Helg

Endelig helg..
Nyter hvert minutt jeg har i sammen med gubben og voffsen.
Så mye kjekt vi finner på i sammen når gubben har helg.
Denne helgen er det full rulle ifra fredag til søndag og ingenting gleder meg mer enn å kose meg med venner og familie.
Yes yes..jeg er vel litt over normalen på streken. Det som kanskje kan kalles litt manisk uten at det skaper problem for meg så langt.
Gubben har nok for lenge siden snust det opp, for han ringte legen og skaffet sovetpiller og for en gangs skyld fikk jeg en natt med 7 timers søvn og våkner i dag tidlig så uthvilt noe som igjen gav enda mer energi og humøret steg til himmels.
De siste ukene har jeg vært i seng ca 5-7 om morgenen og stått opp i 9 tiden.
Selv om jeg kanskje ikke helt føler det så er det så klart ikke sunt for kropp og sjel å ha så lite søvn.

Som sagt masse planer denne helga og i kveld har vi hatt besøk av to tidligere arbeidskolleger med partnere.
Kost oss masse med ost og kjeks + sjokolademoussé :-)
Fikk en nydelig blomst og lysestake av de.

Nå etter en liten gåtur er gubben og voffe ruslet i seng og jeg sitter her å kokkelurer..blir nok noen timer til jeg finner senga vil jeg tro :-)

Tror jeg ikke skriver mer i kveld,,litt bedugget på vin og baileys :-)



Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart! Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat. Follow my blog with bloglovin

Bipolar

Du vet du e bipolar når :

-Gubben går å legger seg og når han våkner er møblene i stua flyttet på.
-Når du plutselig finner på i 22 tiden at et besøk hadde vært opp, og setter deg i bilen og kjører i 3 timer for å besøke en slektning..uten å gi beskjed til samboeren om hvor du er.
- plutselig handler og synes du fortjener det meste i verden
-
Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

2013

 Det er nesten ikke til å tro..nesten et år uten å blogge. Mye har skjedd siden sist både på godt og vondt. En stor ting er at jeg ble nødt til å si opp min jobb i februar pga det ikke lengre gikk å fungere 100 % med min bipolare diagnose/ lidelse.
Vet ikke helt hva jeg skrive om det å si opp etter nesten 10 år. En tøff avgjørelse som ble tatt av meg, fastlegen og nav på et møte i starten av februar. De første ukene etterpå var grusome, og den dag i dag savner jeg plassen og folkene.
Bipolar kurset jeg gikk på i sammen med gubben er nå over. Vi er tre par som har fortsatt litt på egenhånd...møtes ca anne hver mnd og prater litt i sammen om hvordan det går og om alt annet som skjer i våres verden :-)
Det er 4 mennesker som jeg har blitt godt kjent med på disse årene og jeg er virkelig glad for å se de igjen og det å også legge merke til fremgangen de har hatt siden vi møttes for første gang er helt enorm.
Vil nok og tro at jeg har hatt en fremgang nå som jeg ikke lengre er i jobb. Hverdagen er ikke lengre så preget av stress og formen er mer stabil.
Jeg er nesten medisin fri. Har bare litt sovedop som jeg bruker innimellom når det blir helt ille.
Sånn som nå..er inne i en periode der jeg nok er litt høy, men blir nok dempet pga jern og blodprosenten nok en gang er lav og må behandles.
Jeg som i mange år forbannet medisinene for at de tullet med jern og blodprosent...tydelig ikke medisinene sin feil siden jeg nå er blod og jern fattig igjen.

Nye vennskap er stiftet i 2013 og for første gang merker jeg at jeg ikke er helt åpen med at jeg har en bipolar diagnose. Vil heller la de bli kjent med meg før jeg legger ut min bakside.

Jeg er forsatt sur og bitter for at jeg fikk diagnosen bipolar lidelse. Føles fortsatt så urettferdig, men sammenlignet med andres problemer så blir mine små i forhold.

Har fått nytt familiemedlem..en liten skjønn hvit hund som har sjarmert både matmor og matfar ifra første dagen han kom hit.


Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart! Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat. Follow my blog with bloglovin

Takk for at du fikk meg til å føle meg som en dritt

Det var på onsdag jeg stod å småryddet litt i hyllene på jobben da jeg plutselig så deg og dine kompiser. Dere stod på andre siden av kassen og akkurat i det jeg kikket bort på dere så gjorde du tegn til kompisene at de måtte kikke på meg samtidig som du demostrerte med armene hvor brei jeg var.
Jeg snudde blikket, men ikke fort nok til å gå glipp av  hvordan dere flirte og nok syntes jeg var et menneske å le av .
Hadde jeg ikke vært på jobb så ville jeg gått bort til dere å spurt hva som var problemet.
Er jeg virkelig noe å stå å le av bare på grunn av at jeg har noen kilo for mye.
Kjenner dere problemene til min overvekt ?
Det første som dere tenker er nok at jeg sitter å fråtser i meg snop, junk food og brus hele dagene.
Feil....så feil som bare det kan bli.
Dere fikk meg til å føle meg så verdiløs der jeg stod til utstilling for dere.
Håper virkelig at jeg gjorde deres dag bedre enn hva dere gjorde med min.

Jeg har vært sykemeldt i over et år og er nå tilbake på jobb som et prosjekt via nav for å komme tilbake til samfunnet og dette er det jeg blir møtt med .....
Skulle ønske at dere viste litt om meg og min hverdag før dere gjorde narr av meg.
Gått et par mil i mine sko og fått kjent depresjon, mani, bivirkninger av medisiner.
Det er ikke til å legge skjul på at medisinene har fått i gang en vektøkning, men det vet dere nok ikke.
Tenk at jeg skulle bli gjort narr av på min egen arbeidsplass av kunder.

Var ute for å finne meg finklær i dag, og alt jeg så i speilet var vemmelig.
Dere fikk meg til å føle meg så stygg og nå klarer jeg ikke å se den go`heten som er inni meg..alt jeg kunne se var et fleskeberg som stod og bare vokste utover prøverommet.
Ja jeg fikk meg et fint antrekk og fikk topp service der jeg var, men mitt eget speilbilde har blitt knust og jeg føler meg stygg, vemmelig, ekkel.

I morgen er det julebord med en fantastisk gjeng og jeg har gledet meg så lenge, nå er jeg redd for å reise dit. Være et objekt som andre kan stirre og le av...for nå innser jeg at det er akkurat det jeg er. Et objekt som andre kan gjøre narr av.




Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart! Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat. Follow my blog with bloglovin

Wow...en oppdatering var kanskje på tide

Er lenge siden jeg har blogget nå.
Blir så alt for sjelden..skal virkelig prøve å ta meg i sammen og bli flinkere nå fremover.

Er ikke så veldig mye spennendes som skjer i livet mitt for tiden. Har startet å jobbe litt igjen for å se hvordan det går og prøve å finne ut hva jeg kan jobbe med og hvor mye jeg tåler før jeg blir stressa.
Synd å si stressa når jeg enda er så ung og har mange gode år fremover der jeg burde ha kunne jobbet 100 % med et smil og uten å tenke over at humøret vil tulle seg til.

Har mange tanker ang jobb og fremtid og er veldig spent på om det jeg nå gjør er det rette for meg eller om jeg må stikke meg ut en ny vei å gå.
Om det bare hadde vært en bruksanvisning med livet så hadde tingene vært så mye enklere.

Enkelte dager stråler jeg av glede og fosser nesten over av energi, mens andre dager jeg mer tilbaketrukken og føler meg kaputt.

Har fått vært utrolig sosial de siste ukene og det føles deiligt. Finne på masse kjekke ting og le i sammen med familien og venner er nok den beste terapien jeg kan komme på for min del.
Gir meg så mye å kunne være meg og ikke den syke jenta som stadig gjemmer seg i sofaen med teppe over seg.

Denne julen er jeg ikke så fokusert på det matrielle (skrev jeg det rett :-) ? ) , men heller prøve å finne på en god gjerning som kan glede andre.
Beste følelsen er å se andre bli gla over noe enn selv har gjort for de.
Enten en koselig tekstmelding, et besøk med en blomst, et hjemmelaget kort eller lys..skal igrunnen ikke så mye til.




Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart! Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat. Follow my blog with bloglovin