tirsdag 30. august 2011

Jeg er her

Nå er det to uker siden jeg satt hos deg.
Akutt time på dagen pga dårlig psyke og helse.
Herregud så det svingte opp og ned.
Du spurte meg rett ut om jeg ikke kunne tenke meg tabeletter for å roe det hele ned.
Jeg svarte at jeg faktisk ikke lengre var så negativ til medisiner om de bare kunne ha en hjelpende effekt og ikke gjøre vondt verre.
De tidligere medisinene har gjort mer skade enn de har gjort godt.

Du spurte meg hva jeg kunne tenke å gjøre.. og jeg svarte.
Du spurte meg om jeg kunne tenke meg å gjøre en drastisk ting og jeg halvveis lo tilbake og sa at enn må virkelig være syk for å få til noe slikt.
Du snudde deg rundt og kikket meg i øynene og sa at jeg var syk og at det er en veldig alvorlig diagnose jeg har.
Så sendte du meg hjem med en sykemelding med beskjed om å tenke..drøfte litt med min bedre halvdel og komme tilbake om 3 uker så vi kunne prate mer..

Klokka går og dagene flyr...snart er 3 uker gått og jeg må bestemme meg og gi deg et svar på fredag.
Jeg har bestemt meg og har et svar å gi deg.
Jeg går for helsa mi og vil ha livet mitt igjen.

Søvnløse netter og tankekaos herjer.
Den kreative siden av meg er fremme og jeg maler, pynter, dekorerer, syr og styrer på som aldri før.
Kriseplanen som jeg fikk av dps`en er fremme og jeg pugger og prøver å holde den.
Aldri om jeg vil ramle helt ned i kjelleren igjen.
Jeg skal klare denne knekken og... og neste og den etter der igjen.
For de vil komme og jeg er klar.

Kristelig har jeg aldri vært... men gud velsigne Facebook i denne tiden.
Den lar meg holde kontakt med venner og kjente uten at det krever så store antrengelser.
Trykke liker på bilde og statuser. Sende en kommentar eller et smil til noen.
Bare være til stede uten at de trenger å se meg.




Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

mandag 22. august 2011

Me blir aldri enige

En helt vanlig diskusjon mellom mopetti og hjernen.

Mopetti :så godt det var å komme seg inn på kontoret å sette seg ned.
Hjernen :jeg vil hjem
Mopetti : nei ingen skal hjem før 16.00
Hjernen : WHAT..why
Mopetti : sånn er det å være vanlig arbeider
Hjernen : skynt deg å se ut vinduet
Mopetti : skjer ingenting der
Hjernen : du lukte
Mopetti : neeeeeei det gjør jeg ikke
Hjernen : jooo du stinke
Mopetti : det gjør jeg ikke
Hjernen : du har sikkert glemt å vaske deg i dag tidlig og nå stinke du
Mopetti : omg, kan det virkelig stemme
Hjernen : sjekk under pulten din med en gang
Mopetti : hø??
Hjernen : jaa se under.. er en som ligger under der og vil gripe tak i anklene dine.
Mopetti : nei nå må du gi deg
Hjernen : bare se du..så vil du se at han ligge der
Mopetti : hvem da
Hjernen : han som du så i en skrekkfilm for ca 20 år siden
Mopetti : lol , nei nå må du skjerpe deg..ingen som ligger under pulten min
Hjernen : kjenne du trekken som kom på føttene dine nå
Mopetti : nja..du har kanskje rett..det var nok noe der..best jeg sjekker
Hjernen : haha, jeg lurte deg godt der
Mopetti : nå gir du f... sånn at jeg kan få logget meg på dataen her.
Hjernen : pssssst
Mopetti : What ?
Hjernen : hørte du lyden ?
Mopetti : hvilken lyd ?
Hjernen : bare hør...mmm skummelt
Mopetti : glem nå lyden og la oss hilse på hun som kom inn døra nå.
Hjernen : reis deg opp å syng en sang
Mopetti : neeeeeeeeeeei
Hjernen : jooo ta den : gud signe vårt fedre land
Mopetti : e du gal ?
Hjernen : nei, men du e
Mopetti : det er jeg ikke så !!!
Hjernen : ta fugle dansen for hu nå
Mopetti : neeeeeei og atter nei, kan jeg få logge meg på her?
Hjernen : trenge ikke å logge deg på du...du huske nok ikke passordet
Mopetti : joda det gjør jeg
Hjernen : nei det tror jeg ikke noe på
Mopetti : jo det gjør jeg om jeg bare får litt fred i fra deg
Hjernen : blir her jeg..oh oh oh se ut vinduet
Mopetti : ser ingenting som skjer
Hjernen : e du blind?
Mopetti : nei, men det skjer jo ikke noe der
Hjernen : sa eg at det skjedde noe da??
Mopetti : usj, nå er du fæl
Hjernen : du e verre enn mer
Mopetti : kan du gi meg et par min her så jeg kan få konsentrere meg litt
Hjernen : sjekk skuffen din..
Mopetti : hm, der var blyanten ja
Hjernen : du må flytte veska di litt
Mopetti : den ligger greit der den er
Hjernen : men ser du ikke at håndtaket er litt rart sånn som den står nå
Mopetti : sukk...sånn fornøyd
Hjernen : nei
Mopetti : kaaaaaaaan eg få logge meg på å få konsentrere meg her ???
Hjernen : me blir aldri enige me to

Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

Tankekaos


Tankekaos...
Å herregud så det herjer nå i kveld...
Tusen tanker som bare dukker opp og bare ikke vil forsvinne uten kamp.
Frem med masse musikk og sette ørepluggene i øret for å så skru opp volumet på nesten max.

På ann igjen...sykemeldt i 3 uker.
Angst, deppa, forvirra og tankekaos preger hverdagen.
Prøver å ta det hele med en ro ..som jeg ikke helt enda har funnet.
Men jeg prøver..

Klokka nærmer seg halv to på natten og jeg burde virkelig ha ligget i senga mi og sovet nå, men tankene herjer så det er ikke mulig å få roet seg ned enda.

Møte med nav i morgen og jeg har tusen tanker og null forventninger til hva de kommer til å si... de kommer nok til å komme med noen merkelige tanker og forslag som ikke henger på grep for en person som er dårlig ifra før.
Been there, done that

Tirsdag starter bipolar gruppen opp igjen.
Gleder meg til å se de andre igjen... sist gang jeg var på møte satt jeg med en sviktet hukommelse og ante igrunnen ikke så veldig mye om hva jeg igrunnen var på. men nå husker jeg alle og hva det går ut på og gleder meg.
Masse har skjedd de siste mnd og tipper de andre og har masse å fortelle.
Siste halvåret så er kurset slutt..
What to do then??


Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

fredag 19. august 2011

Jeg er glad, sur...og jeg hater

Jeg er glad for at jeg har en fastlege som hører på meg.
En som lytter når jeg trenger å få ut ting jeg har på hjertet.
En som tar meg på alvor.
Sur fordi han forklarer alvoret så godt at jeg bare er nødt for å forstå det jeg prøver å oversee.
Hater diagnosen min over alt på denne jorden og skulle ha gjort mye for å fått den fjernet.
Desverre er det ikke et lite inngrep som lar seg fikse på 1 2 3.

Jeg er glad jeg har venner som er her for meg.
Lytter, lokker meg ut , får meg til å le, smile og klarer å få meg til å glemme de tunge tankene som stadig herjer.
Sur fordi jeg ikke føler at jeg klarer å alltid gi de 100 prosent tilbake.
Hater at de må ha en venninne som stadig svinger ifra topp til bunn uten forvarsel.

Jeg er glad og så utrolig takknemelig for at jeg har min prins ved siden av meg som alltid støtter meg.
Bare tanken på at du er der for meg og aldri svikter gir meg styrke til å kjempe.
Sur fordi jeg ikke alltid er den kona du fortjener.
Hater at de tunge dagene går utover deg.

Jeg er glad for at bipolare gir meg en del positive dager.
Jeg er sur fordi jeg ikke vil ha bipolare.
Jeg hater å stadig måtte klage når jeg innerst inne vet at det er de som har det verre enn meg.



Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

mandag 8. august 2011

Vi savner deg


Skulle ønske jeg var der.
Om jeg hadde vært der så skulle jeg ha sprunget rundt hytten og ropt på deg.
Løpt alt jeg kunne opp til deg og tatt tauet ifra deg og hjulpet deg ned ifra steinen.
Tatt deg med inn i hytta og pratet i timevis, grått i sammen med deg..sørget for at du fikk den hjelpen du trengte.
Ikke bare ifra meg, men ifra profesjonelle som er utdanna til å hjelpe i slike situasjoner.


Det er rart å tenke på at du er borte.
Du hadde hele livet fremfor deg og alt lå til rette for at nå skulle det bli perfekt.
Sommerferie, samboer, sønnen din skulle komme på besøk… og så velger du å gå bort.

Ingen ante noe.
Ingen så hvordan du slet.
Du skjulte det så godt.
Du skal vite at du er savnet.
Alle er i sjokk.
Du var den humørsprederen og hadde alltid vitser som du dro frem.
Ingen lo mer av vitsene enn du og vi lo med deg.
Du holdt en fantastisk tale i bryllupet da jeg giftet meg .
Du var alltid så omtenksom og var en fantastisk lytter.

Savnet av deg er en sorg vi alle kommer til å ha resten av livet.




Du fikk meg til å våkne.
Innse at det ikke lengre går.
Jeg kan ikke holde masken lengre og må bare innse at livet er tøft.
Jeg smiler, ler og prøver å være så normal som mulig, men det er et spill.
Livet er ikke så enkelt for tiden.
Livet er hardt og brutalt og den bipolare lidelsen er årsaken til det hele.
Jeg har ingen grunn til å sitte i sofaen å gjemme meg, men gjør det automatisk nå.
Forandringer må gjøres og tankene er mange.
Ønsker jeg å dø?
Ja, jeg gjør det… men prøver å kjempe for en bedre hverdag enn hva jeg har nå.
Medisiner kan nok hjelpe, men enkelte bivirkninger er en sann utfordring å jeg vet ikke om jeg takler de utfordringene som de byr på.
Familie, jobb, venner er stadig i mine tanker og gjør hverdagen litt bedre.
Men jeg spiller et spill og jeg lurer deg.
Når du ser den smilende dama som humrer og ler..så ser du kun hennes maske.

Innsiden er kaos




Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

onsdag 3. august 2011

Redsel


Redsel og angst.


Det verste er ikke å ha fått diagnosen: bipolar.
For meg er det forandringene som har følgt med denne diagnosen som er verst å forholde seg til. Jeg har blitt så mye svakere og er redd så mye mer enn hva jeg var før.
Ser at redselen begynner å gå litt over i angst på diverse områder og det er noe jeg selv er klar over og vil gripe tak i. Men det er nok lettere å skrive det enn å faktisk gjøre noe med selve problemet.

Livet er til for å nytes ikke fryktes.
Desverre så ser det ut som redselen er i ferd med å ta over hverdagen.
Ferien var intet unntak.

Dagene i Løten var fantastiske og jeg storkoste meg med vertskapet, men var redd for å gå utenfor pga frykten for å møte på en bjørn eller ulv var så stor.
Jeg var med ned for å kikke på stallen den ene dagen og kjente ikke noe ubehag pga vi var så mange personer og det var fullt av gjerder rundt, men å gå en tur i området rundt gården for å lufte hundene var alt for skummelt til at jeg klarte å gjennomføre.
Det som er så rart er at jeg nesten ler litt av meg selv, hvor stor er sjansen for å møte på en ulv eller en bjørn midt på lyse dagen?
Tror nok at den er utrolig liten, men det hindrer meg ifra å bevege meg fritt ute.


I Oslo var jeg redd for å være ute på gata etter 8 om kvelden, pga jeg var, og er redd for at jeg skal bli rana, en narkoman skal true meg eller at jeg blir slått ned av en uteligger.



Være hjemme alene en helg er en utfordring, men jeg løser det med å ta sovetablett på fredagskvelden og sitte oppe i stua til jeg nesten stuper av tretthet.
Lørdagen sitter jeg oppe hele natten og legger meg tidlig på søndagsmorgen for jeg føler meg tryggere da.
Legger jeg meg uten sovetablett på fredagen eller uten å være skikkelig trøtt på lørdagen så begynner fantasien med en gang å spille meg et puss.
Det er lyder som kommer ifra kjøkkenet og stua som jeg får til å bli folk og resultatet blir at jeg ligger livredd i senga og er sikker på at jeg blir rana… etter en stund blir jeg nødt for å bare stå opp og sette meg i stua for å ha kontroll over terassedøra og ytterdøra.

Rart å ikke lengre ha kontroll over sine egne følelser og kunne styre de i den retningen jeg vil at de skal gå.

Det å gå turer på kvelden alene er pyton… redselen for at noe skal skje hindrer meg.

Kjøre bil er og en utfordring. Etter at jeg hørte om hun som fikk en mann i baksetet da hun stoppet for rødt lys i et kryss..ja det er en historie jeg ikke glemmer, og om den er sann eller ei har jeg ikke peiling på, men jeg låser dørene når jeg kjører bil.




Mitt håp og ønske er å kunne redusere den dumme dumme redslen, for det er virkelig ikke så mye å være redd for.... bare hjernen som spiller meg et lite puss , som jeg ikke klarer å overse

Bildene er googlet


Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

mandag 1. august 2011

18 par med sko på 2 uker

Ferien er over

Det var litt rart å gå på jobb i dag tidlig, føler at ferien har gått så fort og med alt som har skjedd så har det vært en litt rar ferie.

Masse tanker og følelser etter terror angrepet i Oslo.
De første dagene gikk helt i surr, satt bare hjemme å kikket på tv.
Ubeskrivelige scener som ble filmet i Oslo og vanvittige historier ifra Utøya ble fortalt.
De var så horrible at enn skulle ønske at det ikke var sant, men dessverre,
dødstallene, historiene ifra de overlevende er ikke til å ta feil av.

Jeg synes synd på de som var på øya, de som befant seg i regjeringskvartalet da det smalt, men det er og synd på de pårørende, de som nå må leve videre uten sin datter eller sønn. Mange har mistet noen.
Selv mistet vi en god venn i ferien..han valgte å avslutte sitt eget liv.
Det ble et stort sjokk for vennegjengen hans.
Han var den som alltid spøkte og lo.
Den som alltid muntret oss andre opp, var han

Livet går videre for oss andre, men det føles rart.

Ferie dagene i Løten var himmelsk… sløve i sofaen å samle krefter igjen.
Lokke med seg kattene oppi sengen om natten.
Myke langhåret små puser som lagte go`lyder oppå dyna
Finnes det noe bedre??


Humøret mitt har vært på topp i ferien.
Jeg har rett og slett vært manisk i noen uker.
Resultatet av å være manisk er 18 par med nye sko på 2 uker.
Jeg som hadde skapet fullt ifra før.. alle de nye skoene står på gjesterommet i en haug.
Har rett og slett ikke plass til de enda. Gubben har lovet å bygge en skikkelig stor skohylle til meg… glede glede glede <3

Fikk ryddet godt opp i stua før vi skulle begynne på jobb igjen. Godt å få vekk rot og snu litt på sofaen. Ble en helt ny stue med en gang, frem med lysestaker og lys. Gjøre klar litt lys for mørke triste vinterkvelder. Setter veldig stor pris på å trekke for gardinene og dempe taklampen og bare tenne masse telys og kubbelys. Det skaper en så koselig atmosfære med en gang.
Varm kakao i koppen med litt krem på toppen.
Ser frem til høsten og vinteren. Sommeren i år er ikke noe å skryte over, det været vi har hatt kan knapt nok kalles sommer.
Regn regn regn og mer regn. Tror vi hadde 4 dager med fint vær på 3 uker. Krysser virkelig fingrene for at neste år blir bedre.

Kanskje jeg skal vurdere å ta en senere ferie å håpe at goværet kommer da


Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin