torsdag 31. oktober 2019

litt dill dall

Eg bare elske denne årstiden. Fargene på trær, morgen dugg i gresset når frosten tiner. Frost som skaper hvite hustak. Deilig å sette seg ned om morgenen å nyte freden og bare kjenne seg vel.
Spotify på mobilen med yndlingssangene og knekkebrød til frokost.
Elsker rutiner..mine friske rutiner.
Ennå svinger det litt, men jeg skal få det til. Vil ikke tilbake på dps. Rart å tenke på at det er torsdag i dag. En uke siden jeg ble skrevet ut. Det har vært både godt og vondt. Godt å få komme hjem å få rydde å vaske. Vondt å tenke på alt som har skjedd. Håper de tankene snart gir seg.


Blogglisten Follow my blog with bloglovin

mandag 28. oktober 2019

Endelig ute

Så deilig å være hjemme. Tappe i et glass med iskaldt vann og isbiter oppi.
Sitte sammenkrøllet i sofaen og nyte freden. Ingen som kommer å banker på døren og vil se hvordan jeg har det. Ingen samtale med overlegen som har hjulpet meg så enormt at et takk vil aldri være nok. Noen av pleierene skulle hatt hver sin bukett med blomster for all støtten og omsorg de har vist og gitt den tiden jeg har vært innlagt.
Så langt nede som jeg var denne gangen. Jeg så ingen utvei av depresjonen de 5-7 første ukene. Det å få komme hjem etter 8,5 uke på dps er kjempegodt, men samtidig utrolig tøft. Plutselig blir du overlatt til deg selv og alt som har skjedd skal plutselig fordøyes. Det er ting jeg har gjort og sagt som jeg angrer på. Ord jeg ikke kan ta tilbake. Handlinger som ikke kan viskes ut.
Endelig fikk jeg forandring i medisinene. Vanndrivende som jeg hadde håpet på i et par år fikk jeg etter en samtale. Jeg måtte selvfølgelig love å gi beskjed viss jeg ble dårlige. Så langt så bra 🤗



Follow my blog with bloglovin

onsdag 23. oktober 2019

Hjem


Endelig er formen bedre og viss dagens blodprøve blir bra får jeg reise hjem i morgen. 8,5 uke er lenge å være innlagt. Gleder meg til å komme hjem til min seng, goe sofaen, isbitmaskinen 😂


Follow my blog with bloglovin

mandag 14. oktober 2019

8

Så var det igang med ny uke, denne gangen blir det starten på uke 8 her nede på dps. Så uvirkelig å være her så lenge. Før har det vært max 2 uker.
Hva skal jeg finne på ?
Fellesrommet frykter jeg. Alt for mange folk og selvtilitten min er på bunn.
Gjemmer meg inne på rommet. Når frykten blir helt grusom så går jeg inn på toalettet og setter meg på gulvet, skrur av lyset og lar tårene trille. Fortvilelsen og sorgen av å være anderledes. Ikke kunne se glede i noe.
Omringet av svarte skyer som sakte sluker meg.
Uke 8 hva vil du bringe ?
Tårer ? Latter ?






Blogglisten Follow my blog with bloglovin

søndag 13. oktober 2019

Siste timene av permen

6 timer igjen til jeg skal returnere til dps.
De timene kommer til å gå fort. Helt typisk.

Lei meg for alt tullet jeg har laget til i helga.
Såret og full av tårer for jeg skuffer stadig min kjære
Jeg gir han ikke kjærlighet, men skuffelse og fortvilelse

Nembutal...å hvor sterkt jeg ønsker meg denne medisinen.
Den kunne ha vært min utvei av dette helvete.
Jeg jeg jeg jeg .....kunne ha fått en verdig slutt.

Hvit kiste med en bukett hvite roser
Kremert...aske strødd ved havet ❤️





Follow my blog with bloglovin

lørdag 12. oktober 2019

Perm

Perm....et bilde av et kort opphold hjemme med mange kjekke stunder og mye latter.
Dagen i går var nok ikke så veldig vellykket. Surmuling og småglefsen i hele går.
Var ute å handlet med mamma og frykten for at hun skulle se min røde hals var stor.
Skjerfet hadde jeg glemt hjemme og jeg gjorde mitt aller beste for å skjule merket.
Hadde hun sett noe så er jeg sikker på at det hadde blitt nevnt.
Når vi kom til kassen var jeg utslitt. Ringte gubben og fikk han til å komme å hjelpe til med å pakke varene.
Jeg....slepte meg inn på kundetoalettet og bare satt der stille og rolig. Ba om krefter. Ba om glede. Ba om energi. Ba om noe..
Tristhet, oppgitt, verdiløs, svak beskriver meg godt



Follow my blog with bloglovin

torsdag 10. oktober 2019

Igrunnen veldig bra

Tårer og tunge tanker.
Nye sår og merker etter selvskading.
Jeg har kommet inn i en vond sirkel, og er usikker på hvordan og om jeg noen gang kommer meg ut av den deprimerte MEG.
Følelsen av å skuffe verdens beste mann gjør så utrolig vondt.
Han er trøtt og sliten av å være pårørende. Først i full jobb, så hente meg og senere returnere meg. Eller at han kommer her på besøk noen timer.
Det føles så utrolig dårlig av meg.
Hvor er hun som giftet seg i 2000 ?
Hun som gikk i ungdomsårene å gledet seg til å finne kjæreste, gifte seg.
Drømte om å lage middager, vaske rydde og være en god kone.
Hvor er hun blitt av ?

Jo det kan jeg fortelle .
Hun sitter på dps og krøller seg i sammen og gråter til den store gullmedaljen.
Aldri i livet om jeg hadde sett for meg livet mitt sånn.
I morgen skal jeg møte mamma. Håper av hele mitt hjerte at hun ikke ser såre på hånden eller merket på halsen.
Jeg har sett mamma lei seg med tårer i øynene en gang , og det er det jævligste jeg har sett.
Jeg ville holde rundt henne, tørke tårene og gjør henne lykkelig igjen.
Mine foreldre, gulle mitt, stedatter...de betyr alt for meg og jeg går igjennom ild for de.

Jeg har startet på uke 7 her nede. Dagene går sakte, men jeg må få gi de litt ros oppi det hele. Jeg får klemmer, når jeg har det tungt så kommer de inn på rommet og tar seg tid til å hjelpe deg/meg ut av tåreperioden.
Nattevakten e en festlig kar som sang et par setninger da han var inne litt tidligere.
Kontaktpersonen i kveld satt i en halvtime på en gammel hard trestol og bare lyttet til det jeg plagdes med.
Når nattevakten kikker på deg og spør om du trenger en klem....klarte å hulke et ja og tilførte plaster til armene.
Ååå eg kan jo ikke skrive hvor jeg er, men det er ei utrolig koselig dame her som alltid har en klem og to å komme med. Love IT ❤️
Hun kjekke ifra psyk,tjenesten kommer på møter og deler et par klemmer.
Enn blir jo satt ut av omtanken.
Overlegen som tar seg tid til å prøve å finne ut av stoffskifte, spennende. Håper på snarlig resultat 😍
Kjære helse Norge som jobber med med
Dere er unike. Sluttet nettopp 3 stykk på avdelingen. Savner de alle tre ❤️❤️❤️ Om to kvelder kommer nattevakten som reier opp senga mi, for sånn kan jeg jo ikke ligge. På et blunk så er dyne, pute og laken fikset 😁





Follow my blog with bloglovin

onsdag 9. oktober 2019

Når hode sprenges

Når alt blir svart. Tanker tynger og skuldrer verker.
Kroppen hyler etter smerte for å dempe tankekjøret og utveien blir å rispe seg opp med det beste enn kan finne : et beger med druer. Jepp den plastikk kanten kan være litt nyttig når det gjelder å påføre seg smerte.
Fortvilelse og skam etterpå.
Så lei meg for at formen ikke har blitt bedre. Hører pleiere som sier at de ikke oppfatter meg så tung til sins nå som da jeg kom for hundre og ørten uker siden.

Jeg reiste hjem i dag. Meningen var at jeg skulle ha permisjon til mandag. Det klarte jeg å rote til. Sur sur sur og irritabel.
Håpløshet som aldri går over
En fremtid så mørk

Blogglisten Follow my blog with bloglovin

tirsdag 8. oktober 2019

Rød rød rød hals


01.40 og jeg er våken. Burde ha sovet for lenge siden,men fant ikke sovemedisinen så alt ble litt forskjøvet. Hode er så fullt av tanker. Både gode og dårlige tanker. En tanke ble til en vond handling. Hvordan skal jeg forklare min røde hals. Dårlig samvittighet pga jeg lurte meg ut ifra behandlingsenteret for å sove og så sitte med tau rundt halsen.
Er jeg heldig så forsvinner merkene til imorgen og jeg kan reise ned med et smil og la meg bli utskreven på onsdag eller torsdag.
Ville så veldig gjerne hatt tak i noen piller i dag som kunne ha hjulpet meg, men fikk nei 😭
Kjære kjære kjære helse Norge kan dere ikke se at det faktisk er folk i Norge som lider og ikke orker mer. Hjelp oss...vær så snill å hjelp oss.
Se den elendigheten jeg lever i, se min mann som ikke har det godt med sin syke kone.
Hjelp oss..vi trenger hjelp.
Selvmord er egoistisk, men hvorfor skal jeg gå å lide for at andre skal ha det bra ?? ?
Hven er da egoister ? Jeg eller dere ?
All smerten jeg kunne ha vært foruten
😭😭😭😭😭😭😭


 Follow my blog with bloglovin

lørdag 5. oktober 2019

En dag

Det var bare en helt tung dag. En dag der ingenting ble gjort. Alt var et ork.
Satt i pyamasen og orket ikke å spise frokos.
Armene var tunge som bly, så ingen tannpuss eller hårstell ble gjort.
Jeg klarte bare ikke..noe
Så sårende å få en kommentar om at vi som er ekstremt kraftige ofte bruker lengre tid enn andre. Vi bruker litt lengre tid å komme i gang.
Tårer og fortvilelse.
Sint for at jeg ikke svarte tilbake.
Lei meg fordi jeg vet at på en god dag så klarer jeg å kle på meg.
Jeg kan, men hadde bare en veldig dårlig dag


Blogglisten Follow my blog with bloglovin

torsdag 3. oktober 2019

Eg dør

Sakte sakte men sikkert forsvinner jeg. For mange kamper og tårer de siste årene.
Sperret inne på dps i snart 6 uker. Fortvilelse, frustrasjon.
Hode verker, nakken verker pga tankekaos. Lysten til å dunke hode i murveggen er der, men løser nok ikke så mye langsiktig.
Prøver å avlede tankene, men ender opp med kutt og oppskrapte armer.
Skulle ønske så alt for mye, men hadde blitt så utrolig glad viss humøret kom tilbake. Skulle brølt av glede viss alt overflødig vann i kroppen forsvant. Jeg blir stresset av å stadig få kommentarer ifra familie og venner om at jeg må gjør noe med vannet. WHAT ??? Ka ska eg gjør for å få det vekk ? Spise Lambi tørkerull og satse på at den er like flink som reklamen.

Blogglisten Follow my blog with bloglovin