sliten

Jeg er så trøtt og sliten.
Klokka er 9 og jeg har akkurat kommet inn døra.
Kjemper i mot tårene og går å legger meg nå

Hvor lenge orker du

Når du ikke lengre klarer å ha ansvaret for henne..når du føler at det blir for tøft så må du enten ringe oss eller legevakten.
I helgen er det legevakten du må ringe. Jeg skal informere alle om hvordan situasjonen er så det skal ikke være problem om du ringer oss på akutt teamet å trenger hjelp med henne.
Nja...ikke de kjekkeste setningene enn kan høre.
Selv satt jeg bare å betraktet de..kunne ikke helt forstå at det var meg de pratet om.
Jeg har laget en avtale på å leve frem til mandag.
Hadde en avtale om å holde ut til fredag..det har jeg jo klart nå.
Vet ikke om jeg skal være stolt eller gråte av det.
Har ikke helt bestemt meg

SUGE

Alt suge...
alt er dritt
alt er pyton...sånn er det bare.
Bør vi være redd for deg og legge deg inn nå?
Neida..trenger da ikke å legge inn meg noen plass.
Sitter her med lange blodstriper over hele armen + det står DØ flere plasser som jeg har risset inn i huden.
Helt normalt det...blææææ
Jaja...sånn var det hos psyken i dag.
Jeg har fått en plan som jeg skal følge de neste 3 dagene.
Er vel best å følge planen.

planen min:
Ringe legen å få hundre prosent sykemelding ut året
Høre om det er mulig å få andre medisiner
Ringe akutt teamet og informere om hva legen har sagt.
Så skal akutt teamet komme hjem her i morgen kveld og ha en samtale med meg og gubben.
Stakkers gubbe...han må jo snart være nervevrak av å bo med meg.
har sagt et par kvelder nå at jeg går å legger meg og håper at jeg ikke våkner i morgen.
For en lettelse det måtte ha vært.
Sovnet stille og roligt inn og så fått fred.
digg...
Jeg får heller skrive litt mer i morgen når jeg har hatt samle og vet mer

lenge siden...

Nå er det lenge siden jeg har blogget...og hva skal jeg skrive mon tro.
La meg starte med å si at livet suger noe så utrolig. Skal ikke banne alt for mye her..
Plutselig så blir jeg kastet ut ;-)
Har fått meg en ny hobby på jobben.. hver gang jeg ikke er fornøyd så tar jeg frem en binders og bruker enden på den på å lage lange røde striper nedover armen..noen ganger blør det,andre ganger ikke----bare smerten kommer så er jeg fornøyd i mitt lille forskrudde hode.
Skulle vært på samtale på onsdag,men motet sviktet så jeg meldt avbud..ikke helt det smarteste enn kan gjøre,men pytt pytt.
Mistet morfar på torsdag..
Var vitne til at onkel gikk løs på søskenbarnet mitt med knyttnevene..ikke fullt så gøy.
thats all for now...kommer ikke på så veldig mye.
Er blitt mye roligere,men samtidig utrolig flink til å skjule alt som plager meg.
Et påklistret smil

Svinner hen

Sakte men sikkert så forsvinner jeg.
Forsvinner inn i tankekaoset.
Kom til å tenke på en sang..vet ikke hvem som synger den men den går sånn:
"nede på bunnen i det mørke hav"
Der er jeg...ligger på bunn med buken i været og kikker opp og forsøker å se solen igjennom det mørke vannet.
Noen ganger er det blått og klart vann og solen stråler ned over og treffer meg i ansiktet,mens andre dager er det mørkt og grumset vann så jeg ikke skimter solen i det hele.
Er litt grums nå.
Har ikke tatt medisinen min på en uke,men i kveld ble det en diskusjon her så jeg endte opp med å ta de..er vel ikke lenge nå før jeg blir stuptrøtt og sovner.
Sovner så jeg ikke skal finne på noe som ikke passer seg i andre sine øyner.
Etterhvert som de finner ut at jeg ikke er rolig nok så øker de dosen.
Artig?? nei ikke en plass.
Nakken er stiv og skuldene har ikke vært senket på lenge..det merkes.
Er så lei av å ta medisiner , gå til leger, gå til psyken.
Venter på inkallelse til utredning..ja de skal gi meg en diagnose.
Jeg skal få det skriftlig at jeg er koko..koko ja
En koko dame som svinner hen....
Er helt tom.
Tårene presser på i den minste situasjonen og jeg er mer nervøs nå enn hva jeg aldri har vært før...hater angst anfall.

Må se fremover og tenke positiv..
Gleder meg til å se snøen legge seg på bakken.
Gleder meg til å treffe drømmefangeren igjen i mars.
Gleder meg til å legge meg.....men da kommer tankene enda mer og jeg må ha medisinene for å få sove skikkelig.
Av medisinene så kommer marerittene....yeah herligt

Nedover

I`m going down.
Down to the darkness.
Fly away like bird,no hope left.

Er i en nedoverbakke nå og klarer ikke å snu meg rundt å gå opp igjen.
Alt er utrolig negativt for min del nå.
Har ikke tatt medisinene mine på over en uke nå...bare sove medisinen på fredag.
Akutt teamet har bestillt tid til meg på polieklinikken for utredning.
Jeg skal få vite hvor gal jeg er..eller få et navn på hva som feiler meg.
Bortkastet tid..sperr meg heller inne i et tomt rom og kast nøkkelen.
La meg være i mørket..er i mørket nå og ser ikke lyset lengre.
Er utrolig glad for at drømmefangeren er tilbake her..så en positiv ting klarte jeg å komme på..

opp og ned

Humøret svinger utrolig.
I det ene øyeblikket kan jeg være på topp,mens i neste på bunn.
Hater å være på bunn.
Tøfft å være på bunn.
Heldigvis er det bare en vei det kan gå når enn er helt på bunnen og det er opp .
Er inne i en litt urolig periode nå...klarer nesten ikke å sitte stille.
Har ryddet og styrt på hjemme..sprunget litt på jobb og,men det har sine begrensninger siden jeg er der for å jobbe og ikke for å fly rundt.

Hadde møte med min sjef idag.
Helt vanlig oppfølging som er pga sykemeldingen..og for en gangs skyld så grudde jeg meg ikke.
Klarte å spør om den tingen som har plaget meg lenge..hurra hurra jeg er så stolt av meg selv :-)
Selvfølgelig så var det ikke noe å bekymre seg for, to situasjoner som var helt forskjellige.
1 mars er det internasjonal selvskadingsdag..og da er jeg i Oslo for å markere dagen.
Skal gå hele dagen med oransj (orange,oransje øh?) sløyfe som er symbolet for selvskading.
Heldigvis er ikke det mitt største problem, selv om det virkelig klør i fingrene etter å gjøre noe som jeg virkelig ikke burde gjør,,men jeg skal bite tennene i sammen..staheten min skal få seire der.
Har fått utvidet sykemeldingen til en ny mnd med 50 prosent.Er godt å ikke jobbe fullt når formen ikke er på topp,men savnet virkelig å kunne være helt normal igjen.
Gleder meg til den dagen jeg er tilbake for fullt.
Tar et skritt om dagen..to frem og et tilbake
En dag er jeg fremme :-)

Lenge siden

Nå er det jammen lenge siden jeg har blogget.
Har hatt noen tøffe dager og rett og slett ikke følt for å skrive noe.
Men nå har jeg bestemt meg for å ta meg hardt i nakken og skjerpe meg.
Skal til psyken i morgen og legen på mandag så da er det best å skjerpe seg ellers blir det nye trusler om innleggelse (noe jeg ikke vil)
Savner drømmefangeren utrolig,men vet at hun kommer tilbake sterkere når hun kommer ut.

Damaged myself again

Ja jeg sprakk igjen.
Er utrolig lite stolt av det.
Humøret og formen er på bunn.
Orker igrunnen ikke å skrive så veldig mye mer enn det i dag
Hulk...

Helg

Så var det nok en gang søndag og helga nærmer seg slutten.
Har vært godt med litt fri..
Skal ikke klage, har trossalt hatt 3 uker ferie nå.
Men gruer meg litt til å begynne på jobb igjen.
Gleder meg utrolig til å være med mine skjønne medarbeidere på kontoret.
De er bare helt fantastiske :-)
Men følelsen over at jeg ikke strekker til er fortsatt i hodet mitt.
Føler meg som en taper når jeg sitter der og ikke klarer å fokusere på det jeg skal gjøre når jeg ser alle andre jobber så utrolig godt.

Hadde besøk av et nabo par i går kveld og jeg storkoste meg.
Utrolig festlige folk som jeg setter stor pris på.
Har sendt et par meldinger til drømmefangeren uten å få svar og hun har heller ikke vært inne på de vanlige sidene der vi møtes.
Kjenner at jeg er utrolig urolig og redd for at noe har skjedd.
Så dum jeg er som ikke bare tar telefonen og ringer henne for å høre om hun er der.
Men som vanlig så er jeg mega feig og tørr ikke.
Er ei pyse..men jeg er bare så redd for at hun ikke skal svare..eller at jeg skal få en beskjed jeg ikke vil ha.
Alltid en frykt i meg..
Er så lei lei lei lei lei av alt

En dag i mitt liv

Historiene:

Ei jente på 17 som er litt ekstra fyldig setter seg ned helt nederst i hjørne i klasserommet. Kikker på læreren og tar opp bøkene som gjelder den timen.Føler masse blikk ifra medelevene som sitter å følger med hva som skjer nede i hjørnet..åpner boka og der dukker en ekkel tegning opp.. de har tegnet jenta naken og skrevet en stygg tekst til.Tårene presser..holder de tilbake og får hodepine.Jenta på 17 klarer ikke mer og slutter på skolen..tegningen var siste dråpen i havet.

Bakrus

Jeg er i bakrus...
Skikkelig bakgrus ,men jeg har ikke vært på fylla.
Tvert i mot.
Jeg har hatt det så kjekt i Oslo og gått å gledet meg i lang tid før vi reiste og da jeg kom hjem igjen til hverdagen og virkeligheten så slo den meg helt ut.
Bakrus kalte fagfolkene det hos legesenteret.
Det har gått noen dager siden vi kom hjem og tingene har roet seg litt,men jeg har vært utrolig urolig.
Hadde møte med sjefen min på jobben og min kontakt hos akutt teamet + min nye leder var og med...sitter å føler nå at det gikk kjempe bra,men jeg var så nervøs og redd for det møtet.
Er sikker på at jeg sprang på do ti ganger den siste timen før jeg reiste på møtet.
Satt en stund i bilen for å mane meg opp til å gå inn...pustet dypt inn og ut og klarte å kravle meg ut av bilen og inn på psykriatiske senteret.
Møtte sjefen og min nye leder utenforbi så da fikk jeg ikke sjangs til å snu døren slik jeg aller helst ville.
Har fått fortalt de hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har det nå.
En ting jeg har tenkt på så lenge og jeg ville si til de på jobben...fikk jeg ikke sagt og det var utrolig dumt at jeg ikke fikk nevnt det.
Vet ikke hvorfor jeg ikke sa det...kanskje jeg er redd for å høre svaret.
Angrer på at jeg ikke sa noe..burde ha skrevet det ned på en lapp så kunne jeg bare levert lappen til de og fått svaret på mitt spørsmål.

Adjø..på gjensyn

Siste dagen i Oslo..
I morgen er det hjem igjen.
Hjem til virkeligheten og hverdagslivet.
Skal bli godt å komme hjem igjen,men på enn annen måte så gruer jeg meg litt og
Her har jeg kost meg i så mange dager og vært opptatt med så mye at jeg har helt
glemt av alt som ligger i bakgrunnen å skurrer.
Men jeg skal ikke være den negative personen som sitter å ser fremover og legger en
plan for at når jeg kommer hjem så skal jeg bli deppa igjen..tvert imot
Planen min er å bli så bra som jeg bare kan bli.
Jeg vet at jeg har det i meg..
Måtte si hade til May i dag..snufs snufs.
Det var overhode ikke noe gøy.
Er blitt så glad i den jenta der at jeg vil helst bare putte henne i kofferten og ta henne med til Stavanger.
Men hun har sin familie og sitt liv her.
Vi satser på et møte neste sommer og jeg kan bare si en ting om det : JEG GLEDER MEG VILT.
:-)
Så nå er det adjø...på gjensyn til Oslo.
Jeg kommer tilbake

Oslo

Bare innom en kort tur for å blogge litt.
Kom til Oslo på torsdag ettermiddag og skal hjem på mandag.
Disse dagene har vært mine beste dager ever.
Har kost meg så masse og glemt alt annet negative ting.
May er bare helt fantastisk.
Er så utrolig glad for at jeg har blitt kjent med henne.
Så skjønn personlighet og så godt humør ..helt knall :-)
Ligger på hotell rommet og blogger..så jeg avslutter bloggen nå
Livet er topp :-)

sprakk jeg?

Sovnet sent og våknet tidlig
Klokka ringte 06.00 i dag tidlig..skulle ikke vært lov.
1 års befaring på leiligheten klokken 7 om morgenen.
Jaja en morgengretten gubbe dukket opp og gikk over alle punktene med oss.
Var uenig i noe og enig i noe.
Hadde den berømte legetimen i dag..og kom ca 1,5 time før tiden pga jeg ikke lengre klarer å følge med på tingene..roter i sammen legetimer så det står etter.
Kjente uroen vokse på venteværelset og satt å klorte og kløp meg i den ene hånden for å fokusere på noe annet.Hånda ble rød og full var stygge merker..men nå er de nesten borte.
Jeg som hadde en avtale om å ikke skade meg før 4 september..jaja hun tok det heldigvis veldig fint..så vi starter på ny.
Men jeg sitter stadig med den tanken..sprakk jeg?
Kan det kalles selvskading å klore seg + klype seg?
Gjorde jo veldig vondt,men merkene er jo nesten borte nå.
Så sprakk jeg.??
Får vel aldri helt svar på det spørsmålet..
Var en tur på jobben og leverte sykemeldingene.
Legen sykemeldte meg ut mnd..har sagt at jeg vil jobbe 50 prosent.
Han var innpå tanken om å sykemelde meg 100 prosent i dag,men jeg nektet.
Sa at jeg kan ikke gå hjemme.
Det blir for skummelt akkurat nå.
På jobben er de helt fantastiske..hva skulle jeg ha gjort uten de .
Får tårer i øynene bare av å tenke på de.Den omsorgen de viser er helt utrolig.
Møtte ei venninne som avtalt på jobb og gikk rundt å kikket litt i butikken.
Angsten var der..jeg ville bare løpe ut å sette meg i bilen.
Kjøre hjem og gjemme meg inne.
Men jeg kom meg gjennom dagen.
I morgen starter jeg med blanke ark og ser hva dagen bringer

tankene

Så er det natt igjen...klokka er 01.39 og jeg sitter her lys våken.
Nekter å ta medisinene mine.
Vil ikke ta de...og staffen er at jeg ikke får sove.
Kanskje jeg skulle tatt sovemedisinen i kveld.
Tankene sirkulerer inni hodet.Kan få hodepine av mindre.
Så mange skumle tanker på den lille plassen.
Har laget av avtale med ei om å holde meg unna all selvskading frem til 4 september 2008.
Må skrive årstallet så jeg ikke lurer meg unna senere med å si at det kanskje kunne være 2007.
Nei nei nei og atter nei..jeg skal holde meg unna all skading.
Har så lyst til å finne noe skarpt og bare rispe litt.
Lage et lite kutt..bare et bitte bitte lite merke.
Bare sånn at jeg får litt smerte på utsiden og glemmer den innvendige smerten.
Er jeg en stor egoist som bare tenker på meg selv og fokuserer på mine egne problemer?
Hvem vet...og hvem kan svare.
Sinnet mitt sier jaaaa..nei det sier ikke jaaa..Det hyler jaaa til meg så det verker i hodet.
Så er jeg en egoist som kun er fokusert på mine egne problemer og ikke bryr meg om andre.
Huff..vil noen lese dette som en egoist skriver mon tro.
Jeg som fikk ng og ng+ på mine norsk stiler på skolen.
Er ikke flink til å skrive..masse skrivefeil og masse rot på arket.
I am a looser
Det merkelige er at jeg faktisk er i godt humør for tiden.
Er det stille før stormen?
Tviler jeg på...men lysten er der og tankene vil alltid være der.
Hvorfor lar jeg gammel bagasje plage meg så mange år etterpå?
Si det..
Jeg har ikke svarene og løsningen på alt.
Noen ting er bare litt verre å glemme enn andre.
Seksuelt missbruk..skulle ropt det ut der og da,men valgte å tie å holde det inni meg i mange mange år før jeg endelig turde å si det til noen...si at jeg var et offer for det.
Bank..tja hver og en som har fått bank kan vel ikke si i ettertid at det var behagelig.,
En eks som slo i hel kattungene fremfor tryne på meg selv om jeg ba om å få slippe.
Oh di pyse kan mange si...nei igrunnen ikke.
Jeg er ingen pyse,mye jeg er tøff på,men er og bløt i hjerte.
Liker en klem fremfor et slag
Liker et kyss fremfor et spark
Liker en omfavnelse fremfor et kvelertak
Mye jeg liker og mye jeg ikke liker.
Livet skal ikke være lett...men jeg skulle så gjerne ønske at det var litt lettere.
Humøret mitt er sikkert på bånn for jeg har en legetime i morgen tidlig.
Da er jeg ikke til å ha med å gjøre,men jeg innrømmer det selv.
Jeg synes legen min er skummel til tider. Det gjør nok at jeg ikke er så glad i å gå til legen
Magen knytter seg bare ved tanken.
Huff nå er jeg glad at jeg har lovet henne å ikke skade meg.
Ellers hadde det virkelig gått ille .
Sender henne en klem og håper at hun får den i drømmen sin.
Vet at hun sover pga medisinene sine.
Hva skulle jeg ha gjort uten henne..hvor hadde jeg vært.
Hvorfor legger jeg mine problemer over på henne.
Så urettferdig..
Alle tankene jeg har i natt.
Surrer surrer og surrer rund i hodet mitt og slipper ikke tak
For et teit blogger inlegg dette blir.
Men jeg legger det ut..så får skrivefeilene være der.
En dag håper jeg å kunne lene meg godt tilbake og bare lese om hvordan jeg har vært.
Den dagen jeg er fri
Fri for angst
Fri for depresjon
Fri for selvskading
Fri for alle selvmordstankene.
Planlegger å dø hver dag.
Har en plan og vet akkurat hvordan jeg skulle ha gjort det.
Akkurat i dag så klarer jeg å se at det ikke er den beste utveien.
Så jeg kjemper...litt til..og enda litt til..litt til..og litt til
kjemper mot de negative tankene

det føles så deiligt

ÅÅÅÅÅÅÅ nå er livet bare så skjønt.
Føler at depresjonen er på vei bort ifra meg.
Hurra..
Sitter i campingvogna nå og bare nyter livet.
Tenk å ha den tanken..lenge siden sist jeg har kost meg så.
Det er takket være gode venner og familie som støtter meg.
Pratet med ei som har gått på samme medisinene som meg, hun stirret sjokkert da jeg sa navnet på medisinen jeg brukte.
Det var den hun hadde lagt på seg rundt 30 kg av. Wow tenkte jeg.
Har rundt 30 kg for mye allerede og er ikke så særlig lysten på 30 til.
Men bivirkningene er forskjellige så jeg må ikke ta sorgene på forskudd der,selv om det plager meg og tanken henger i bakhode på meg nå.
Jeg nyter ferien nå og tenker ikke på slanking,men når ferien er over....da skal jeg bli flink igjen,
Er fast bestemt på å sulte meg litt om et par uker.
Har ikke vondt av det en plass.
Jeg får bare nyte nuet som de så fint sier..og kose meg med min kjære.
Har fått besøk av en katt og en veps i campingvogna.Satser på at katten blir og at vepsen stikker.
Livet er bare skjønt og jeg nyter det så lenge det varer :-)

Hvem er jeg?

Ja si det..godt spørsmål
HVEM ER JEG??

Jeg er iallefall en dame på 32 år.
Lider av alvorlig depresjon og kronisk suicidalproblematikk + angst
Det var det legen sa til meg en gang..Jeg er en fare for meg selv.
Hurra tenkte jeg høyt inni meg. Jeg er da ikke en skummel person og vil da ikke banke noen.
Så tenkte jeg litt mer over hva han sa til meg og fant ut at oh ja...kanskje det var litt meg det.
Jeg har forsøkt å avslutte livet mitt 3 ganger nå...er ikke stolt av det
Har drevet med selvskading og er kommet inn i en vond sirkel som jeg ikke helt kommer ut av på egen hånd.
Har stadig samtaler med både den ene og andre legen at av og til går det helt i surr.
Får medisiner nå som skal gjøre livet bedre for meg...så sier iallefall legene.
Stritter i mot medisinene,men har mine dager der jeg tar de frivillig.
Sovemedisinene tar jeg frivillig...er lei av å sitte oppe til halv 3 på natten og så være lys våken i 6-7 tiden om morgenen.
Mange velger å skjule depresjonen som de sliter med og jeg kunne ha gjort det samme,men velger å være åpen for det har faktisk vist seg å være til det beste for min del...har så mange venner og bekjente som har kommet til meg og sagt at de er i samme situasjon,men at de holder det for seg selv.
Hver og en av mine venner får selv velge om de vil beholde meg som venner...nå vet jeg iallfall hvem som er mine rette venner...Det er de alle.Ingen har vendt meg ryggen så langt.Jeg er overlykkelig :-)

kronisk suicidalproblematikk-der ordet har jeg stjålet ifra ei som jeg ikke vil navngi her..men det er fordi jeg ikke helt klarte å sette ordet i sammen.


Suicidalitet omfatter tanker, ideer, atferd og handlinger av selvdestruktiv
karakter, der målet er selvbeskadigelse som et rop om hjelp, eller selvutslettelse
som løsning på en håpløs situasjon.


Karakteristika/risikofaktorer
Vanlige kliniske trekk: Depresjon, følelse av håpløshet, atferdsforstyrrelser,
dårlig impulskontroll, rusmisbruk.
Risikofaktorer: Alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere suicidalforsøk, suicid i
familie og vennekrets, lett tilgang på våpen eller medikamenter.
Utløsende faktorer: Familiekonflikter, tap av nær person, mobbing.

litt om meg

Jeg er ikke i det rette humøret til å blogge.
Det kjenner jeg...
Er urolig i kroppen..blodet bruser og tankene suser av gårde.
Føler meg bedre i dag..bedre enn på lenge.
Men allikvevel så er jeg ikke på topp.
Har ledd i dag...og det føles helt skjønt,men etterpå blir jeg sittende igjen med en dårlig samvittighet.
Hvorfor lo jeg? Jeg har ingenting å le av?
Livet mitt er trist ..selv om jeg igrunnen ikke har det ille.
Depresjonen skjuler alt det supre i livet mitt..jeg klarer ikke å se at det er positive ting rundt meg.
Står ved en bomstasjon i livet og har ikke penger å putte på slik at jeg kommer med videre.