onsdag 27. juli 2011

Hvor jeg var

i flere år har jeg hørt spørsmålet :
Hvor var du da Brå brakk staven?
og jeg har ikke peiling på hvor jeg var , heller ikke når det skjedde, men jeg vet hvor jeg var da bomben smalt i Oslo 22 juli 2011.
En dag som snudde opp ned på alt.

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at en person kan ha så mye hat i seg at han klarer å drepe så mange uskyldige.
Så mange foreldre har mistet sitt barn, besteforeldre har mistet et barnebarn andre har mistet en av sine foreldre..
Venner mistet venner.

Ingen kan noen gang sette seg inn i dramaet som foregikk på Utøya.
Skrekken og redslen som varte så alt for lenge og alle minnene som de overlevende må leve resten av livet med.
Mine problemer virker så små og som bagateller når jeg tenker på de som nå ligger på sykehuset og kjemper,
de som fortsatt er savnet.

Sommeren 2011 startet så flott, en uke i Danmark med shopping, bading, grilling og sol.
Den andre ukene ble litt verre.
Tirsdag reiste vi til Løten for å treffe igjen våres tidlige naboer.
Kjempe kjekt å se de igjen,
på onsdagen fikk vi en telefon om en venn hadde valgt å avslutte livet sitt.
Natt til torsdagen var vi utsatt for et jordskjelv, hele huset ristet og skremte oss.
Fredag var jeg i Karl Johans gate da det plutselig smalt.
Folk løp og det var kaos.

Så.... jeg vet ikke hvor jeg var da Oddvar Brå knakk staven, men jeg var på Karl Johans gate da det smalt 22 juli 2011..og det var et smell en aldri glemmer.
Alle lydene ifra ambulanser, politibiler og brannbiler og alarmer ifra bygg.



Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

mandag 18. juli 2011

Sommershopping 2011

Sommer og shopping er intet unntak.
Litt mørke bilder, men den skyldes dårlig kamera og lys...klokka var 00.30 så dagslyset er borte vekk :-)
Lykken var stor da jeg fant "the Kate " ring i Amsterdam.
Jeg har alltid likt forlovelse ringen Diana en gang hadde på sin fing som nå Kate har.
Swarovski fuktighetskrem med glitter i :-)
På iphonedeksel.no var jeg så heldig å finne deksel med masse bling bling på.
Rosa som er favorittfargen og det beste av alt skjermen blir godt beskyttet når den ligger i vesken.










Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

torsdag 7. juli 2011

Endelig ferdig

Endelig…

4 sprukne blodårer, en knekt sprøytespiss og en tur ned på akutten for å få i venoflonen … endelig kan jeg smile og si at jeg er ferdig med sykehus besøkene for denne gang.
Forhåpentligvis for alltid, men det er noe enn aldri kan vite.


Hendene har hver sitt blåmerke etter blodårene som har sprukket. Armene verker etter all behandlingen de har fått. Saltvann, jern har blitt presset inn flere ganger for å få formen fin til sommeren.
Merkelig nok så føler jeg meg ikke så fin i form, er trøtt og sliten.
Satser på at det vil avta etter hvert. Har fått beskjed om at det kan gå litt tid før kroppen venner seg til jernet..


Karpselendoscopi skulle jeg og prøve meg på og det gikk nå ikke helt godt.
Fikk innkallelse i posten med ordre om å faste ifra klokka 14 dagen før jeg skulle inn.
Jeg gjorde som det stod og holdt meg fastene og møtte opp dagen etterpå rett før 10 for å svelge denne kapselen jeg hadde gruet meg så lenge til.
Dessverre så hadde jeg ikke fått alle papirene med innkallelsen, så det viktigste punktet jeg måtte gjøre før en slik undersøkelse viste jeg ikke om før jeg snakket med sykepleieren på avdelingen.

Jeg hadde time klokka 10, men pga problemer med utstyret så kom jeg ikke inn før nesten 11.
Hadde fastet siden 14 dagen før så det var en mega sulten Mopetti som møtte opp for å så få beskjed om at undersøkelsen ikke kunne utføres pga manglende informasjon, men den gode nyheten var jo at jeg kunne komme tilbake dagen etterpå.
Det ville jo si at det var 3 timer å leve livet på til en ny faste startet + jeg skulle drikke 2 liter med noe jeg kjøpte på apoteket.
Herregud jeg var så sulten og så måtte jeg rett på en ny faste kur.
Sykepleieren beklaget veldig at jeg ikke hadde fått med informasjons skriv. Hun virket så ydmyk der hun satt at jeg forsikret henne om at jeg ikke var sur og at det ikke var hennes feil.

Reiste innom jobb og fortalte at jeg måtte gjennomgå alt på ny og at jeg dessverre måtte reise hjem og bli borte en dag til.
Klemte i meg noe å spise og reiste hjem..svingte innom apoteket på veien for å kjøpe dette griseriet jeg skulle drikke.
Det å ikke spise noe er ikke problem, men å klemme nedpå 2 liter av noe som smaker dritt er verre.
Jeg ble kanon dårlig og ble liggende strekk ut.hele kvelden.
Miksturen klarte jeg ikke å få i meg, kun nok til å bli dårlig.
Svettet, kastet opp, hodepine og lå på sofaen hele dagen etterpå.

Det er synd at poliklinikkene kun er åpent på dagtid. Det vil jo si at enn plutselig får et stort fravær pga behandling som i utgangspunktet ikke tar lang tid, men om en rekner med kjøring frem og tilbake, venting på sykehuset, komplikasjoner med blodårene som fører til at tiden blir forlenget og om en eventuelt blir sendt videre på andre avdelinger..så går tiden fort og de to timene som jobben dekker er plutselig forsvunnet før halve behandlingen er gjort.

Jobben har ikke sagt noe ang mitt fravær og jeg har vært nøye med å dokumentere det meste jeg har vært nødt for å gjøre.
Det er for å ikke skape misstanke om unødvendig skulk.
Vil ikke at jobben skal tro at jeg skulker for å slippe å jobbe.

Nå som jeg kun har 2 dager igjen til ferie så vil jeg gjerne ta igjen alt jeg ikke har fått gjort de siste dagene jeg har vært borte.
Pulten var full av papirer jeg måtte gå igjennom.
Heldigvis var sjefen forståelsefull og lot meg sitte å jobbe med papirbunken slik at den forsvant før jeg gikk hjem.

Lørdag starter ferien og jeg er mega klar.
Danmark, Løten, Oslo skal besøkes.
Venner skal møtes og vi skal kose oss masse.
Grille, bade og sole oss






Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

mandag 4. juli 2011

Snart ferie

Snart ferie...
Tiden kan ikke gå fort nok.
5 arbeidsdager igjen, 4 ganger på sykehuset så er det 3 uker med fri :-)
Ingen vekkeklokke skal ringe å vekke meg kvart på 7
Skal sove lenge, grille, bade, leve livet
og det beste av alt ..... jeg skal tilbringe ferien med mannen jeg elsker over alt på denne jord.
Kan det bli bedre?
Neppe...
Telle ned...5, 4 ,3, 2 ,1 and 0


Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

tirsdag 21. juni 2011

Chris medina


Sitter å hører på Chris Medina og blir nok en gang fascinert over hans utrolig flotte stemme og jeg blir rørt til tårer.
Den kjærligheten han viser oppi den tragiske hendelsen er ubeskrivelig.

For de som ikke kjenner til Chris Medina og hans historie så kan jeg si at det er en utrolig sterk historie om to unge mennesker og deres kjærlighet.

Chris Medina (født 1984) er en amerikansk sanger/artist fra Chicago, Illinois.
Medina var deltaker i programmet American Idol (sesong 10, 2011). Dagen etter, 25. februar 2011, ga Medina ut en singel med tittelen What Are Words. Sangen er inspirert av hans forlovede, Juliana Ramos, som fikk alvorlig hjerneskade etter en bilulykke 2. oktober 2009 og hans valg om å være der for henne etter ulykken. Sangen gjorde det sterkt i flere land .Chris Medinas American Idol-audition fant sted i Milwaukee 2. oktober 2010 (ett år etter forlovedens ulykke). På audition fremførte Medina sangen «Breakeven», orginalt fremført av The Script. .
Sangen «What Are Words» ble skrevet av Grammy-vinner Rodney Jerkins og norske Andre Lindal.


Heldigvis er Juliana bedre, men hun har en lang vei igjen om hun skal bli den hun var før ulykken. Nå er ikke jeg hennes lege og kan ikke si om hun noen gang vil bli den samme og hvilken fremtid hun kan forvente seg. Men utifra historien så kan enn jo se at hun har hatt stor fremgang.
Våkne opp ifra koma og se at mannen som fridde til henne fortsatt sitter der. Det er det respekt av

Nå skal jeg ikke kritisere alle andre menn, for det er mange andre som hadde gjort det samme, men det er og en del som hadde snudd ryggen til.

Historien får meg til å tenke litt på hva jeg hadde gjort om det samme hadde skjedd meg.
Hva om min kjære kom utfor en ulykke og ble hardt skadet.
Det måtte ha vært det aller verste som kunne ha skjedd meg.
Om min store kjærlighet ble liggende i koma og at det var en mulighet for at han aldri ville våkne igjen.

Hva ville jeg ha gjort?
Fått panikk?

Det er sånne ting enn ikke skal tenke på, men jeg klarer ikke helt å bli kvitt de tankene i dag.
For livet er så sårt og alt kan bli snudd opp ned på et sekund.
Hva om jeg kom ut for en ulykke.
Hva ville min kjære gjort?
Sviktet meg?
Sendt meg på et hjem og startet et nytt liv uten meg.

Ville jeg ha blitt liggende i en seng på et 6 manns rom å bare stirre i taket uten noen form for kontakt med omverdenen?

Vi som traff hverandre for 13 år siden og ble storm forelsket og har beholdt forelskelsen enda..ville en ulykke ha ødelagt hele kjærligheten?

Han har ikke sviktet meg nå..enda jeg har fått en psykisk lidelse.
Han har stått ved min side ifra det startet og har hele tiden lovet å ikke svikte meg.
Men om jeg skulle bli invalid er det en litt større utfordring kanskje??
Hva ville du ha gjort



Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin