fredag 28. januar 2011

Pause

Det er hva jeg trenger nå..
En pause.
Kun pause i fra legetimer.
Etter noen år hos diverse leger kjenner jeg at jeg er rimelig metta på ting og tang nå.
Formen har holdt seg stabil en stund og jeg har diskutert saken med gubben som sier seg enig i at det kan være greit med å ta en pause og lene seg tilbake å la tingene få roe seg litt.
Springe til lege alt fra 1-3 ganger i uken er et styr til tider.
Heldigvis har det vært mindre legetimer den siste tiden, men jeg ønsker en stund nå uten videre oppfølging.
Både jeg og gubben vet hvor vi skal ringe om det skulle bli en krise så det er en trygghet vi har.
Lover å bli flinkere å blogge ..fortelle hvordan det går fremover uten legehjelp :-)

Leste at up skulle ha kontroller på fjæsboka..lol holdt på å flire meg i hel av overskifta.
For det første så tenkte jeg på hvordan i all verden de skal få til det.
Og fjææææææsboka er ikke noe jeg skriver..men bruker fjesboka.
Godt at det ikke bare er meg som har kallenavn på facebook..har hørt mange navn men fjæsboka må nok være ganske så nordnorsk

Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

lørdag 22. januar 2011

Dårlig rutine?

Etter 8 timer på jobb er det godt å komme hjem å slenge seg nedpå i go`stolen å bare slappe av.
Smøre seg et par brødskiver for å dempe sulten.
Men..iik hår i maten.
Midt i den ene brødskiven er det er langt hår som er godt innebakt og jeg kjenner bare vemmelsen komme.
For det er ikke første gang jeg finner hår i maten og nå undrer jeg meg over hvor gode er igrunnen hygienen på enkelte plasser som lager mat.
Personlig så vet jeg om 4 plasser der de lager både brød, ost, melk og middager uten å hverken bruke hansker, hårnett eller maske.
Ok..munnmaske er kanskje litt ekstremt, men hva med hårnett og hansker??
Er det så urimelig å bruke.

For ikke så lenge siden fikk jeg et svart tykt hår i grandiosaen.
Jeg tok bilde og gikk inn på stabburet sine sider og sendte de en mail.
Utrolig snilt gjort av de å sende en gavepakke til oss som plaster på såret.
Men ærligtalt...det burde ikke vært mulig.
Strenge Norge med alle sine lover, regler og krav.

Da jeg var ungdom kjente jeg ei som jobbet på et gatekjøkken.
En dag jeg kom for å besøke henne på jobben var hun litt satt ut pga da hun hadde stått å laget salat og andre ting hadde hun plutselig merket at den ene kunstige nagla manglet..
Den gangen fniste vi og lo av hele greia, men herregud om jeg hadde kjøpt burger og fått en knall rød plastikk nagel på den.
Sist jeg var på kina resturant fikk jeg ris med gammel saus på.
En tallerken med middag og en skål med ris.
På samme resturanten fikk ei venninne av meg middag servert med en liten vaskeklut bit oppi.
Ja..det gikk mange år før jeg noen gang gikk inn der igjen og det var i god tro om at tingene var blitt bedre, men den gang ei.

Det er jo ikke bare jeg som opplever opplevelser med maten.
Enn leser jo rett som det er om folk som oppdager både det ene og det andre i bakevarer,middager osv.
Ja jeg er med på tanken om at en fugl faktisk kan fly inn og ramle ned i bakemaskinene, men det er lite de igrunnen kan gjøre med det .
Men hår og andre småting i maten går det faktisk ann å gjøre noe med.
Det er hårnett.
Svigerinnen min som er tannlegepleier får ikke lov til å bruke neglelakk på jobb pga hygiene.
Ei annen venninne av meg som jobber på et slakteri får heller ikke lov til å bruke hverken neglelakk eller smykker mens hun jobber, det er pga hygiene.

Er det bare jeg som er helt urimelig her eller er det for dårlige rutiner på hygiene der folk lager mat??


Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

onsdag 19. januar 2011

0,4

Fikk tatt blodprøven i dag og selv om formen har vært rimelig dårlig de siste ukene så kunne dama på legekontoret fortelle meg at blodprosenten hadde gått opp med 0,4 prosent.
Ikke at jeg helt skjønner meg på hele greia men har nå funnet ut såpass at :
Når jeg føler meg dårlig så går prosenten opp og når jeg er i fin form så går den ned.
Logisk??

Kanskje jeg kan gi meg selv et spark i ræva i morgen å få gjort litt her hjemme før det er dior-forening.
Fikk spist lunsj idag med naboen som skal flytte østover.
Lakket neglene og har nå et tankekaos uten like..prøve å roe ned hjernecella før det er leggetid.
Satser på en god natts søvn :-)

Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

Pitte litte granne dårlig

Nå var det på tide å få ned noen ord.
Alt for lenge siden sist jeg blogget.
Men det har til vane å bli sånn når enn går hjemme å surrer å opplever mer eller mindre null niks.

Følte meg så på topp sist uke da jeg fikk jobbe 4 dager og faktisk fikk mye mer utav dagene enn om jeg skulle ha gått hjemme å surret.
Desverre så var ikke formen helt bra i helgen og jeg har mer eller mindre sovet ifra fredag til mandags morgen.
Hadde gjester på lørdags kveld og det var utrolig kjekt å kunne diske opp taco kose oss noen timer i sammen med venneparet.
Mandag var det jobb igjen og jeg kjente med en gang jeg stod opp at formen var langt ifra bra så jeg spurte sjefen om det var greit at jeg gikk hjem litt tidligere.
Heldigvis er ikke sjefen vanskelig så hun sa at det var helt i orden.
2 timer etterpå spydde jeg i butikken der som kundene er.
Var heldigvis ingen kunde der da jeg sprang nedover mot do, men da jeg kom tilbake med spye på jumperen og spya lå på gulvet etter meg var det kommet noen få kunder.
Lykken med å spy på jobb må jo være at enn bare kan ringe til renholdspersonellet så kommer de å fikser opp.
Så mens jeg satt på kontoret å prøvde å summe meg kom det en ung kjekk kar ut i butikken og vasket opp gørre etter meg.
Sjefen sendte meg hjem og resten av mandagen ble tilbragt under dyna.

En liten bjelle ringer i bakhode når det gjelder oppkastet... og neeeei det er ingen graviditet, men det er samme symptomene som jeg hadde i mai da jeg var blod og jernfattig og ble sendt inn på sykehuset så og si samme dag.
Det vil jeg få svar på når jeg tar blodprøve i morgen.
Krysser fingrene for at det bare var noe som kom og forsvant like fort som det kom..men må jo si at jeg har vært kvalm og veldig trøtt den siste uken.

Krysser fingrer og tær for at formen er bedre i morgen og at jeg kan komme meg på jobb igjen så fort som mulig




Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

torsdag 13. januar 2011

Heia Nav

En skal nå ikke alltid bli like klok over ting som skjer.

I et par dager nå har hodet vært fullstappet av informasjon som jeg har prøvd å sortere så godt jeg kan.
Hadde møte med nav denne uken og var kjempespent på hva de ville si med tanke på arbeidsavklaringspengene jeg søkte om.
Selv om jeg hadde en teit opplevelse med Nav så skal jeg ikke ta alle under samme kam. Jeg kjenner folk som jobber på Nav og vil ikke rakke ned på de på noen som helst måte.. men må bare få stille meg undrene til de reglene som de har og hvor lite smarte forslag de kan komme med.
Enn har jo lest ganske mye om Nav den siste tiden og det er ikke akkurat positivt så det var med stor forventning jeg møtte opp til møte denne uken.

Jeg møtte opp til avtalt tid hos Nav og ble sittene å høre på en unggutt som ikke helt fikk viljen sin i skranken.. gaula at han skulle gå ut på det kriminelle markedet og at han ville holde nav ansvarlig for hans fremtid. Han truet og med å gå ut i media med den servicen han fikk og bare øste ut av seg alt han hadde på hjertet..desverre så fikk jeg ikke med meg slutten pga da ble jeg hentet av en saksbehandler som tok meg med inn på et møte rom.
Jeg hadde alle papirene med meg og søknaden var ferdig utfylt.
De presenterte seg og forklarte meg hvorfor de var to og ikke en som det vanligvis pleier å være.
Nå skal visst alle jobbe litt med alt så hun ene hadde i all tid jobbet på sosialtjenesten og skulle plutselig bli saksbehandler på nav.
Det gjorde ikke meg noe.. kjempekjekke damer og om de var en eller to spilte ingen rolle for meg.
De spurte meg om hvordan jeg jobbet nå og jeg kunne si at jeg gikk på aktiv sykemelding pga jeg nok ikke var helt klar for å komme 100 prosent tilbake i arbeid men at jeg ønsket å jobbe mest mulig og at jeg i sammen med legen da var blitt enig om at en aktiv sykemelding var det beste..
Nei det gikk ikke ann… det var ikke mulig å ha en aktiv sykemelding så lenge som jeg søkte om arbeidsavklaringspenger.
Det beste var om jeg var hundre prosent sykemeldt.
Det er det motsatte av hva jeg faktisk ønsker så jeg spurte om det var mulig å gå gradert sykemeldt… og det var det , men jeg måtte minst være 50 prosent sykemeldt.
Hurra…jeg som trodde at jeg skulle få lov til å jobbe mest mulig noe jeg faktisk ønsker.

Videre ble jeg fortalt at søknaden om arbeidsavklaringspengene gjaldt ifra den dagen jeg var på møte.. det at Nav ikke har hatt kontroll på mine papirer på et par mnd og dermed har vært treige med å sende meg informasjon var visst mitt problem og ikke deres.
Dermed blir jeg straffet for at de ikke har kontroll over papirene sine. 3 mnd med lønn er gått tapt.
Jeg prøvde å forklare at jeg hadde vært innom 3-4 ganger for å høre om de hadde fått papirene osv, men nei hjelper ikke.
Søknaden gjelder ifra den dagen papirene blir levert inn.
De kunne nå alltids sjekke om jeg kunne få sosial hjelp.
Tror aldri jeg har takket så fort nei noen gang.. Sosial hjelp kommer ikke på tale.
Det er jeg alt for stolt for.
De anbefalte meg å ta kontakt med banken for å stoppe lånene for et par mnd…noe som er totalt uaktuelt.
Meg og gubben klarer oss fint på en lønn, men det er ingen drømme situasjon og selvfølgelig vil jeg ha avklart det med min inntekt og sykdom så fort som mulig.

Tror hele møtet varte i en halvtime og jeg var mer forvirra da jeg gikk ut enn da jeg gikk inn.
Jeg kan ikke helt forstå hvorfor jeg skal bli straffet fordi de ikke kan finne noen papirer som jeg har levert ifra meg til arbeidsgiver som har blitt sendt videre til nav.
Hvorfor vil de ikke la meg jobbe mest mulig sånn som jeg vil…trodde de skulle være med å få folk tilbake i arbeid igjen.. 100 prosent sykemelding.. ja faktisk så trengte jeg ikke sykemelding heller i følge de.. jeg måtte fort si at arbeidsgiveren nok krever sitt og at jeg nok ikke hadde blitt så populær om jeg ikke kom på jobb på et par uker uten å ha papirer på det.. oppsigelsen hadde nok kommet fort på bordet da.
De kunne få meg på arbeidstrening , men det var noe som de skulle da avtale på sikt med arbeidsplassen min.
Jeg ønsker da virkelig ikke å gå hjemme å vente på at ting skal skje.
Legen min skulle reise vekk så jeg klarte med nød og neppe å få tak i han dagen etterpå.
Det første jeg sa til han var : heia nav.
Han begynte å le og sa at jeg var ikke den første som hadde sagt det.
Etter å ha lagt frem problemene som nav hadde kommet med anbefalte han at jeg fikk en 60% sykemelding så kunne vi sette oss ned i februar å tenke over hva som er best fremover.

Er jeg heldig så kan jeg få en utbetaling ifra nav om ca 3 uker… ikke at jeg tror tingene går helt knirkefritt.

Er det mulig å bli mer forvirra

Og det jeg og lurer på er hvorfor skal jeg melde meg som arbeidsøkende så lenge som jeg har fast jobb?
Greit å gi beskjed om hvor mye jeg jobber sånn at de kan regulere den utbetalingen som kanskje kommer , men det er jo og noe de kan se på sykemeldingene.
Er jeg sykemeldt 50 prosent så må de jo anta at jeg faktisk jobber 50 prosent.
Skulle det nå være så vanskelig?
Arbeidssøkende ???

Nei heia Nav




Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

søndag 9. januar 2011

Skal ..skal ikke

Skal.. skal ikke?
Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal ta i mot mer hjelp, om jeg skal gå på aktiv sykemelding som legen anbefaler eller om jeg bare skal drite i det å gå 100 prosent på jobb som frisk, selv om jeg ikke er frisk.

I morgen er det jobb igjen.
Første dagen siden november og jeg både gleder og gruer meg.
Gleder meg til å ta fatt på en normal hverdag igjen og møte mine arbeidskollegaer igjen.
Gruer meg for at jeg kanskje ikke klarer å leve opp til deres forventninger eller mine.
Det verste er vel om jeg ikke klarer mine forventninger, for de er nok ganske store i forhold til hva de burde ha vært.
Det er ikke få ganger jeg har fått beskjed om at jeg er alt for utålmodig når det gjelder å være syk.
Det er så sant som det kan bli, jeg vil bli frisk nå og selv om jeg har hundre leger rundt meg så er det til syvende og sist meg selv det står på.
Jeg kjenner andre som er syke og har full sympati ovenfor de fleste av de..
Noen er skikkelig syke, mens andre sliter litt med viljen og ønsker vel kanskje ikke det som vi andre kaller normalt liv.
Hvem er jeg om jeg skal ligge resten av livet på sofaen å glo i veggen?

Heldigvis har jeg fungert litt den tiden jeg har vært hjemme, har forsøkt å ta meg ut på ting, ryddet og vasket hjemme.
Gubben har fått middag på bordet når han har kommet hjem ifra jobb,, ja ikke hver dag da, men noen ganger.
Klesvasken og oppvasken har jeg tatt.

Det siste overlegen sa var at jeg måtte ta kontakt med fastlegen for å få gang på jernsprøytene...der sliter jeg enda.
Sprøyter i ræva frister ikke og det som ikke frister er jeg utrolig flink til å utsette.
I grunnen så kan enn si at det nå er min egen feil at jeg er sløv og trøtt, men det med sprøyter vil bare virke for en stund og så er det på ann igjen.
Nå kjenner jeg mønsteret og ønsker et mer svar på hvorfor jeg stadig blir jernfattig og ikke bare påfyll og thats it.

Fredag kom årets første forkjølelse her. Gubben kom tidlig hjem ifra jobb og lå strekk ut på sofaen...det gikk ikke mange timene før jeg og ble liggende.
Snue, tung i hode,tørrhoste, kløe i halsen.
Det verste er å legge seg for å så kjenne tørrhosten komme.
Arrg i natt ble jeg gal og prøvde å døyve det verste med et glass Jægermeister, men å drikke av melkeglass ble nok i det meste laget....og hosten..ja den fortsatte.
Har en skikkelig god hostesaft som jeg skal bruke i kveld..den dreper det meste og lar meg nok få sove skikkelig.


Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

torsdag 6. januar 2011

Edderkopp

En stund følte jeg meg som en edderkopp.
Var akkurat som jeg laget mitt eget nett av den fineste silketråden og hevet hode og så at på toppen var det lys.
Planer og drømmer kom om en bedre hverdag.
Helt til legen sa at mitt ønske ikke lot seg oppfylle.
Sakte men sikkert begynte nettet å rakne...forsvant sakte men sikkert.
Til slutt var jeg igjen på bar bakke uten håp.

"Min drøm er å sovne stille og rolig inn så fort som mulig".
Det var en av tingene jeg fikk sagt til legen idag.
Igrunnen så skjønner jeg ikke hvorfor jeg gikk til timen.
Det beste hadde nok vært å avbestillt den.
"Du må ta kontakt med fastlegen din i dag å få orden på jern og blodprosenten din" fikk han sagt på slutten av timen, til tross for at jeg hadde sagt at jeg mer eller mindre har gitt opp.
Jeg ønsker ikke mer behandling..vil tilbake til livet mitt igjen og skal finne meg en boks der jeg putter blodprosent, bipolare, jernanemi oppi og låser boksen og kaster nøkkelen.
Kanskje det da blir fred..
Jeg har såpass panikk for sprøyter at det å dukke opp frivillig flere ganger på legekontoret for å få sprøyter i ræva.. ja det kommer aldri til å skje.
Jeg begynner på jobb på mandag og det blir starten på mitt nye jeg


Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

onsdag 5. januar 2011

Hverdag igjen

Julen er over for denne gangen og julepynten forsvinner i skuffer og skap for å ligge der urørt til desember.
Denne gangen er jeg virkelig glad for at julen er over.
Få hverdagen igang igjen og bli hel som menneske.
Det er ikke til å legge skjul på at jeg er knall sliten.
Men det lar meg ikke stoppe i å prøve å bli den gode gamle meg.

Legetime i morgen og nå må jeg betale..blir litt uvant med tanke på at jeg har hatt frikort i nesten et år.
307 kr koster herligheten som skal gjøre meg litt klokere.
Selv om det er en erfaren og klok lege jeg skal til så kan jeg ikke alltid skryte på meg at jeg har blitt så mye mer klokere hver gang jeg har gått ifra han.
Noen ganger mer forvirra enn da jeg kom, mens andre ganger er puslespill blitt puslet ferdig og jeg føler meg litt hel igjen.

Heldigvis er jeg så heldig at jeg har venner som både ringer og sender melding.
Ikke at jeg skal klamre meg fast til de for å få det bedre. Til syvende og sist så er det meg det står på.
Det er kun jeg som kan kjempe for meg selv.
Er barnevakt denne uken for ei lita prinsesse som kommer innom etter skolen og blir her til faren henter henne.
Utrolig morsomt å få hjelpe til med leksene hennes, signere papir på at hun har lest i leseboken , telle på fingrene for å få mattestykket til å gå opp + høre alt hun har å fortelle.
Var og så heldig å få være hundepasser ifra mandag til onsdags morgen.
Fikk tuslet litt småturer og ansiktet mitt er blitt nøye vasket av en voffse som sikkert mente at jeg trengte en vask i ny og ne.

Jeg aner ikke hva 2011 vil bringe for meg, men håper at det vil bringe noe bra.
Startet veldig dårlig med nyttårsaften og det som skjedde senere på dagen har jeg ikke skrevet om, men et glass skap har ramlet i gulvet i løpet av natten og både glasshyller og dør var knust.
Var litt av et syn og et styr å rydde opp i.
Skapet har selvfølgelig ramlet over noen flasker med julebrus som har knust..
Det var brus over skaper og vegger.
Seigt og godt.

Her om dagen ble gubben spurt om hvordan det gikk med meg og han svarte at det gikk bare fint.
Vedkommende sa at det var synd når nervene på folk begynnte å svikte og gubben min prøvde å forklare at det hadde ingenting med nervene mine å gjøre.
Jeg er hverken redd eller nervøs. Jeg tørr å gjøre ting, men er mange ganger deprimert og orker ikke.
Det er i mine øyner 2 forskjellige ting.
Jeg tørr å gå på jobb, men klarer ikke å konsentrere meg om ting jeg skal gjøre, glemmer og har bare lyst å gjemme meg under pulten å gråte når jeg ser hvor lite jeg fungerer.
Jeg tørr å gå på et handlesenter,jeg tørr og å reise på besøk, men etter å ha vært ute i en time så er jeg tappet for krefter.
Jeg tar på meg en maske for å skjule hvordan jeg har det og for å skåne andre.
Det sliter på kreftene.
Ingen skal få seg meg slite har alltid vært mitt motto, men nå i det siste så har jeg sluppet tårene både hos legen og hjemme.
Har vært lite på besøk så venner har sluppet unna snufsingen min.
Aller helst ønsker jeg å gi opp, si ifra meg all behandling og bare la det ture å kjøre, men da har min bedre halvdel gitt beskjed om at han går.
Han ønsker ikke å se meg kjøre meg selv til bunns igjen.
I lengre tid nå har jeg ligget under normal streken og har vært små deppa .. begynner å bli en stund siden jeg var hypoman og faktisk så savner jeg det litt.
Jeg vil heller være litt over normal streken eller å være under den.

Det var flere ganger i julen jeg ønsket å ta en overdose med piller, men noe i meg klarte å la vær.
Jeg vil jo så gjerne være sånn som før og om det ikke snart skjer så er jeg redd at mine siste ord er sagt.
Det å kjempe er slitsomt...veldig slitsomt
men jeg er glad at det nå er hverdag og at jeg kanskje kan få orden på hverdagen igjen...bli meg



Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

lørdag 1. januar 2011

Det er så gale...at det er ikke ord for det

Så var 2011 her.

Selve nyttårsfeiringen startet vi hos et vennepar med kalkun og hvitvin til maten.
Vi var 9 personer som satt å koste oss hele kvelden, rolig med drikking siden det var unger til stede.
Fikk hjemmelaget gele til dessert med edderkopper i.. knall stiligt å se på gele som er blitt laget i flere lag i forskjellige farger med disse skumle dyra oppi.
Heldigvis var de nå veldig harmløste ..bare små konfettier.
Utrolig flott å stå å se utover nesten hele Jæren når klokka slår 12...skåle med champagne og ønske hverandre et riktig godt nytt år.

I halv 2 tiden tuslet vi hjemover, men hadde lovet å ta turen innom i døren hos noen naboer her viss de var våkne.
Foreldrene hans var kommet og de 4 satt med hver sitt glass alkohol.
Luktet fyll lang vei og var ingen problem å se at de hadde blandet mye rart i sammen og var rimelig drita hele gjengen.
Men de ble oppriktig glad for å se oss , så vi satt oss ned og pratet litt med de.
Var ikke lenge etterpå at mannen i huset ramlet over stuebordet så kopper og kar både knuste og ramla.
Det glasset han holdt i hånden da han ramlet klarte han å tømme over meg.
Klissete og våt i hode og hele ryggen.
Etter at vi hadde ryddet opp og fått han i en lenestol så gikk det ikke mange minutter før han begynnte å krangle med foreldrene sine.
Ble hyling og banking i bordet ..som igjen førte til at flasker og glass veltet.
Moren hylte og han banna og faren gaula på sitt.
Etter et par min så nådde det sitt klimaks og moren stod på gulvet å skreik før hun tok sats mot gangen... i det hun gikk på gangen spente sønnen henne i ræva med full kraft og svigerdatteren lukket igjen døren.
Herregud meg og gubben satt bare helt målløse.
Vi er alle voksne folk og en sånn oppførsel e totalt uaksetabel, men dette er folk det ikke nytter å snakke til så vi bestemte oss for å ikke blande oss.
Moren tok på seg jakken og stakk ut og etter at par timer kom det en melding om at hun satt i en politibil og at de skulle hjelpe henne med hotell rom.
Det med politibil e bitte litt usikkert pga hun ikke hadde skrevet tydelig, men utifra hva det stod så kunne det ikke tydes på noen annen måte.
Vi satt der i et par timer bare for å kunne gripe inn om noe skulle skje, selv om vi ikke ville blande oss.
Sønnen truet med å drepe både moren og faren sin.
Knakk i stykker fjernkontrollen til tv eller anlegget, sparket og slo febrilsk på lenestolen og det var nok etter det han begynnte å halte.
Halv 5 i dag tidlig sa vi takk for oss...da var vi metta på diskusjon,krangling, hyling og trusler.
Fruen i huset gråt, mannen i huset gråt, faren til mannen hadde knekt brillene sine og fant ikke dekselet til mobilen pga det var gått i bakken noen ganger.
Fruen i huset sa at det var alltid sånnt når de var samlet og alt hun ønsket var et rolig ,vanlig familie liv...
Det er mye meg og gubben kunne ha lekset ut, men det var ikke våres sak og vi bare satt sjokkerte i sofaen å var vitne til glass som haglet, sofaen,bordet, teppet var fullt av bailys,vin og selvfølgelig hjemmebrent.
Jeg dømmer ingen...men så lenge som det er 4 voksne som ikke kan oppføre seg når de er i sammen..hva er poenget med å røre alkohol.
Alkohol løser ingen problemer, det bare roter ting enda mer til.
Så lenge voksne ikke kan drikke så er det bedre å holde seg helt unna...og to av de skulle liksom være foreldre til han ene som satt der.
Meg og gubben va helt klare å fine i toppen...alt vi hadde drukket var minimalt.
Gubben hadde noen øl og et par glass champagne og jeg drakk hvitvin og et par glass champagne.

For en start på et år som skulle bli bedre enn 2010

Jeg angrer på at vi tok turen innom de på veien hjem ifra et selskap som var perfekt.
Gubben angrer og...vi skulle heller bare gått rett hjem å lagt oss og sluppet den opplevelsen vi var vitne til.

Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin