lørdag 30. august 2008

det føles så deiligt

ÅÅÅÅÅÅÅ nå er livet bare så skjønt.
Føler at depresjonen er på vei bort ifra meg.
Hurra..
Sitter i campingvogna nå og bare nyter livet.
Tenk å ha den tanken..lenge siden sist jeg har kost meg så.
Det er takket være gode venner og familie som støtter meg.
Pratet med ei som har gått på samme medisinene som meg, hun stirret sjokkert da jeg sa navnet på medisinen jeg brukte.
Det var den hun hadde lagt på seg rundt 30 kg av. Wow tenkte jeg.
Har rundt 30 kg for mye allerede og er ikke så særlig lysten på 30 til.
Men bivirkningene er forskjellige så jeg må ikke ta sorgene på forskudd der,selv om det plager meg og tanken henger i bakhode på meg nå.
Jeg nyter ferien nå og tenker ikke på slanking,men når ferien er over....da skal jeg bli flink igjen,
Er fast bestemt på å sulte meg litt om et par uker.
Har ikke vondt av det en plass.
Jeg får bare nyte nuet som de så fint sier..og kose meg med min kjære.
Har fått besøk av en katt og en veps i campingvogna.Satser på at katten blir og at vepsen stikker.
Livet er bare skjønt og jeg nyter det så lenge det varer :-)

tirsdag 26. august 2008

Hvem er jeg?

Ja si det..godt spørsmål
HVEM ER JEG??

Jeg er iallefall en dame på 32 år.
Lider av alvorlig depresjon og kronisk suicidalproblematikk + angst
Det var det legen sa til meg en gang..Jeg er en fare for meg selv.
Hurra tenkte jeg høyt inni meg. Jeg er da ikke en skummel person og vil da ikke banke noen.
Så tenkte jeg litt mer over hva han sa til meg og fant ut at oh ja...kanskje det var litt meg det.
Jeg har forsøkt å avslutte livet mitt 3 ganger nå...er ikke stolt av det
Har drevet med selvskading og er kommet inn i en vond sirkel som jeg ikke helt kommer ut av på egen hånd.
Har stadig samtaler med både den ene og andre legen at av og til går det helt i surr.
Får medisiner nå som skal gjøre livet bedre for meg...så sier iallefall legene.
Stritter i mot medisinene,men har mine dager der jeg tar de frivillig.
Sovemedisinene tar jeg frivillig...er lei av å sitte oppe til halv 3 på natten og så være lys våken i 6-7 tiden om morgenen.
Mange velger å skjule depresjonen som de sliter med og jeg kunne ha gjort det samme,men velger å være åpen for det har faktisk vist seg å være til det beste for min del...har så mange venner og bekjente som har kommet til meg og sagt at de er i samme situasjon,men at de holder det for seg selv.
Hver og en av mine venner får selv velge om de vil beholde meg som venner...nå vet jeg iallfall hvem som er mine rette venner...Det er de alle.Ingen har vendt meg ryggen så langt.Jeg er overlykkelig :-)

kronisk suicidalproblematikk-der ordet har jeg stjålet ifra ei som jeg ikke vil navngi her..men det er fordi jeg ikke helt klarte å sette ordet i sammen.


Suicidalitet omfatter tanker, ideer, atferd og handlinger av selvdestruktiv
karakter, der målet er selvbeskadigelse som et rop om hjelp, eller selvutslettelse
som løsning på en håpløs situasjon.


Karakteristika/risikofaktorer
Vanlige kliniske trekk: Depresjon, følelse av håpløshet, atferdsforstyrrelser,
dårlig impulskontroll, rusmisbruk.
Risikofaktorer: Alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere suicidalforsøk, suicid i
familie og vennekrets, lett tilgang på våpen eller medikamenter.
Utløsende faktorer: Familiekonflikter, tap av nær person, mobbing.

torsdag 21. august 2008

litt om meg

Jeg er ikke i det rette humøret til å blogge.
Det kjenner jeg...
Er urolig i kroppen..blodet bruser og tankene suser av gårde.
Føler meg bedre i dag..bedre enn på lenge.
Men allikvevel så er jeg ikke på topp.
Har ledd i dag...og det føles helt skjønt,men etterpå blir jeg sittende igjen med en dårlig samvittighet.
Hvorfor lo jeg? Jeg har ingenting å le av?
Livet mitt er trist ..selv om jeg igrunnen ikke har det ille.
Depresjonen skjuler alt det supre i livet mitt..jeg klarer ikke å se at det er positive ting rundt meg.
Står ved en bomstasjon i livet og har ikke penger å putte på slik at jeg kommer med videre.