lørdag 8. november 2014

Tusen takk

Sist onsdag fikk jeg et skikkelig angst anfall og reagerte med å løpe ut bakdøra og var borte i over en time før jeg kom tilbake.
Da jeg kom ruslende søkk våt på tøfler og uten jakke kom du i mot meg .
Helt rolig var du ,og du snakket så avslappet til meg uten å kjefte for at jeg hadde stukket av på din vakt. Du hadde en egen måte å roe meg ned på og jeg ble frivillig med deg inn og ned på avdelingen der du satt deg ned med meg på rommet og pratet med meg om hva som hadde skjedd.
Du rådet meg til å skifte klær, og jeg tok klærne med meg inn på badet og skiftet. Inne på badet sank jeg i sammen og gråt. Jeg krøllet meg i sammen og gjemte ansiktet i hendene.
Du banket fint på døren og kom inn, og helt rolig begynte du å samle i sammen klærne mine. Hang de opp til tørk. Brettet i sammen buksa mi og hang den på en egen kleshenger. Samlet vesken min og nettet og bar det fint ut å satt det så fint inntil veggen. Samlet i sammen joggeskoene mine som lå strødd utover og satt de så fint ved siden av hverandre inntil veggen...alt i sammen mens jeg fortsatt sammenkrøllet på gulvet på badet. Du spurte meg så fint om det var noe du kunne finne til meg. Om det var noe du kunne gjøre.
Du synes at det var fælt at jeg skulle ha det sånn og snakket med meg og ting ble lettere. Du roste meg for mine håndarbeidsting som lå på bordet..
For en tøff jobb du må ha som jobber med psykisk syke...men du skal vite at du gjør en kjempegod jobb og er gull verd.
Tusen takk for at du er du <3 p="">
Tusen takk for plaster og masse gode råd..sårene begynner å gro og mitt mål om å være skadefri begynner å bli reelt







Blogglisten Follow my blog with bloglovin

Ingen kommentarer: