Skadefri

Herregud for en lang vei det har vært...2 år skadefri og stolt som pokker av meg selv :-)
2 år skal bli til flere år..dette skal jeg klare å holde meg unna. Mitt mål er å aldri måtte gå rundt med kutt eller risp skadet kropp 

                                                           Jeg kan og jeg vil

Follow my blog with bloglovin

Stakkars lille pike

Nei nei nei det er overhode ikke synd på meg selv om siste innlegg nok var veldig negativt skrevet.
For det meste har jeg det helt supert og er fornøyd med hverdagen og den psykiske formen.
En lærer så lenge enn lever og hver eneste negativ hendelse i livet mitt har bare gjort meg sterkere og klokere. Innimellom blir jeg litt tankefull og gamle tanker og gammel bagasje kommer ramlende inn uten at jeg kan helt stoppe det. Da er det godt å få ut tankene via bloggen.
Noen ord her og vips så er hode tømt..
Det beste er jo at det i tillegg er helt gratis...

Det har kommet et par spørsmål via pm som jeg har lovet å svare på her i tilfelle andre og måtte lure.

Første spørsmål er ang det jeg skrev at jeg ikke turde å skru av lyset for å gå å legge meg...noe i den duren der.
Personen lurer jo selvfølgelig på hvorfor ikke ?
Enkelt å svare på : Jeg er livredd speil i mørke rom og det har nok en teit forklaring for noen, men spiritisme er nok årsaken der.
Da jeg var i min grønne tenåringsalder var det plutselig veldig spennende å prøve seg frem på spiritisme..var ikke noe Internett i den tiden så alt gikk via via via...masse rykter og alle hadde hørt forskjellige ting.
Jeg prøvde i sammen med noen få venninner dette med å sitte i ring å prøve å få ett eller annet i midten til å bevege seg...husker ikke helt hvordan det var.
Den andre måten var å sitte alene i mørkt rom med et speil å gjør noen ting og tang mens enn kikket i speilet..i løpet av kort tid skulle enn se at det ville dukke opp døde folk i speilet og viss enn virkelig var heldig så ville satan selv dukke opp.
Helt på tryne, men jeg prøvde noen ganger, og kan ikke si at jeg husker noe særlig ifra det, men ifra den perioden har jeg hatt panikk for speil i mørke rom.
For et par år siden gikk lyspæra på badet, og det å gå inn der på do var ikke et alternativ. Bedre å sette seg i bilen å ta ned på et senter i nærheten for å gå på do.
Jeg har så alt for mange ganger og prøver fortsatt å overbevise meg selv om at det selvfølgelig ikke er noe i speilet og i hvertfall ikke i tv skjermen selv om det er mørkt, men hjernen vil bare ikke helt slappe av der og er like redd den dag i dag.

Andre spørsmål dreier seg litt om min eks type...
Om jeg har noe kontakt med han i dag, nei det har jeg ikke og ønsker ikke å hverken høre eller se han.
Han sendte meg en faktura på 12000 kr et par mnd etter at jeg stakk. Det var visst prisen for å være i sammen med han den tiden vi var i sammen. Fakturaen ble aldri betalt, og det kom en purring som heller ikke ble betalt.
Både jeg og han har gått videre med våres liv, og jeg håper at han har forandret seg og behandler sin nåværende frue bedre.
I mine øyner er han taperen og jeg er vinneren.
Jeg var den som til slutt innså at hans oppførsel var helt feil og ikke sunt for noe videre forhold.

Tredje spørsmål dreier seg om ærligheten min..
Ingenting i blogg innlegget eventyr er oppdiktet. Dette er ting jeg har opplevd og blitt utsatt for. Det er ting som ikke er tatt med i eventyret. Ting som blir feil for meg å skrive om.
Selv om jeg er veldig åpen og ærlig i bloggen er jeg veldig opptatt av å skjerme andre i mitt liv. Jeg nevner aldri navn, sjelden stedsnavn..Vil tro at jeg er mer privat enn jeg gir uttrykk for.

Sum summare så har jeg hatt en utrolig lang og lærerik vei så langt i livet. I fra den dagen jeg kunne løpe ut å leke i gaten så har jeg hatt venner rundt meg. Venner er nok de som virkelig har holdt humøret mitt oppe når det har vært tøffest..senere min nåværende prins.

Ang fyren som ringte meg da jeg var tenåring så har jeg hørt et rykte om at han ikke lengre er i live. Fyren bodde maks 20 min kjøring unna. Det som var mest skremmende var for et par år siden da en ny type begynte å ring. Denne fyren var nok ikke helt den smarteste for han sendte og sms som gjorde at jeg satt med mobilnummeret hans + vi har nummerviser på hustelefonen.
En liten telefon til Telenor hjalp oss med både navn og adresse på fyren.
Det har heldigvis vært rolig nå, men hjertet banket godt en stund etterpå hver gang telefonen ringte.
Nå er det enten telefonselgere eller mamma som ringer...vet ikke alltid hvem som er mest plagsomme :-)

Så nei...ingen stakkers lille pike.
Piken har vokst opp og har det veldig bra



Follow my blog with bloglovin

Eventyret

Det var en gang en liten pike som vokste opp ute på landet og hadde hele fremtiden foran seg.
Denne lille piken husker glimtvis seksuelt missbruk ifra hun var bitteliten.
Piken var så redd at hun ikke turde å gi beskjed til noen voksne , og bestemte seg for å prøve å glemme det som var skjedd.

Den lille piken lukket seg inn og ble en usikker sjenert person med årene.
Ja så sjenert ble hun at hennes foreldre truet flere ganger med å ta henne med til en psykolog.
Piken som nå var blitt tenåring gråt sine modige tårer og lovet sine foreldre at hun skulle skjerpe seg.
Hennes mamma kikket forundret på henne den gangen hun ikke ville passere en ungdomsgjeng som hang utenfor en butikk, og nye trusler om psykolog kom. Piken lovet nok en gang å prøve å skjerpe seg.

Den lille piken ble tenåring og holdt seg i sammen med venner på fritiden...stadig usikker på seg selv begynte hun å prøve ut stjele i butikker.
Hver gang hun kom ut med noe uten å bli tatt fikk hun en god mestringsfølelse og det ga mersmak.
Piken skrev ned alt hun stjal + pris, og gleden var stor da hun kunne sette seg ned å legge i sammen alle summene i slutten av måneden .
Tall som 20-40 tusen var ikke uvanlig.

Da piken ble konfirmant kom en bemerkning om hvor flott hun var blitt som endelig var blitt kvitt "valpefettet". Dette gav igjen mersmak og hun begynte å putte fingeren i halsen for å stadig prøve å bli kvitt mer valpefett. Etter en stund ble det oppdaget og piken måtte gå i samtaler hos helsesøsteren på skolen.
En gang hun ikke møtte opp hos helsesøsteren ble hun hentet midt i timen og i det hun reiste seg og gikk ut kunne hun føle alles blikk i nakken...hvisking og tisking.
Åh så stygg hun følte seg..kjøpte selebukser i den største størrelsen for å gjemme seg. Trimmet desperat og skjulte hammer, skrunøkkel i selebuksen de siste gangene hun var hos helsesøsteren for å veies.

En dag den lille piken var hjemme alene ringte hustelefonen , og en mann i andre enden lurte på om hennes foreldre var hjemme. Piken svarte at de ikke var hjemme for øyeblikket.
I fra den dagen ringte mannen hele tiden for å plage den lille piken. Han truet med å finne henne, drepe henne, spionere på henne. Piken måtte aldri føle seg sikker når hun var ute å gikk var beskjeden hun fikk, og hun ble livredd og turde ikke å si et ord til noen.
Piken tryglet ,ba og gråt og tigget mannen om å slutte å ringe. Hun truet med å slutte å ta telefonen når hun var alene...Foreldrene til den lille piken undret seg over alle telefonene som ringte og der telefonen ble lagt på når de svarte. Dumme dumme dumme pike som ikke kunne gi beskjed.
Den lille piken var heldig for mannen ringte ikke bare til henne, men til flere, og til en som var så tøff at han turde å gi beskjed til sine foreldre.
En dag piken kom hjem ifra skolen fikk hun spørsmål ifra sin pappa om hun kunne svare på hvem XXXXXX er.. Piken undret seg lenge og kunne ikke svare på hvem det var.
Pappaen til piken forklarte at han hadde blitt oppringt av politiet som hadde funnet ut at denne mannen hadde ringt oss flere ganger...piken skammet seg og gikk inn på rommet sitt.
Etter den dagen hørte aldri piken noe mer ifra mannen, hun var bare hos politiet i et avhør for å hjelpe de med å få mannen lukket bak lås .

Piken prøvde seg på kjærester og fant til slutt en som bare måtte være drømme prinsen.
Han likte veldig godt å fortelle hvor stygg piken var og hvor teit hun var.
En dag kikket han piken dypt inn i øynene før han tok tak i magen hennes og sa at de kunne hatt det så mye bedre viss magen hennes var flatere...ja piken hadde begynt å legge på seg etter at hun hadde sluttet å putte fingeren i halsen et par år tidligere.
Denne bedårende kjæresten tok kveletak på piken og fortalte at verden hadde vært mye bedre uten henne til stede. Piken gråt og trøstet seg med sin vakre lille katt som hun hadde hos sin kjærest.
En dag måtte piken se på sin kjæreste og hans nabo da de tok hennes kattunger å slo de i hel og etterpå løp de rundt huset å ropte på kattemoren.
Piken hørte hammerslagene i hode i mange år etterpå...
Heldigvis våknet hun den dagen og stakk.

Rett etterpå traff piken det som fortsatt etter mange år er hennes prins.
En snill, varm , omtenksom, hjelpsom prins som kom inn og stjal hennes hjerte.
En snill prins som ikke sviktet henne da hun prøvde å ta sitt liv etter å ha fått bipolar lidelse.
En prins som har vært ved hennes side i alle oppturer og nedturer de siste årene.
Piken føler seg så heldig som har kommet seg opp og frem i livet.
Nå har piken fått celleforandring i livmoren og skal inn å fjerne livmoren....men piken vet at dette ikke er siste kapittel..
Hun har ramlet og reist seg mange mange mange mange ganger før, og hver gang blir hun litt sterkere enn sist, og ja piken har sluttet å stjele i butikker. Hun er fortsatt usikker og sjenert, men har og en røst som kommer frem i mengden og en mening som kan være sterk :-)




Follow my blog with bloglovin

Frisk ...tja

Vel...jeg er tilbake på bloggen igjen etter å ha fått spørsmål ifra noen få om når jeg vil skrive litt om hvordan det går nå med meg.
Jeg har i lengre tid vurdert å slette bloggen, for mange tidligere innlegg gjør meg flau.
Litt flau over at det faktisk er jeg som har oppført meg sånn i voksen alder uten å få skikkelig kontroll over den bipolare delen.
Problemet er bare at den bipolare delen styrer meg og ikke omvendt. Litt piller og terapi kan jeg alltids sørge for, men siden jeg er så i mot piller og aldri har funnet meg til rette med noen ekspert leger så har jeg gått å ruslet her i min egen lille verden og prøver å innbille meg at alt er bare supert....virkelig super dupert.

Så hvordan er det igrunnen med meg nå ?? Er jeg frisk som en fisk, og lever livets gode dager på arbeidsavklaringspenger ifra nav. Viss det er det inntrykket jeg gir så er jeg glad for at folk tror at jeg er frisk og nyter livet fullt ut...
Jeg var igrunnen klar til å endelig stige ut av denne bipolare boksen og begynne livet på ny med arbeidstrening..satse på en jobb som senere ville bli en fast jobb.
Arbeidsavklaringspenger er ikke til å bli rik på, men holder til det nødvendigste og litt til.

Er jeg frisk ?
VEL..for å si det sånn så er klokka 03.26 og jeg burde vært i seng for lenge siden, men det er bare et lite problem der.. Her sitter jeg i sofaen å nyter glade toner i fra Elton John, og aner ikke hvordan jeg skal komme meg ut på gangen.
I mitt lille rare hode som er vanskelig å forklare for andre så har jeg totalt angst for å skru av lyset på veggen å gå ut på gangen.
Skrur jeg av lyset blir det helt mørkt i rommet og jeg må passere tv som fungerer som et speil i mørket.. Speil i mørke er min store panikk, og det skjer bare ikke.
I steden for blir jeg sittende her å vente til det begynner å bli lyst ute så kan jeg løpe ut å få min etterlengtet søvn..ikke at det er synd på meg for blir jeg alt for trøtt så kan jeg alltid sove på sofaen eller rope på min bedre halvdel som nok en gang kan komme å hjelpe meg ut av speil /mørke situasjon.
Totalt på tryne igrunnen, men så realt for mitt vedkommende.

3 uker og 3 dager siden jeg fikk vite at jeg har celleforandring i livmoren og at det er såpass alvorlig at de vil fjerne livmoren og egglederene så fort som det kunne la seg gjøre.
Bare digger når noen sier celleforandring og neste lege igjen sier at det er tidlig stadie av kreft..hvem skal enn igrunnen høre på ? Klart jeg velger den meste dramatiske...ikke for å få oppmerksomhet, men pga jeg som regel alltid velger den meste alvorlige tingen når jeg får et valg.
Ser fort svart på ting, men i denne situasjonen så prøver jeg å tenke positivt.
Herregud jeg har vært et troll å leve i sammen med disse 3 ukene..tårer, snørr, fortvilelse, svartmaling og diverse meldinger har blitt sendt ut til venner og familie...kunne nesten trodd at jeg så på meg selv som kongelig. Har vært såpass voksen å bedt noen om unskyldning for mailene som ble sendt..jeg mistet bare helt hode den første uken etter at jeg fikk vite om celleforandringen.

Aldri har det fristet så mye som nå å løpe til kjøkkenskuffen å hente noe for å få ut frustrasjon..
Jeg snakker of course om selvskading som jeg har vært hyppig på tidlige, men stolt som en hane (høne) så har jeg holdt meg i ca 2 år , og har nok en sommer kunne spradet rundt som en strandet hval i t-skjorte uten å skjule mine armer. Jeg er skadefri :-D

Så er jeg frisk ? Tja...en liten rar merkelig finurlig ...ikke til å bli klok på skapning er jeg i utgangspunktet, men tror jeg har litt igjen før jeg tørr å slippe jubelen løs.
Den bipolare delen vil alltid være der, men livmoren skal ut, og viss ikke det er spredning til lymfene så kan jeg heve hode nok en gang å se fremover.

Merkelig nok så gruer jeg meg ikke lenge til operasjonen der de skal fjerne livmoren, men vil gjerne ha den overstått så fort som mulig sånn at jeg kan legge dette bak meg og gå videre.

Selvfølgelig så må jeg bare unnskylde for alle skrivefeil osv...er en grunn til at jeg ikke fikk noen hurra karakter på skolen i norsk. Det å skrive lapper i timene, dagdrømme, tegne hjerter og kysselepper var mer spennendes enn å få med seg verb, substantiv, adjektiv osv...

Håper nå ikke at jeg har skremt dere helt bort...er igrunnen ganske grei å ha med å gjøre. Spør de rundt meg..helst når jeg er der for da vil de nok ikke tørre å svare noe annet enn at jeg er super grei å ha med å gjøre <3 p="">




Follow my blog with bloglovin