Et blikk
Et ord
Når enn vandrer på et knivblad så skal det så lite til før enn vipper over ifra positiv til neagtiv..eller fra manisk til deppa.
Over alt kan enn bli minnet på ting.
Gamle spøkelser kommer frem
Minner som enn trodde var borte, dukker opp klarere enn noen gang.
Å reise seg opp ifra bakken og strekke ut armene og puste inn luften på ny som et nytt og bedre menneske føles like bra hver gang..men kan fort snu til å bli liggende i forsterstilling ute av stand til å hverken tenke eller fungere.
Har mang enn gang følt meg som fuglen fønix.
Den som bare kunne fått begynnt livet på ny.
Startet med blanke ark.. og levd i glede og kjærlighet.
Ingen bekymringer, ingen gamle spøkelser, ingen overgrep.
Skulle gjerne ha levd i en sykdomsfri verden.
En verden uten hiv, kreft, psykisk lidelser ...osv
Akkurat nå er min verden sånn passe ok...jeg balanserer for livet.
Redd for å falle....fallet pleier alltid å være stort og stygt.
Klamre meg fast...håpe at om jeg faller så ramler jeg kun på knærne og kan fort reise meg igjen.
Sterkere enn før...som en FØNIX
Bildet er funnet via google :-)
Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
