søndag 31. januar 2010

Dagen idag

I dag er ingen god dag.
Humøret har vært så som så i hele dag.
Har klistret på mitt kunstige smil og fungert så langt.



Det eneste er å bare vente...vente å vente...håpe at det går snart går over.
Har vært ute å spist middag i dag,og det var ikke vellykket for min del.
Maten var bra,men alt for mye folk og jeg følte meg ikke vel i folkemengden.
På dårlige dager er det best å bare gjemme seg inne...men noen ganger kan det fungere greit å bevege seg litt utenfor og.
Oh dagene er så forskjellige og det er et mareritt å aldri vite hvordan neste dag kommer til å bli.
Noen ganger kan jeg sitte å fundere om jeg svarte feil da den ene behandleren min spurte meg om jeg ville prate om gamle ting jeg hadde opplevd.
Der og da sa jeg klart ifra at jeg følte meg så pass bra at det ikke ville ha noen betydning om jeg snakket om det.
Noen dager plager de gamle minnene meg...andre dager ikke.
Derfor syntes jeg det passet så godt med det lille bilde jeg har lagt til idag.
Jeg kjenner meg så godt igjen i det.
Alt for godt





Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!

Blogglisten

Bloggurat

lørdag 30. januar 2010

Endelig var helga kommet og planene er mange.
Forening,barnevakt ,mc donald, shopping.
Rydde hjem og vaske klær....er det noe rart at helga går fort.
Alt enn skal rekke over på kort tid.
Ser at snøen har begynnt å dale igjen.
Det gjør det bare ekstra koselig å sitte hjemme varmt og godt og kikke ut på snøen som daler.
Kveldens store spørsmål i dag blir hvilken film vi skal se.
Poppe popcorn og et glass pepsi max til :-)


Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!

Blogglisten

Bloggurat

fredag 29. januar 2010

Kan tro helbrede

Jeg vet hva du trenger!
Det var det ei som sa til meg nylig..og la ut om et møte som skulle være i pinsemenigheten.
Den kjente tv2 pastoren skulle komme å holde et foredrag eller hva de nå kaller sånne samlinger.
Uansett så mente hun at det ville hjelpe på meg.
Jeg må jo si at jeg ble sittende litt målløs og i grunnen ikke helt visste hva jeg skulle si.
Kan det virkelig være så enkelt? At enn sitter å lytter til hva en pastor har å si og etterpå er enn i toppform,frisk,helbredet…osv.
Jeg vil da ikke si at jeg har noen problemer i livet mitt som er til hinder i hverdagen.
Hadde det vært så enkelt at en pastor kunne ha helbredet oss, så hadde det nok ikke eksistert sykdommer i verden.
Da hadde jo alle oppsøkt en pastor.
Jeg kjenner flere som er kristne og har ingenting i mot dem.
De er som oss alle andre, bare de har sin tro. Det samme gjelder muslimer og jøder og andre trosretninger. De er kjekke personer
Jeg kan ikke si at jeg er personlig kristen, men er åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi kan forklare.
Om det vil si at det er en Gud der…det vet jeg ikke.
Og jeg må nok si at jeg tviler sterkt.
Jeg er ikke ute etter å rakke ned på de som er kristne..all ære til de for den troen de har, men jeg må få spørre om følgende:
Hvordan kan Gud sitte å se på tragedien i Haiti
Hvordan kan Gud sitte å se på at menneskehandel skjer hver dag
Hvordan kan Gud godta at det er voldtekter og drap daglig i verden
Hvordan kan Gud sitte å se på at pedofili skjer
Jeg tenker på unger som blir kidnappet hver dag
Hvordan kan Gud godta det?
Da kommer jo mitt spørsmål…når Gud kan se og godta disse tingene,hvorfor skal han hjelpe meg? Jeg har jo bare bipolare som er en dråpe i havet i forhold til alle andre verdens problemer..
Glemte jeg å nevne at jorden skal gå under i 2012? Jepp den skal visst det i følge en rekke personer som mener at de har greie på ting.
Ikke vet jeg hva som skjer i 2012..jeg får bare vente å se.

Av og til skulle livet hatt en fasit…

Blogglisten

Bloggurat

torsdag 28. januar 2010

Gammelt innlegg

I dag holder jeg meg i stolen..
Hjemme med spysyken, ikke så veldig delikat,men heldigvis er formen mye bedre og jeg kan gå på jobb i morgen.
Kom over noe jeg skrev i fjor.Jeg ble innvitert ut på en dårlig dag og tvang meg til å gå selv om jeg ikke ville. Dagen etterpå hadde jeg dårlig samvittighet pga jeg gikk tidlig og skrev en liten forklaring/unnskyldning til henne.
Personen jeg skrev det til ble ikke glad en gang..hun ble podde sur og jeg måtte bruke tid på å få henne i godt humør.
Det burde igrunnen vært unødvendig,men personen er selv-opptatt og tenker kun på seg selv i enkelte situasjoner.
Dette skrev jeg :

Min snille søte xxxx..
Jeg ville kose meg i kveld..gjorde alt jeg kunne,men fikk det ikke til.
Hver eneste celle i kroppen ville hjem ifra jeg gikk ut ytterdøren hjemme.
Hadde hundre unnskyldninger som jeg ville ta i bruk for å slippe å reise ut idag,men tenkte at det sikkert kom til å bli bra når jeg første kom meg ut.
Det var så kjekt å få møte et par av dine venner idag...og det var ikke noe galt med de.
Bare jeg som ikke helt har dagen og helst ville være hjemme...gjemme meg under dyna og la dagen fly forbi.
Klarte ikke å senke skuldrene...klarte ikke å slappe av..klarte ikke å være meg.
Et kunstig smil av og til...en latter som ble tvunget frem..
Nei kjære xxxx..da var det best at jeg tok tidlig kveld og ikke ødela resten av kvelden din.
Men takk for at du lot meg få lov til å bli med.
Glad for at du lokker meg med ...selv om det ikke alltid funker.

Nå er det bare å trekke litt på smilebåndet og le av det hele.
Men det er rart hvordan enkelte reagerer.
De fleste ville blitt glad for en beklagelse og gått videre.
Jeg og xxxx hadde kontakt noen mnd etter den kvelden,men vi fant ut at vi var alt for forskjellige.
Jeg ville ut i arbeidslivet igjen og gå videre med livet mitt.
Det er jeg glad for.
Jobb gjør at enn opplever noe i løpet av dagen..isteden for det som skjer på dataen og tv.

Nei jeg får skru av dataen litt ;-P komme meg igang med noe husarbeid siden formen har blitt bedre nå.
Føles deiligt

Blogglisten

Bloggurat

onsdag 27. januar 2010

Hvordan er det å leve med en som har bipolare

Hvordan er det å leve med en som har bipolare.

Det spør jeg meg ofte om..
Jeg kan tenke meg at det må være utrolig tøft for partnerne.
De står liksom litt fortvilet på sidelinjen og har ikke så veldig mye de kan gjøre.
Jeg har hørt om et par som har gått ifra hverandre pga den ene i forholdet har bipolare og det blir for mye for den andre.
Min bedre halvdel har gjennomgått like mye som meg de siste årene.
Han fant meg de gangene jeg prøve å ta livet av meg.
Han har vært vitne til at jeg har skadet meg selv flere ganger.
Han har vært redd for meg..
Redd når jeg ikke har kommet hjem
Redd når jeg ikke har svart på telefonen
Redd når jeg kommer med noen fremtidsplaner som er helt på tryne
Redd når jeg har satt meg i bilen og bare stukket av
Redd for meg 100 % av tiden jeg har vært veldig deprimert
Han har og vært en støtte for meg.
Ringt leger de dager jeg ikke har orket selv
Vært med til legene
Tatt ansvar de dagene legene ikke har gitt meg den beste behandlingen
Sittet å snakket med meg
Lyttet til meg
Jeg er utrolig glad for å han i livet mitt, men samtidig lei meg for all den smerten jeg påfører han.
Tror han har vokst like mye som meg disse siste to årene.
Det har vært en lang og tøff kamp,
Men sammen er vi sterke

Blogglisten

tirsdag 26. januar 2010

dill og dall 26 januar

Folk som er psykisk syke blir som regel alltid satt i samme ”bås” av folk som er uvitende.
Jeg er glad for at det er i ferd med å forandre seg.
Er glad for at det har blitt så mye mer åpenhet ang psykisk syke slik at folk kan lære mer.
Selv lærer jeg litt hver dag.
Tror folk er raske til å dømme pga det ikke er en sykdom som enn kan se med det blotte øyet sånn som en som har brukket en fot.
Kun de som kjenner meg best kan se når jeg har en dårlig dag.
Mine kjenne tegn er at jeg blir rolig og innesluttet..svarer med korte ord og setninger. Ikke skummelt en plass
Det er mange farlige psykisk syke, men personlig så er ikke jeg blant dem.
Jeg utgjør ingen fare for andre…kun for meg selv til tider.
Før ble de plassert bort, gitt elektrosjokk, sterke medikamenter og i verste tilfelle logotomerte.
Siste punktet utføres ikke lengre….heldigvis.
Ikke så veldig mange mnd siden jeg leste om et par med bipolare lidelse som har gjennom gått flere behandlinger med elektrosjokk..så det er enda en behandling de bruker.
Jeg kjenner ei som har prøvd uten at hun har oppnådd et resultat som er akseptabelt.
Heldigvis ser mine tabletter ut til å fungere ganske greit, men det er snakk om at jeg skal få en tillegg medisin i neste mnd..bare for å se om det kan dempe den siste svingningen.
Humøret er bra, men kan svinge noe som gjør at tanken om å skade seg kommer, hodepinen dukker opp og skuldrene verker.
Rart hvordan bare tankegangen kan påvirke resten av kroppen.
Jeg er med i en hemmelig gruppe på facebook som ei amerikansk dame har startet opp for oss som har og fortsatt driver med selvskading.
The safe place for cutters..
Jeg har holdt meg skadefri i 2 mnd nå og tar en dag om gangen
Er mange som deler sine erfaringer der og mange ganger kan enn bli helt matt over å lese hvordan andre hard et og hvordan de mange ganger må kjempe med helsevesenet for å få hjelp.
Da er jeg veldig glad og takknemelig for at jeg bor så sentralt og har fått en fantastisk hjelp ifra mange.
På det meste gikk jeg til 5 behandlere .(leger,akutt teamet, overlege, hjelp 24,psykologspesialist) Det var litt å holde styr på når jeg ikke alltid klarte å holde styr på meg selv..lol
Nå har det roet seg ned til 2 + 2 til…men kan si at de to siste er i sammen.
Fantastisk støttegruppe som jæren dps har satt i sammen.
Overlegen sørger for at jeg får tatt blodprøver stadig vekk og sjekker dopet mitt…huff jeg har en stygg uvane med å kalle medisinene for dop.
Lykke-dopet
Jeg som var så negativ til medisiner i starten…nå har det blitt et par små piller jeg må ta hver dag, men jeg ser at de fungerer så de skal jeg ta med glede.
Jeg har kuttet ut medisinen en gang og det fungerte dårlig.
Nå velger jeg å hoppe over kvelds dosen viss jeg skal på fest eller viss jeg vet at jeg har lyst på en boks eller to med cider.
Jeg lever livet som en helt normal dame på min alder.
Forskjellen er bare humørsvigningene og ulempene de fører med seg

Blogglisten

søndag 24. januar 2010

liten kamp

Enkelte dager er ikke like greie.
Da er det ikke trygt å være hjemme alene.
Det blir liksom bare litt for skummelt.
Greit å ha trygghet ved siden av seg.
I dag er nok en av de dagene..
Tusen tanker herjer
akkurat som en høst storm.
Så alt for lett å finne noe skarp og bare rispe seg for å avlede oppmerksomheten.
Men jeg skal stå på
Lar meg ikke knekke...
Snart kommer hodeverken snikende og det blir mest kritisk, men jeg skal klare det.For jeg er sterk og vil aldri mer rispe eller kutte meg.



Blogglisten

torsdag 21. januar 2010

Telefon terror

Telefonen ringer

Sakte løftes røret av..et svakt hallo sies

Kjenner kropper stivner da den hese mørke stemmen gir seg til kjenne

Det er han

Han igjen

Nå igjen

Bønnen om fred nyttet ikke

Trulsen om anmeldelse virket ikke

Så liten og svak

Tørr ikke så ifra til de voksne

Lar han styre på

Svarer det han vil vite

Da blir det fred

Til neste gang



Fant igjen dette lille diktet jeg skrev for noen år siden.
Heldigvis har jeg fått fred nå..personen ble tatt av politiet og jeg var i avhør og gav min forklaring slik at personen kunne bli dømt.
Skjønner ikke hva som får voksne menn til å ringe og terrorisere unger.
Jeg var ca 15 år da det startet og rundt 18 da det ble slutt.
Men enda henger det i ,…er små nervøs for å ta telefonen……
Er det ukjent nummer så svarer jeg sjelden,selv om jeg har annet nummer nå så er jeg redd for å høre stemmen hans igjen.

Det aller verste var at personen bare bodde ca 2 mil unna og det var ingen problem for han å finne meg på gata. Telefonnummeret han ringte stod i telefonkatalogen i sammen med adressen.

Fant han meg? Så han meg?

De spørsmålene vil jeg nok aldri få svar på….men jeg undrer og undrer.

Lever han i dag og hvis han gjør..hvor er han?

Går jeg forbi han i gata?

Plager han andre nå ?

Blogglisten

Søvn

Så satt jeg her og kikket.
Klokken har passert 01.
Prøvde å sove,men kroppen er urolig og tankene bare svirrer.
Det beste var bare å stå opp isteden for å ligge å vri seg.
Søvn er oppskrytt,men nødvendig
Jeg startet på 10mg tolvon og fikk beskjed om nå skulle jeg få sove godt og lenge.
Ikke sovnet jeg,men endte opp med en kanon bakrus dagen etterpå.
Nå er jeg oppe i 60 mg tolvon og 7,5mg med Zopiklone.
Selv det klarer ikke å roe meg ned når jeg er urolig og roter meg inn i tankekaoset.
Før jul ble jeg forbanna på alt som het sovemedisin...mente at det bare var piss som apotek tok seg godt betalt for.
Klarte å overtale gubben til å prøve noe av sovemedisinen min...han fikk ca halv dose av det jeg tar....og sov til halv 3 på dagen.
Våknet ganske så sjokka av at klokka var så mye og satt i en bakrus resten av dagen.
Så da kan jeg ikke klage på sovedopet allikevel..det er bare jeg som ikke klarer å sovne på det.
Hm....5 timer og 30 min igjen til jeg skal stå opp.
Jaja..det skal nok gå bra

Blogglisten

tirsdag 19. januar 2010

Blogglisten

Sanasol og drømmefangeren

Host og nys klinger i mine ører hvor enn jeg beveger meg for tiden.
Folk er forkjølet og jeg har bestemt meg for å holde meg snue fri resten av vinter sesongen.
Så derfor står det nå en flaske sanasol på kjøkkenbenken. Den skal holde basseluskene unna :-)
Har lurt lenge på hvorfor Drømmefangeren er så rolig...i går kom meldingen om at hun var på lukket avdeling.
Tenker på henne og skulle så gjerne ha gjort noe for at hun skulle fått det bedre,men vet at hun er på rett plass der det er mange som kan hjelpe henne.
I miss you so much Drømmefanger og jeg gleder meg utrolig til du kommer ut i bedre form.
I mellomtiden sender jeg deg verdens største og beste klem

I dag er det akkurat en mnd til jeg skal til legen igjen.
Er veldig spent på hva blodprøvene vil si..spesielt hvor mye blodprosenten er på.
Da jeg var på sykehuset og fikk blodoverføring var den 7.9 .....i starten av januar var den 12.4
Krysser fingrene for at den holder seg stabil.

Blogglisten

mandag 18. januar 2010

Ting man bare ikke sier

Ting enn ikke bør si til en lege..

1. Jeg har valgt ut hvilken gravstein jeg skal ha.
Den fører til en heftig diskusjon der andre leger blir innblandet.
2. Du trenger ikke å gi meg en ny legetime for jeg har ikke tenkt å leve ut uka.
Omg...overlege og alt ble dratt inn på kontoret.Og jeg ble innlagt i 2 timer ..til jeg stakk av.

men til syvende og sist så er det jo godt at de reagerer og tar pasientene på alvor.
Ei venninne av meg ba legen om å hente et balltre for å så slå henne ihel med det.....det var nok heller ikke så veldig populært i legens øyner.
Men litt galgen humor må enn ha...og det må være lov å lene seg tilbake og flire litt selv om jeg vet veldig godt hvor langt nede jeg var da jeg klarte å komme med mine uttalelser.
Skal ikke gjøre narr av meg selv...men prøve å le litt og håpe at det ikke skjer igjen.

søndag 17. januar 2010

Oppmerksomhet

Da var bloggen min kunngjort og jeg tenker om noen tror jeg er ute etter oppmerksomhet.
Svaret er krystallklart NEI,
Det er hverken et rop om hjelp eller oppmerksomhet.
Jeg vil at folk skal se min "hverdag".
I dårlige periode der jeg trekker meg litt unna har jeg opplevd å få
spørsmål om hvorfor jeg er sur.
Det er så lett å bli oppfattet feil.
Svarer som regel nei..er trøtt eller har hodepine.
Jeg klarer ikke så gi beskjed om at: dagen i dag er tøff og at jeg da pleier å bli rolig.
Personlig har jeg blitt flinkere til å snakke om psykisk helse, men av enn eller annen merkelig grunn så klarer jeg fortsatt ikke å si ifra når jeg stuper nedover.
Der har bloggen hjulpet meg.
Den lar meg skrive ned alt jeg vil. Det er så mye lettere å skrive tingene ned enn å si det høyt.
Har blogget i snart 2 år og mye har blitt skrevet ned...både godt og vondt.
Det gode skal enn kose seg med og det vonde skal enn lære av.
Så det er ikke jeg som vil ha oppmerksomhet...jeg vil at Bipolare skal gå ifra skam til akseptert.

Hvorfor skal jeg skamme meg?
Jeg har ikke bedt om å bli syk.

En venninne av meg skrev det , og det er så sant som det kan bli.
Ei annen venninne av meg fikk beskjed av sin lege at hun hadde nok pådratt seg bipolare pga hun var et år i Australia og at det nok ble for mye inntrykk for henne...øh bullshitt vil jeg si.
Kan flere år med vold,missbruk,mobbing ha resultert i at jeg fikk bipolare?
Hvem vet?
Jeg vil og bare si helt på slutten at min kjære mann og mine foreldre er helt uskyldige i tingene jeg har opplevd. Foreldrene mine har ikke missbrukt meg...heller ikke brukt vold.
Gammel bagasje jeg har.

lørdag 16. januar 2010

Totalt ro

Ute herjer vinden..
Inne er det ro
Varm kakao med krem og en go`stol å synke dypt nedi e tingen.
Skuldrene er senket og sjelen har ro.
Finnes det noe bedre?
Ikke som jeg vet.
Det er så fort å glemme småting i hverdagen som enn virkelig kan sette pris på.
Så når roen har senket seg er det tid for å tenke litt over de positive tingene som enn mange ganger glemmer.
Er nesten som jeg skal synge sangen ro ro til fiskeskjær...men dropper den :-)

fredag 15. januar 2010

Livets valg

Selv om enn er syk, så har enn valg.
Det kan bare være litt vanskeligere å gjøre de rette valgene på enn vanskelig dag.
Men det gjelder nok alle.
Så hva gjør meg så spesielt syk.
Humøret svinger opp og ned, akkurat som en berg og dalbane.
Heldigvis er jeg flink til å kliste på meg et smil og late som ingenting.
Jeg er flink.....veldig flink.
Ingen skal se meg svak.
Den personen finnes ikke lengre.
Den nye meg er sterk og klar for en kamp om det skulle bli nødvendig.
Om noen skulle mene at denne bloggen bare dreier seg om bipolare så har de helt rett.
Dette er ikke en dagbok der jeg blogger om sexlivet mitt..heller ikke om venner og mann.
Jeg blogger om mitt liv som psykisk syk.
Så jeg kan gå tilbake senere og lære av mine feil.
Lese om hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har det nå.
Jeg har valgt at dette skal være min lille bipolare blogg.
Det er et valg.....livets valg og dagens valg :-)

torsdag 14. januar 2010

Poetisk hjørne dag

Jeg står der å smiler ,
er med i samtalen.
Inni meg raser tusen tanker og jeg vil springe derifra.
Staheten i meg lar meg stå der.
Lar meg lide
Lar meg kjempe
Lar meg ikke gi opp
Jeg er verd noe
Jeg er ikke verd noe
Dette går bra
Dette skal gå bra
Pust pust og la pulsen senke seg igjen.

Det renner en ensom tåre
nedover mitt kinn,,
den minner meg om mitt ensome sinn

onsdag 13. januar 2010

Ta hver dag som en gave

Livet er sårt og fullt av humper og hinder.
Selv om vi møter hinder langs veien...så finner vi en vei ut av det.
Motstand gjør enn sterkere er det noe som heter og jeg må si meg ganske så enig.
Etter noen år med psykisk lidelse med masse ned turer så kan jeg i dag si at jeg er sterk til sinns..men svak
Veldig svak
I morgen kan det være en nedtur med hinder som gjør det vanskelig å se frem.
Livet som en bipolare person kan være tøfft og sårbart.
Mange tårer er fellt og flere skal det nok bli..
Kjære hjernen min..ikke la meg noen gang ramle så langt ned på bunn igjen som jeg har vært tidligere.
Jeg vil leve og jeg vil ta hver dag som en gave.
Det fortjener livet og jeg