Hele formiddagen gikk hun rundt og følte at hennes hode ville sprenge.
Hun krøllet seg i sammen på gulvet og lot tårene renne fritt.
Hikstet og hulket uten at det hjalp.
Hennes egen stemme hvisket bestemt i hode at hun ikke burde vært til.
Full av tårer og snørr reiste hun seg opp og kikket utover rommet.
Et nakent rom med få personlige ting stirret i mot henne.
En ledning på bordet, en tanke så klar, og et mål hun bare måtte nå.
Hun gjorde sitt beste
Hun strammet til
Hun mistet puste og svimte av
Åh som hun prøvde å prøvde, men alt hun oppnådde var en rød hals med blodstriper
Etterpå ble det mer gråt
mer fortvilelse
Hun var så lei seg for at hun ikke klarte å nå sitt mål
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar