Vel...jeg er tilbake på bloggen igjen etter å ha fått spørsmål ifra noen få om når jeg vil skrive litt om hvordan det går nå med meg.
Jeg har i lengre tid vurdert å slette bloggen, for mange tidligere innlegg gjør meg flau.
Litt flau over at det faktisk er jeg som har oppført meg sånn i voksen alder uten å få skikkelig kontroll over den bipolare delen.
Problemet er bare at den bipolare delen styrer meg og ikke omvendt. Litt piller og terapi kan jeg alltids sørge for, men siden jeg er så i mot piller og aldri har funnet meg til rette med noen ekspert leger så har jeg gått å ruslet her i min egen lille verden og prøver å innbille meg at alt er bare supert....virkelig super dupert.
Så hvordan er det igrunnen med meg nå ?? Er jeg frisk som en fisk, og lever livets gode dager på arbeidsavklaringspenger ifra nav. Viss det er det inntrykket jeg gir så er jeg glad for at folk tror at jeg er frisk og nyter livet fullt ut...
Jeg var igrunnen klar til å endelig stige ut av denne bipolare boksen og begynne livet på ny med arbeidstrening..satse på en jobb som senere ville bli en fast jobb.
Arbeidsavklaringspenger er ikke til å bli rik på, men holder til det nødvendigste og litt til.
Er jeg frisk ?
VEL..for å si det sånn så er klokka 03.26 og jeg burde vært i seng for lenge siden, men det er bare et lite problem der.. Her sitter jeg i sofaen å nyter glade toner i fra Elton John, og aner ikke hvordan jeg skal komme meg ut på gangen.
I mitt lille rare hode som er vanskelig å forklare for andre så har jeg totalt angst for å skru av lyset på veggen å gå ut på gangen.
Skrur jeg av lyset blir det helt mørkt i rommet og jeg må passere tv som fungerer som et speil i mørket.. Speil i mørke er min store panikk, og det skjer bare ikke.
I steden for blir jeg sittende her å vente til det begynner å bli lyst ute så kan jeg løpe ut å få min etterlengtet søvn..ikke at det er synd på meg for blir jeg alt for trøtt så kan jeg alltid sove på sofaen eller rope på min bedre halvdel som nok en gang kan komme å hjelpe meg ut av speil /mørke situasjon.
Totalt på tryne igrunnen, men så realt for mitt vedkommende.
3 uker og 3 dager siden jeg fikk vite at jeg har celleforandring i livmoren og at det er såpass alvorlig at de vil fjerne livmoren og egglederene så fort som det kunne la seg gjøre.
Bare digger når noen sier celleforandring og neste lege igjen sier at det er tidlig stadie av kreft..hvem skal enn igrunnen høre på ? Klart jeg velger den meste dramatiske...ikke for å få oppmerksomhet, men pga jeg som regel alltid velger den meste alvorlige tingen når jeg får et valg.
Ser fort svart på ting, men i denne situasjonen så prøver jeg å tenke positivt.
Herregud jeg har vært et troll å leve i sammen med disse 3 ukene..tårer, snørr, fortvilelse, svartmaling og diverse meldinger har blitt sendt ut til venner og familie...kunne nesten trodd at jeg så på meg selv som kongelig. Har vært såpass voksen å bedt noen om unskyldning for mailene som ble sendt..jeg mistet bare helt hode den første uken etter at jeg fikk vite om celleforandringen.
Aldri har det fristet så mye som nå å løpe til kjøkkenskuffen å hente noe for å få ut frustrasjon..
Jeg snakker of course om selvskading som jeg har vært hyppig på tidlige, men stolt som en hane (høne) så har jeg holdt meg i ca 2 år , og har nok en sommer kunne spradet rundt som en strandet hval i t-skjorte uten å skjule mine armer. Jeg er skadefri :-D
Så er jeg frisk ? Tja...en liten rar merkelig finurlig ...ikke til å bli klok på skapning er jeg i utgangspunktet, men tror jeg har litt igjen før jeg tørr å slippe jubelen løs.
Den bipolare delen vil alltid være der, men livmoren skal ut, og viss ikke det er spredning til lymfene så kan jeg heve hode nok en gang å se fremover.
Merkelig nok så gruer jeg meg ikke lenge til operasjonen der de skal fjerne livmoren, men vil gjerne ha den overstått så fort som mulig sånn at jeg kan legge dette bak meg og gå videre.
Selvfølgelig så må jeg bare unnskylde for alle skrivefeil osv...er en grunn til at jeg ikke fikk noen hurra karakter på skolen i norsk. Det å skrive lapper i timene, dagdrømme, tegne hjerter og kysselepper var mer spennendes enn å få med seg verb, substantiv, adjektiv osv...
Håper nå ikke at jeg har skremt dere helt bort...er igrunnen ganske grei å ha med å gjøre. Spør de rundt meg..helst når jeg er der for da vil de nok ikke tørre å svare noe annet enn at jeg er super grei å ha med å gjøre <3 p="">
Follow my blog with bloglovin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar