lørdag 18. august 2012

Frykt...usikkerhet

Frykt og redsel har vært stikkordet de siste dagene.
Om det bare kunne ha vært en mirakelkur som hadde fjernet disse to tingene.
Så mye lettere og bedre liv jeg kunne hatt.
Hva som forusaker disse tingene....enkelt

Anonyme telefonsamtaler ifra ukjent mann to dager på rad.

I noen dager har telefonen ringt her og jeg har ikke tatt den for vanligvis pleier jeg å tenke at det er selgere eller noen ifra statistisk sentralbyrå som ringer for å mase.
Ikke ønsker jeg å kjøpe noe eller være med på noen kjedelige spørreundersøkelser som tar lengre tid enn det personen i telefonen opplyser.
Etter å ha irritert meg i noen dager over denne anonyme som ringte hver dag bestemte jeg meg for å svare..begynnte vel å undre over om det kunne være noe viktig og om det var noen som bare måtte ha tak i oss. Hallo...mobiler e liksom oppfunnet. Går ann å sende en sms viss det er viktig.

En eldre mann med hes pustende stemme som ringte første dagen , andre dagen ringte en voksen mann med sørlands dialekt. Prøvde å forklare begge to at de nok hadde ringt feil uten at det hjalp.
Siste fyren satt bare å pustet høyt, men klarte å svare etter at jeg hadde sagt hallo en del ganger, og attpå til flira i telefonen og slengte til meg at han nok ikke hadde ringt feil.
Klikk på med røret....
Jeg finner meg rett og slett bare ikke i disse samtalene. Ikke så mange år siden jeg ble plaget av en eldre mann som stadig ringte og plaget meg.
Over 2 års mareritt med både sexuell og truende samtaler som endte opp med en politianmeldelse.
3 timer satt jeg i avhør hos politiet og la ut om ting som var blitt sagt i samtalene.
Forklarte hvordan jeg flere ganger hadde bedt vedkommende om å slutte å ringe..slengt på telefonen, ungått telefonen.

I flere år har jeg unngått å ta telefon med ukjent nummer. Redd for å få nok en galning på telefonen som skal onanere og pelle på seg selv mens han prater og truer.
Jeg klarer ikke med min beste vilje å sette meg inn i deres tankegang..hva som får de til å bli så desperate.

Husker da jeg ble plaget sist så var jeg redd for å møte personen på gaten. Han viste mitt telefonnummer og en kjapp telefon til opplysningen ville fort ha gitt han en gateadresse å forholde seg til.
Var han noen gang utenfor stuevinduet å kikket inn? Var han noen gang ved skoleveien å kikket på meg da jeg gikk til skolen.
Ville han spionere på meg og kidnappe meg en dag?
Ja når enn er tenåring så er tankene mange og frykten stor.
Hadde jeg bare gitt beskjed til foreldrene mine med en gang og satt en stopper for det... ca 2,5 år ble det slutt og jeg kunne puste lettet ut.
Slippe å være redd...ha et øye over skulderen.

Det var da...dette er nå.
2 nye telefoner og jeg blir igjen minnet på fortiden og føler usikkerheten på kroppen. Frykt for nok en syk fyr.. hva vil han..vil han ringe igjen. What to do??
Heldigvis har jeg hjelp av gubben. Han har kom hjem tidligere ifra jobben den siste kvelden. Jeg var redd..
Ringte vedkommende ifra et nabohus? kjenner han meg? lusker han utenfor i mørket ? vet han hvem jeg er?
Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

1 kommentar:

Anonym sa...

Hærregud, så ekkelt. Aldri vært utsatt for noe sånt, heldigvis...
Vanskelig når det er skjult nummer, blir liksom litt vanskelig å spore dem opp...Håper dette ikke gjentar seg flere ganger.


<3