forbanna tap

Akkurat nå har jeg bare lyst å lukke øynene å la tårene trille fritt,
men jeg kan ikke.
Jeg har slitt og stått på for å komme så langt som jeg har kommet nå at jeg kan ikke la meg knekke igjen.
Jeg er bare nødt for å være sterk. Være positiv i en vanskelig situasjon og tenke at det faktisk er folk som har det verre enn meg.
Det er folk som faktisk ikke husker noe.

Legen kunne ikke gi meg så veldig mye svar idag.
Blodprøvene var fine.
Ingen infeksjon i kroppen som tuller med hode.
Stress, psykisk, infeksjon var noen av tingene han ramset opp på onsdag som kunne være en mulig årsak.
Psykisk kan det ikke være siden jeg har vært i storform lenge.
Og infeksjonen ble avvist av blodprøve idag.
Men en klok liten sjel hvisket meg i øret idag at kanskje dette er en reaksjon etter mange kamper i bipolarens nedturer.
Nå som jeg er bedre og kroppen slapper av så kommer dette kanskje som en reaksjon...nærmere enn pest og plage.

Prøve å analysere alt jeg husker.
Mat jeg har spist.
Turer jeg har gått.
Søvn blir gransket... tenke tenke over når jeg sov godt, når sov jeg dårlig, når fikk jeg ikke sove før etter midnatt, når lå jeg våken hele natten, når sov jeg hele natten..
Tusen spørsmål og ingen svar som er gode nok.
For et skikkelig svar vil jeg gjerne ha.

Vente på å få komme inn på sykehuset å få sjekket hjernen.
Om jeg har klaustrofobi??
Det vet jeg jo ikke...husker ikke..
Hvordan kan jeg gi legen et normalt svar som kanskje er viktig i en slik situasjon.
Ligge i en trommel som er trang og bråker...det burde igrunnen ikke være noe problem så lenge jeg får ta med musikk.

Hode verker, nakken er stiv.
Men...det er folk som desverre har det verre enn meg.
Sier ikke desverre for at jeg vil være den som har det verst, men for at jeg ønsker at alle skal ha det bra.
Vi lever i 2011 og har all verdens maskiner og vitenskapen er kommet så langt at vi faktisk burde kunne lene oss godt tilbake å nyte livet fullt ut.

Jeg skal på jobb på mandag og gleder meg til å komme meg ut å få noe annet å tenke på. Få det travelt med andre ting enn meg selv.
Men jeg er forbanna, frustrert, vims og mega rar i topplokket akkurat nå.
Nå som alt gikk så fint og jeg så på fremtiden som en positiv ting så skal dette tullet komme å ødelegge alt..men jeg lar meg ikke knekke så lett.

Jysk har flyttet for et år siden...notert og vil bli husket nå.
Vennepar har flyttet hit og dit...notert og vil bli husket nå.
Vennepar har gått ifra hverandre...notert og vil bli husket nå.
Kompis har skiftet jobb for noen år siden...notert og vil bli husket nå.


Hva kan være positivt med å glemme...
*nye klær i skapet..som blir oppdaget på ny
*ny parfyme på badet..wiii min favoritt jo
*filmer...oh ja filmer blir nå tatt frem og sett på ny og blir nå husket
*nyopppusset kontor på jobb...pusset opp for lenge siden, jeg får nyte det på ny.





Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Ord blir så små

Eg huske deg kanskje ikke,
men ikke snu deg å gå.
Eg trur deg kanskje ikke,
men ikke press meg te å forstå.
Tanker presser på
og jeg prøve å forstå
hvordan ting kan forsvinne
i fra mitt daglige minne.

Snart 1,5 døgn er gått siden verden ble snudd opp ned.
Hukommelsen sviktet og jeg husker ikke lengre alt.
Folk er glemt
Hendelser er glemt.
Nye ting rundt meg som jeg ikke husker igjen.
Håret er kortere enn hva jeg kan huske.
Nye klær i skapet.
Venner har flyttet, venner har gått ifra hverandre, venner har opplevd ting med meg , og jeg husker ikke lengre alt.

Dataen har ikke blitt rørt og jeg har ikke hatt behov for å spre mine ord,
men føler at om jeg ikke deler hva som skjer så vil andre få feil oppfatning av meg.

Beklager om jeg ikke husker deg..om jeg ikke husker det du forteller meg.
Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg.
Så fort jeg får hukommelsen tilbake så skal du se at jeg den gode gamle som jeg alltid har vært.

Takk skatten min for at du nå er ved min side og støtter meg når jeg trenger deg mest.

Alt jeg skriver nå blir et rot, men det står i stil til hjernen min akkurat nå..
Alt er bare et stort rot

Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Magisk fjernkontroll

Hva ville du ha gjort om livet var med en fjernkontroll?
Trykket på pause?
Spolt tilbake og gjort om på tidligere opplevelser i livet?

Desverre så er nok ikke vi så heldige at vi får utdelt en fjernkontroll ved fødselen. Vi må rett og slett bare leve med de valgene vi gjør her i livet.
Godta det som har skjedd og prøve å leve med det og bearbeide hendelser vi ikke helt klarer å godta.

Må stoppe opp å fundere litt selv over hva jeg hadde gjort.
Kanskje spolt tilbake og slettet et par ting, forandret på ting jeg har gjort og sagt. Kunne jeg ha forhindret noe ved å spole tiden tilbake?
Kanskje jeg kunne ha sprunget full fart ut i senga og trykket på pause...ligget der å bare latt livet passere stille og fredfullt....men hvem skulle da ha trykket på play igjen?
Hadde jeg turd å bruke "off" knappen?
Er livet så grusomt at jeg ville ha trykket det av?
Neppe......det er nok en mening med mitt liv som med alle andres..bare jeg ikke helt klarer å se den meningen enda.

Rart å tenke over at enn kanskje kunne ha reddet liv ved å spole tiden tilbake...
Jeg kunne ha vunnet i lotto flere ganger ved å bare spole tiden tilbake noen timer på en lørdag eller en onsdag.

Det som jeg nok funderer mest over er om jeg kunne ha spolt tiden tilbake og forhindret at jeg ble syk.
Selv om jeg er symptomfri nå..er det en diagnose som vil følge meg resten av livet.
Noe som er rart å tenke på..
Om noen tiår når min nåværende fastlege er pensjonert og jeg sitter hos en ny fastlege som kanskje er i begynnelsen av 30 årene, vil han da dra frem min bipolar lidelse?
Når jeg en gang ligger i sengen på gamlehjemmet og vakthavende lege blir tilkalt pga jeg trenger noe for den venstre hofta...vil han dra frem min bipolar lidelse?

En hjerne, milliarder av tanker og ingen tar de ifra meg :-)




Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Handlegalskap

Endelig fredag og etter en lang hektisk dag på jobb,
er det full fart hjemover.
Glemte selvfølgelig å handle i går så må innom butikken en snar tur.
Jammen sa jeg snartur innom butikken.
Kaos ifra parkeringsplassen og i hele butikken.




Da jeg endelig hadde klart å finne meg en parkeringsplass og skvisa meg ut av bilen på en merkelig måte var jeg klar får å gå inn i maurtua for å prøve å sikre meg en tralle.

Alle i nærmiljøet har tatt turen for å handle på akkurat samme tidspunktet når jeg har tenkt å handle siste rest til helga.




Etter en lang dag på jobb med mye springing kjenner jeg at jeg er kjempesulten og har faktisk lyst på det aller meste i butikken, men etter å ha bestemt meg for å lage en kyllingsalat begynner jakten på ingrediensene…

Folk over alt..mellom reolene, i midtgangen, før kassene, etter kassene ja til og med på utsiden er det et hav av mennesker som står å skravler i sammen og etter hvert kaster sigarettene ifra seg før de går til bilene. Ungdommer står å henger på gjerde med hver sin urge flaske og studerer folkelivet /kaoset på butikken.
Inni butikken svever jeg fortsatt på jakt etter noe å tygge på.
Prøver å komme meg inn mellom grønnsakene, men der er det to fisefine fruer som har møtt hverandre igjen etter ca 2 dager uten å ha sett hverandre.
De har selvfølgelig masse å prate om å enser ikke andre som prøver å komme forbi.
Det er ikke mulig å passere pga de har plassert handlevognene så teit at de sperrer helle gangen mellom grønnsaksreolene.




Svetten begynner å komme..tydelig stresset.

Men etter å ha demonstrert litt å sukket høyt klarte nå den ene fruen å flytte vogna si i mens hun sendte meg et surt blikk.
Er sikker på at det blikket jeg sendte tilbake var enda surere enn hennes.
Endelig var det kommet en rød paprika i vogna mi.
Lykken er nesten fullkommen… en rød paprika etter litt kav og slit.
Isbergsalaten er neste på listen og den ramler og oppi vogna med et smil.
LOL… nei isbergsalater kan ikke smile, var nok jeg som smilte fornøyd.
Beveger meg mot kjøttdisken og får en følelse av at noe har skjedd.
En svær folkemengde står nemmelig totalt stille å bare kikker fremover.

Hm..merkelig

Men da jeg kommer meg bort så ser jeg at det er de pene fruer som nok en gang har okkupert butikken og denne gangen kjøttdisken.
Alt skal studeres og alt skal tas ut å leses på.
Pølsepakker blir ivrig studert for innhold, svinekjøtt blir granskes som om det inneholdt gift, baconet blir diskutert med nabofruen i køen..er alltid viktig å få andre sine kommentarer og synspunkter.
Ei må skifte briller for å se bedre på etikettene… og ja midt i det kaoset, bare helt bakerst i køen står jeg.

Fortsatt med en rød paprika og isbergsalat i vogna.

Klarer å klamre meg frem til å akkurat få tak en pakke med kylling.
Tydelig ingen som skulle ha melk så det å få tak i en pakke med rømme var null problem.
Det var bare å bevege seg mot kassen…og der startet køen.
Tull med betalingsterminalene som gjorde at det tok lengre tid.
Det gav meg jo i grunnen bare ende meg tid til å handle. Butikkene er så flinke å legge ut produkter ved siden av kassene som virkelig frister en sulten person på vei hjem.

Chips og sjokolade ramlet fort oppi som en liten trøstegave til meg selv som tross alt hadde overlevd så langt denne handleturen som i grunnen bare skulle være en svipptur.
Tror jeg ventet i 20 min før jeg fikk betalt.

Den teite bæreposen måtte jeg fortsatt betale 50 øre for.
Skammelig at jeg må være nødt for å betale for en pose etter å ha ventet så lenge og når det i tillegg er reklame ifra butikken så burde jeg ha fått den posen gratis.
Men det er noe jeg aldri kranglet om..bare tar kvitteringen og pakker i sammen og kommer meg ut.

Mange andre som skal kjøre samtidig som meg og i fra luften må vi ha lignet et tetiris spill..mange brikker som skal presses i sammen og komme av gårde så fort som mulig.




Vel hjemme blir jeg møtt av et rot.
Frikvelden må brukes til å rydde og vaske, men først matlaging.
Merker fort at jeg aldri skal kjøpe billig strimlet kylling.
Masse fett og ekkle ting på den, isbergsalaten er svart inni av muggel og går fort i søppla.
Den gode salaten ble ikke helt som jeg hadde tenkt, men smakte himmelsk når jeg bare fikk sette meg ned i sofaen med pepsi max i glasset og en skål salat.




Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Krokodillefri seng

Her om dagen da jeg var i en samtale med ei venninne og vi diskuterte litt kom vi plutselig innpå bloggen min.
Hun kom med en setning som jeg tenkte å ta på alvor.
"kutt ut vis vaset og fortell heller hvordan det går med deg nå".
I den siste tiden har jeg prøvd å fokusere på andre ting enn sykdom , men skal ta henne på ordet og fortelle litt hvordan det går..

My life now :
Eh...vel, uhm hvor skal jeg starte.

Personlig så føler jeg at det går bra. Ting er lettere nå og livet er en sann glede.
Jeg er ikke syk, men jeg er heller ikke frisk.
Har en diagnose og er for øyeblikket symptomfri :-)
Symptomene kan komme tilbake når som helst, men det prøver jeg ikke å tenke så veldig mye over.
Jeg lever livet med familie og venner rundt meg.
Koser meg og prøver å sette pris på de små tingene i livet.
Pusler med litt hobby ting og tang og prøver å ta meg ut på enten besøk eller litt shopping når anledningen byr seg.

Det å ikke lengre gå på medisiner er rart, men deiligt.
Som de aller fleste vet så har jeg aldri vært noen tilhenger av medisiner og skal ikke bruke et langt innlegg på å rakke ned piller, for jeg skjønner at enkelte må ta de og for min egen del så burde jeg nok og ha tatt noen, men det å ikke gå på antidepressiv eller stemningsregulerende piller er et valg jeg har tatt og må prøve å ta konsekvensene av det.
Det er rart å ikke lengre springe på dps`en for oppfølging.
Rart å ikke lengre måle verdien i blodet av tabelettene.
Rart å ikke lengre springe rundt med pille esker.
Men utrolig deiligt og avslappende.

Det er ikke lengre noen skumle krokodiller under sengen min.
Jeg kan trygt sette ned beina på gulvet og tusle avgårde.
Ingen skumle folk som gjemmer seg og er klar for å ta meg.
Ingen rare ,merkelige, teite tanker som dukker opp i mitt hode.

Det høres kanskje veldig flott ut og for all del det er det, men enkelte ting må jeg enda jobbe med.
Det å springe å hente noe skarp hver gang livet møter en motsand er fortsatt den letteste utveien for meg.
Det har jeg lært meg og må prøve å vende meg av med.
Det å være redd for å skremme folk som hører at jeg er psykisk syk er fortsatt noe jeg må prøve å overse.
Jeg går ikke akkurat rundt å presentere meg som syk , men har alltid vært åpen og ærlig om min diagnose og vet at det kan skremme enkelte.

Catharina Zeta Jones stod plutselig frem som bipolar 2.
En stund var jeg redd for at pressen virkelig skulle gjøre noe stort av deg, men til nå har jeg kun sett noen små artikkler og det samme bilde av henne der hun har et rasende ansikt.
Skjønner godt at hun kan bli forbanna på innpåslitende fotografer , men selvfølgelig så blir det hele dratt frem som et bipolar 2 utbrudd.
All respekt for en fantastisk kvinne som velger å stå frem å være åpen om sin diagnose.
Hvorfor skal hun være flau så lenge som hun er helt uskyldig i at hun har fått bipolar 2...akkurat sånn som meg. Hvorfor skal jeg være flau??

Forskjellen mellom oss er at hun er en kjendis og har flere folk som følger med på alt hun gjør, jeg er en anonym kvinne i en stor verden der ikke mange kjenner meg.
Jeg kan nesten gjøre hva jeg vil uten at det kommer på trykk i enn eller annen avis.

Den eneste plagen jeg har nå er : pollen.
Øyner klør og renner
Nesen renner
Atsjo x antall ganger i løpet av en dag.

Jeg er nok et nydelig syn med røde øyner og rød nese.
Heldigvis er det små plager som fort går over.
Etter det kan jeg igjen sitte ute å nyte sola på terassen.
Bygge videre på treteltet til campingvogna.
Besøke folk.
Har så mange jeg vil besøke og kan ikke vente med å se de igjen.
Finnøy, Haugesund, Oslo er bare noen av plassene jeg har venner som jeg vil møte igjen så fort som det lar seg gjøre.

Vel...da håper jeg at jeg har fått gitt min venninne et skikkelig utfyllende svar på hvordan jeg nå har det og skulle det være noe så er det bare å spørre :-)
Er bare et tastetrykk unna



Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin