sent.
Det har jeg aldri tenkt over, men nå i ettertid vet jeg at det og stemmer for min egen del. Når jeg har en skikkelig opptur så blir plutselig resten av omverden veldig treig og jeg kan fort bli irritert.
Folk snakker i "slow motion" og for meg kan det være en utfordring å føre en normal samtale.
Jeg kan fort bryte inn i en setning for å fullføre den med min egen versjon. Bytte tema før den andre parten er ferdig å snakke.
Den største utfordringen er å minne meg selv på at det faktisk ikke er de, men meg det er noe galt med.
Det er jeg som er "høy" og trenger å trappe ned et par hakk.

Med venner og kjente klarer jeg å styre meg, men min kjære har nok blitt utsatt for min irritasjon når jeg vil ha opp farten på hans prat.
Heldigvis er jeg ikke en farlig skummel person, bare litt utålmodig til tider.

Har sittet med et skjema nav trenger for å fullføre søknaden om arbeidsavklaringspenger og spørsmålene får meg til å virkelig riste på hode av hele systemet.
Hvorfor skal jeg melde meg arbeidsledig for å få penger mens jeg er sykemeldt.
Spørsmål om arbeid blir spørsmål jeg ikke helt forstår.
Min psykisk helse har ingenting med jobben å gjøre.
Det er ikke jobben sin feil at jeg er syk og når jeg er frisk har jeg ingen problem med å utføre mine arbeidsoppgaver.




Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Kos i stampen

Ingenting er så deiligt som å ligge på sofaen å høre på vinden ute.. regnet som plasker på vinduet.
Se på folk som passerer.
Noen på vei hjem , andre ute å lufter hunden sin.
Høsten er en utrolig flott tid på året.
Alle høstfargene.
Da jeg var yngre og bodde på gården var det stas å ta på seg regnklær og vandre opp i skogen. Traske i løvet og studere de nakne trestammene.
Savner de turene..tror jammen jeg må ta en tur snart.
Meg og naturen , bedre blir det nesten ikke.
Stille i skogen.
Nøttetrærne og steinhulen må alltid sjekkes når jeg er der.
Men som sagt så er det noen år siden sist.

Har vært en rolig dag.
Gubben ble oppringt av legen som ville ha meg ned for å gå igjennom blodprøvene som han hadde fått.
Jeg hadde allerede gått igjennom de prøvene med fastlegen så igrunnen var det en unødvendig time, men men sånn er det når legene ikke samarbeider.
Meg og gubben tok en liten hvil etterpå...den lille hvilen ble til nesten 3 timer.
Lol..det er grunnen til at jeg ikke sover nå.
Lys våken :-)
Fikk faktisk sove noen timer i natt uten å hoste.
Etter to doseringer med cosylan så var jeg totalt i snorkeland.
Forkjølelsen svinger opp og ned.
Nå i kveld har jeg sittet noen timer i badestampen til naboen.
Svettet litt og pustet inn masse varm damp som nok har løsnet opp både den ene og den andre basillen.
Håper at det holder seg like fint som det er nå.
Kanskje frisk i morgen??
Hadde jeg bodd på en litt usosial plass så ville jeg nok ha kjøpt en badestamp selv å satt på terassen.
Utrolig deiligt å hoppe oppi å bare slappe av i kropp å sjel.
Nå er jeg ikke så veldig galant når det kommer til å stige oppi stampen.
Må opp på en trappestige og så svinge ræva galant over kanten uten å ramle oppi hverken bakken eller stampen.
Hadde nok blitt 1 i stil om det hadde sittet et dommerpanel å studert Mops idet hun svinger ræva over kanten iført singlet og knall hvite legger og lår.
Singlet må til for å skjule mage,rumpe og lår :-))


Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin