onsdag 22. oktober 2014

Liten oppdatering

Det er så utrolig mye jeg ville ha skrevet, men som jeg sliter med å få ned på  bloggen.
For tiden er det 1 millioner følelser i sving. Humøret går ifra topp til bunn på et blunk.
Nedturene er virkelig knall harde og jeg bryter helt i sammen.
Krøller meg i sammen i et hjørne eller gjemmer meg under skrivepulten som er på rommet.
Gråter utallige tårer og hulker ut noen gloser i fortvilelse.
Det kan ikke være lett å være min kontakt person fortiden ..heller ikke min behandler.
Jeg oppfører meg til tider såpass frekt og dårlig at det er til å skjemmes av.
Flere ganger har jeg bed om unnskyldning for mine utbrudd.

Mandag ble den store dagen der jeg skulle skifte avdeling og jeg møtte opp klokka 10 med både forventninger, sommerfugler i magen og angst.
De første timene gikk igrunnen fint, men utpå ettermiddagen begynte ting å bli verre.
Det føltes som om veggene kom i mot meg, luften ble på et blunk minst 100 grader, svett i pannen og svett i hendene. En urolighet i hele kroppen og tårer som trillet ustoppelig.
Kontaktpersonen var så snill å kom inn ofte til meg, den siste gangen hadde hun med ekstra mykt papir med tanke på at jeg ikke skulle bli sår på nesen etter all snytingen..snakk om fantastisk omtanke.
All ære for at hun holdt ut med meg den kvelden. Jeg nektet å ta kveldspillene, men med litt forhandling så endte jeg opp med å ta de viktigste.
Våknet klokka 03.00 på natten og stod opp rett etterpå.
Så det sier seg nok selv at med så lite søvn + et ustabilt humør så ble ikke tirsdagen noe bedre.
Selvmordstankene kom på rekke og rad og jeg hadde kun et mål og det var å få reise hjem å utføre min drøm som var å ta livet av meg. Samtale med behandler, gjemte meg på rommet, kjeftet og gråt...alt det endte opp med at jeg fikk lov til å reise hjem på perm.
Min kjære kom å hentet meg og tirsdagkvelden var virkelig terapi, men for å bli skikkelig frisk å kunne leve resten av livet med denne forbanna bipolar diagnosen så må jeg reise ned igjen å heve hode å virkelig stå på. Få kontroll for en gangs skyld og kjøre løpet helt ut.
Det blir tøft og kommer nok til å bli mange tårer, men jeg vet at jeg kan...
Har kjøpt meg et par bøker og strikketøy så jeg har noe å drive på med der nede..

Blogglisten Follow my blog with bloglovin

Funket ikke

Hun prøvde seg på ny avdeling, men det gikk ikke helt som forventet.
Mandag gråt hun så mye at kontakten kom inn med ekstra mykt papir til å tørke tårer og snue med.
Tirsdag gråt hun igjen og følt at alt bare var i mot henne.
Hun forbannet den bipolar lidelsen og ønsket seg bare vekk ifra alt.
Evig fred ifra hennes lidelser som hun ikke lengre klarte.
Hun skrapte seg opp, og gjorde et stort nummer utav seg selv senere på dagen.
Det ente med at hun fikk reise hjem å få sove hjemme, men i dag vet hun at hun må ned igjen, og at denne gangen så må hun bare holde ut.
Holde ut litt til i håp om at tingene skal bli bedre.
Desverre så er hun ikke flink til å sette ord på ting og heller ikke flink til å gi beskjed, men hun prøver så godt hun kan , og en dag er hun der :-)




Blogglisten Follow my blog with bloglovin

fredag 17. oktober 2014

I fortvilelse

I fortvilelse smalt hun hode i murveggen og sørget for en donald kul .
Ropte fortvilt ut til sin behandler at hun ville hjem.
Behandleren fortalte rolig tilbake at det ikke gikk ann å skrive seg ut så sent på kvelden.
Hun gråt inni seg og spurte sin behandler om det var bedre at hun prøvde å avslutte livet sitt på avdelingen fremfor hjemme hos seg selv.
Vips et mylder av kaos..telefon til vakthavende lege, paragrafer kom fykende i mot henne og hennes ting ble tømt og sjekket for piller.
Etterpå datt hun i sammen på gulvet og gråt fortvilte tårer.
Behandleren satt seg ned fremfor henne og pratet rolig sånn at hun skulle forstå at når hun sa sånne ting så reagerte de og tok henne på alvor.
De trodde at hun ville dø den natten og ville fjerne hennes redskap..








Blogglisten Follow my blog with bloglovin

torsdag 16. oktober 2014

:-(

Jeg strever
Kjemper
Tenker
Famler i mørket
Resonnerer og resignerer
Gråter 
Fortviler
Henter krefter atter en gang
For å finne en mening



Blogglisten Follow my blog with bloglovin

A voice of blood

A voice of blood

they ask me why I cut myself
Say I'm crazy and that I need help
Do you do this to be seen?
Hell no! I do this instead of scream.
I can't scream, but have to get it out
So when I cut my arm becomes my mouth.

The blood is the words that never will be spoken
The pain is the heart that never can be unbroken
The scar is the reminder of that I deserve to be dead
And the cutting again is for the tears i couln't shead

It's a circle, it goes around
A drop of red scream without a sound
A helpless soul that can't be saved
A lonely girl, sad and afraid..

They keep asking why I cut myself
I'm going crazy.............Help


Blogglisten Follow my blog with bloglovin