onsdag 22. oktober 2014

Liten oppdatering

Det er så utrolig mye jeg ville ha skrevet, men som jeg sliter med å få ned på  bloggen.
For tiden er det 1 millioner følelser i sving. Humøret går ifra topp til bunn på et blunk.
Nedturene er virkelig knall harde og jeg bryter helt i sammen.
Krøller meg i sammen i et hjørne eller gjemmer meg under skrivepulten som er på rommet.
Gråter utallige tårer og hulker ut noen gloser i fortvilelse.
Det kan ikke være lett å være min kontakt person fortiden ..heller ikke min behandler.
Jeg oppfører meg til tider såpass frekt og dårlig at det er til å skjemmes av.
Flere ganger har jeg bed om unnskyldning for mine utbrudd.

Mandag ble den store dagen der jeg skulle skifte avdeling og jeg møtte opp klokka 10 med både forventninger, sommerfugler i magen og angst.
De første timene gikk igrunnen fint, men utpå ettermiddagen begynte ting å bli verre.
Det føltes som om veggene kom i mot meg, luften ble på et blunk minst 100 grader, svett i pannen og svett i hendene. En urolighet i hele kroppen og tårer som trillet ustoppelig.
Kontaktpersonen var så snill å kom inn ofte til meg, den siste gangen hadde hun med ekstra mykt papir med tanke på at jeg ikke skulle bli sår på nesen etter all snytingen..snakk om fantastisk omtanke.
All ære for at hun holdt ut med meg den kvelden. Jeg nektet å ta kveldspillene, men med litt forhandling så endte jeg opp med å ta de viktigste.
Våknet klokka 03.00 på natten og stod opp rett etterpå.
Så det sier seg nok selv at med så lite søvn + et ustabilt humør så ble ikke tirsdagen noe bedre.
Selvmordstankene kom på rekke og rad og jeg hadde kun et mål og det var å få reise hjem å utføre min drøm som var å ta livet av meg. Samtale med behandler, gjemte meg på rommet, kjeftet og gråt...alt det endte opp med at jeg fikk lov til å reise hjem på perm.
Min kjære kom å hentet meg og tirsdagkvelden var virkelig terapi, men for å bli skikkelig frisk å kunne leve resten av livet med denne forbanna bipolar diagnosen så må jeg reise ned igjen å heve hode å virkelig stå på. Få kontroll for en gangs skyld og kjøre løpet helt ut.
Det blir tøft og kommer nok til å bli mange tårer, men jeg vet at jeg kan...
Har kjøpt meg et par bøker og strikketøy så jeg har noe å drive på med der nede..

Blogglisten Follow my blog with bloglovin

Ingen kommentarer: