fredag 29. april 2016

Nok en kamp



It`s so hard...so so so fucking hard to stay alive..
Sår på armer vitner om nok en kamp.
6 dager på dps med daglige samtaler med behandler.
Tårer og fortvilelse.
Frustrasjon
Sorg

Ord kan ikke forklare hvor tøft det er å :
-Se folk i øynene
-Være sosial
-Føre en normal samtale
-Være den alle andre forventer at enn skal være

Mange ganger skulle det vært mulig å sittet bak et forheng hos lege/behandler
Om så med et teppe over hode.
Ord som kommer ut lyder frustrerende og enn kan ikke annet enn å bli dratt enda mer ned i dragsuget.

Fuck depresjon
Fuck bipolar lidelse










Blogglisten Follow my blog with bloglovin

torsdag 28. april 2016

2016


5  år
5 år stjal du av livet mitt.
Du brukte meg
Utnyttet meg
Lot meg tro at jeg var spesiell, når du i utgangspunktet ikke hadde følelser for meg.
Jeg ble ditt trofe. Din nikkedukke som du ville forme etter ditt behov og ønske.
-Du ringte og jeg måtte komme
-Du slo i hel mine kattunger og katt mens jeg måtte se på
-Du tok tak i magen min og sa at vi kunne hatt det så mye bedre viss den var vekke
-Du kjøpte meg 

Da jeg endelig kom meg løs ifra deg og fant en som godtok meg for den jeg er så startet du med å følge etter meg, du sendte meg stygge tekstmeldinger, ringte meg, sendte meg en faktura på forholdet våret.
Hvordan i all verden kan du sende meg en faktura på forholdet vi hadde hatt ?
Hvordan kan du sette en pris på måten du behandlet meg på ?




Blogglisten Follow my blog with bloglovin

tirsdag 10. februar 2015

Inne igjen

Tenk at jeg skulle bli lagt inn igjen 2 mnd etter at jeg slapp ut.
Denne gangen føles alt annerledes og jeg har mål jeg gjerne vil gjennomføre, men pleierene prøver å holde meg igjen..
En blir trøtt av å kjempe i mot seg selv hele tiden.
Livet på topp er ikke Luxus for enn går stadig og uroer seg for når enn vil ramle ned i bunnen igjen.










Follow my blog with bloglovin

onsdag 3. desember 2014

Hjemme

Det føles helt utrolig å endelig få være hjemme i sin egen stue...sove i sin egen seng osv..
Etter over 7 uker som innlagt har jeg lært å sette pris på de små tingene i livet.
Jeg har fått både epikrisen og deler av journalen i fra mitt opphold på dps`en, og jeg må si at det er sterk lesing. Det er så mange tanker og følelser i hode mitt akkurat nå at jeg sliter med å få ut de rette ordene. Det som jeg er veldig glad for er ting som står i journalen som pleierene har observert og notert. Det er ting som jeg har sittet å fortalt i mange år til fastlegen og psykologer på poliklinikken og har mange ganger følt at jeg sitter å overdriver. Enkelte ting er såpass at jeg kan nesten ikke forstå det selv at det er mulig, og nå står det skrevet ned av andre som har observert ting.
Så deiligt å bli sett, trodd og hjulpet




Blogglisten Follow my blog with bloglovin

lørdag 8. november 2014

Tusen takk

Sist onsdag fikk jeg et skikkelig angst anfall og reagerte med å løpe ut bakdøra og var borte i over en time før jeg kom tilbake.
Da jeg kom ruslende søkk våt på tøfler og uten jakke kom du i mot meg .
Helt rolig var du ,og du snakket så avslappet til meg uten å kjefte for at jeg hadde stukket av på din vakt. Du hadde en egen måte å roe meg ned på og jeg ble frivillig med deg inn og ned på avdelingen der du satt deg ned med meg på rommet og pratet med meg om hva som hadde skjedd.
Du rådet meg til å skifte klær, og jeg tok klærne med meg inn på badet og skiftet. Inne på badet sank jeg i sammen og gråt. Jeg krøllet meg i sammen og gjemte ansiktet i hendene.
Du banket fint på døren og kom inn, og helt rolig begynte du å samle i sammen klærne mine. Hang de opp til tørk. Brettet i sammen buksa mi og hang den på en egen kleshenger. Samlet vesken min og nettet og bar det fint ut å satt det så fint inntil veggen. Samlet i sammen joggeskoene mine som lå strødd utover og satt de så fint ved siden av hverandre inntil veggen...alt i sammen mens jeg fortsatt sammenkrøllet på gulvet på badet. Du spurte meg så fint om det var noe du kunne finne til meg. Om det var noe du kunne gjøre.
Du synes at det var fælt at jeg skulle ha det sånn og snakket med meg og ting ble lettere. Du roste meg for mine håndarbeidsting som lå på bordet..
For en tøff jobb du må ha som jobber med psykisk syke...men du skal vite at du gjør en kjempegod jobb og er gull verd.
Tusen takk for at du er du <3 p="">
Tusen takk for plaster og masse gode råd..sårene begynner å gro og mitt mål om å være skadefri begynner å bli reelt







Blogglisten Follow my blog with bloglovin