Svinner hen

Sakte men sikkert så forsvinner jeg.
Forsvinner inn i tankekaoset.
Kom til å tenke på en sang..vet ikke hvem som synger den men den går sånn:
"nede på bunnen i det mørke hav"
Der er jeg...ligger på bunn med buken i været og kikker opp og forsøker å se solen igjennom det mørke vannet.
Noen ganger er det blått og klart vann og solen stråler ned over og treffer meg i ansiktet,mens andre dager er det mørkt og grumset vann så jeg ikke skimter solen i det hele.
Er litt grums nå.
Har ikke tatt medisinen min på en uke,men i kveld ble det en diskusjon her så jeg endte opp med å ta de..er vel ikke lenge nå før jeg blir stuptrøtt og sovner.
Sovner så jeg ikke skal finne på noe som ikke passer seg i andre sine øyner.
Etterhvert som de finner ut at jeg ikke er rolig nok så øker de dosen.
Artig?? nei ikke en plass.
Nakken er stiv og skuldene har ikke vært senket på lenge..det merkes.
Er så lei av å ta medisiner , gå til leger, gå til psyken.
Venter på inkallelse til utredning..ja de skal gi meg en diagnose.
Jeg skal få det skriftlig at jeg er koko..koko ja
En koko dame som svinner hen....
Er helt tom.
Tårene presser på i den minste situasjonen og jeg er mer nervøs nå enn hva jeg aldri har vært før...hater angst anfall.

Må se fremover og tenke positiv..
Gleder meg til å se snøen legge seg på bakken.
Gleder meg til å treffe drømmefangeren igjen i mars.
Gleder meg til å legge meg.....men da kommer tankene enda mer og jeg må ha medisinene for å få sove skikkelig.
Av medisinene så kommer marerittene....yeah herligt

Nedover

I`m going down.
Down to the darkness.
Fly away like bird,no hope left.

Er i en nedoverbakke nå og klarer ikke å snu meg rundt å gå opp igjen.
Alt er utrolig negativt for min del nå.
Har ikke tatt medisinene mine på over en uke nå...bare sove medisinen på fredag.
Akutt teamet har bestillt tid til meg på polieklinikken for utredning.
Jeg skal få vite hvor gal jeg er..eller få et navn på hva som feiler meg.
Bortkastet tid..sperr meg heller inne i et tomt rom og kast nøkkelen.
La meg være i mørket..er i mørket nå og ser ikke lyset lengre.
Er utrolig glad for at drømmefangeren er tilbake her..så en positiv ting klarte jeg å komme på..

opp og ned

Humøret svinger utrolig.
I det ene øyeblikket kan jeg være på topp,mens i neste på bunn.
Hater å være på bunn.
Tøfft å være på bunn.
Heldigvis er det bare en vei det kan gå når enn er helt på bunnen og det er opp .
Er inne i en litt urolig periode nå...klarer nesten ikke å sitte stille.
Har ryddet og styrt på hjemme..sprunget litt på jobb og,men det har sine begrensninger siden jeg er der for å jobbe og ikke for å fly rundt.

Hadde møte med min sjef idag.
Helt vanlig oppfølging som er pga sykemeldingen..og for en gangs skyld så grudde jeg meg ikke.
Klarte å spør om den tingen som har plaget meg lenge..hurra hurra jeg er så stolt av meg selv :-)
Selvfølgelig så var det ikke noe å bekymre seg for, to situasjoner som var helt forskjellige.
1 mars er det internasjonal selvskadingsdag..og da er jeg i Oslo for å markere dagen.
Skal gå hele dagen med oransj (orange,oransje øh?) sløyfe som er symbolet for selvskading.
Heldigvis er ikke det mitt største problem, selv om det virkelig klør i fingrene etter å gjøre noe som jeg virkelig ikke burde gjør,,men jeg skal bite tennene i sammen..staheten min skal få seire der.
Har fått utvidet sykemeldingen til en ny mnd med 50 prosent.Er godt å ikke jobbe fullt når formen ikke er på topp,men savnet virkelig å kunne være helt normal igjen.
Gleder meg til den dagen jeg er tilbake for fullt.
Tar et skritt om dagen..to frem og et tilbake
En dag er jeg fremme :-)