Kreft

Biter tennene i sammen og prøver å ikke gråte. Jeg er redd for at viss tårene første kommer så stopper de ikke.
I alle år har vi kvinner blitt oppfordret til å sjekke oss selv for å se etter kul som kan være brystkreft.
Her sitter jeg med to, og vet ikke enda hva de er.
Melkekjertler ?
Lymfeknute ?
Eller det skumleste av alt...kreft

Har fått timetallet utredning i slutten av mai.
Dager og timer føles som år
Skulle ønske at timen var i går og at resultatet var ufarlig.

Den første kulen fant jeg fredagen før påsken startet. Den som satt med tårene i øynene og fikk flotte snappchatter ifra venner som reiste på påskeferie var meg. Jeg er så glad for hver en snap jeg fikk, godt å se at venner har det bra og dro på ferie for å kose seg.

Foreldrene mine reiste og på påskeferie så jeg valgte å ikke fortelle de noe før de kom hjem.
Far min trodde først at jeg skulle på en rutine undersøkelse helt til han forstod at jeg faktisk hadde funnet en kul.

Den andre kulen fant jeg på fredag som var. Dagen før vi skulle i konfirmasjon å kose oss. Jeg er gudmor for konfirmanten så det var uaktuelt å avlyse.
Jeg er glad for at vi dro. Det var en fantastisk dag. Vi koste oss, men da vi satt med bordet tikket det inn en SMS ifra mamma. Hun hadde snakket med tante som hadde funnet en kul i det ene brystet og skal til legen så fort hun får time.
Tante har hatt brystkreft tidligere og er ferdig med all behandling
Jeg krysser alt jeg har for at både meg og tante er friske

Skrekken er at jeg skal bli et samtale emne om noen år : husker du Mopetti, hun døde av brystkreft




Follow my blog with bloglovin