Bra nok
I mange øyner er jeg ikke bra nok, og jeg føler meg ikke bra nok.
Stadig vekk blir jeg minnet om at jeg har noen kilo for mye.
Når andre slanker seg høres det så enkelt ut. Jeg prøver og prøver, men vekta beveger seg utrolig treigt. Jeg har det travelt, veldig travelt. Skulle helst hatt drømmekroppen i går.
Jeg har kun meg selv å takke for de ekstra kiloene. Det er jeg som har latt meg friste gang på gang av usunn mat og snop.
Kiloene kom lett på, men er som lim når jeg nå prøver å bli kvitt de. Jeg har ikke tenkt å gi meg. Håper en dag å være en klesstørrelse eller to mindre. Gå på gaten uten blikk som måler meg ifra topp til tå. Tørre å ta bussen. Tenk viss setebelte er for kort. Nå veier jeg ikke 200-300 kg, men nok til å føle meg bekymret for å sette meg ned hos andre. Tynne bein på spisebordstoler. Designersofa med søte små bein som lett kan knekke..
2 januar skulle jeg startet i behandling her i nærheten. Et tre ukers kurs med kost og ernæring + trening. Jeg meldte avbud pga jeg var negativt innstilt til behandlingen. Foreldrene mine var ikke så gla for at jeg ikke tok i mot det tilbudet, men det var mitt valg og jeg må stå for det jeg har gjort.
Follow my blog with bloglovin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar