mandag 20. oktober 2008

Svinner hen

Sakte men sikkert så forsvinner jeg.
Forsvinner inn i tankekaoset.
Kom til å tenke på en sang..vet ikke hvem som synger den men den går sånn:
"nede på bunnen i det mørke hav"
Der er jeg...ligger på bunn med buken i været og kikker opp og forsøker å se solen igjennom det mørke vannet.
Noen ganger er det blått og klart vann og solen stråler ned over og treffer meg i ansiktet,mens andre dager er det mørkt og grumset vann så jeg ikke skimter solen i det hele.
Er litt grums nå.
Har ikke tatt medisinen min på en uke,men i kveld ble det en diskusjon her så jeg endte opp med å ta de..er vel ikke lenge nå før jeg blir stuptrøtt og sovner.
Sovner så jeg ikke skal finne på noe som ikke passer seg i andre sine øyner.
Etterhvert som de finner ut at jeg ikke er rolig nok så øker de dosen.
Artig?? nei ikke en plass.
Nakken er stiv og skuldene har ikke vært senket på lenge..det merkes.
Er så lei av å ta medisiner , gå til leger, gå til psyken.
Venter på inkallelse til utredning..ja de skal gi meg en diagnose.
Jeg skal få det skriftlig at jeg er koko..koko ja
En koko dame som svinner hen....
Er helt tom.
Tårene presser på i den minste situasjonen og jeg er mer nervøs nå enn hva jeg aldri har vært før...hater angst anfall.

Må se fremover og tenke positiv..
Gleder meg til å se snøen legge seg på bakken.
Gleder meg til å treffe drømmefangeren igjen i mars.
Gleder meg til å legge meg.....men da kommer tankene enda mer og jeg må ha medisinene for å få sove skikkelig.
Av medisinene så kommer marerittene....yeah herligt

Ingen kommentarer: