forbanna tap

Akkurat nå har jeg bare lyst å lukke øynene å la tårene trille fritt,
men jeg kan ikke.
Jeg har slitt og stått på for å komme så langt som jeg har kommet nå at jeg kan ikke la meg knekke igjen.
Jeg er bare nødt for å være sterk. Være positiv i en vanskelig situasjon og tenke at det faktisk er folk som har det verre enn meg.
Det er folk som faktisk ikke husker noe.

Legen kunne ikke gi meg så veldig mye svar idag.
Blodprøvene var fine.
Ingen infeksjon i kroppen som tuller med hode.
Stress, psykisk, infeksjon var noen av tingene han ramset opp på onsdag som kunne være en mulig årsak.
Psykisk kan det ikke være siden jeg har vært i storform lenge.
Og infeksjonen ble avvist av blodprøve idag.
Men en klok liten sjel hvisket meg i øret idag at kanskje dette er en reaksjon etter mange kamper i bipolarens nedturer.
Nå som jeg er bedre og kroppen slapper av så kommer dette kanskje som en reaksjon...nærmere enn pest og plage.

Prøve å analysere alt jeg husker.
Mat jeg har spist.
Turer jeg har gått.
Søvn blir gransket... tenke tenke over når jeg sov godt, når sov jeg dårlig, når fikk jeg ikke sove før etter midnatt, når lå jeg våken hele natten, når sov jeg hele natten..
Tusen spørsmål og ingen svar som er gode nok.
For et skikkelig svar vil jeg gjerne ha.

Vente på å få komme inn på sykehuset å få sjekket hjernen.
Om jeg har klaustrofobi??
Det vet jeg jo ikke...husker ikke..
Hvordan kan jeg gi legen et normalt svar som kanskje er viktig i en slik situasjon.
Ligge i en trommel som er trang og bråker...det burde igrunnen ikke være noe problem så lenge jeg får ta med musikk.

Hode verker, nakken er stiv.
Men...det er folk som desverre har det verre enn meg.
Sier ikke desverre for at jeg vil være den som har det verst, men for at jeg ønsker at alle skal ha det bra.
Vi lever i 2011 og har all verdens maskiner og vitenskapen er kommet så langt at vi faktisk burde kunne lene oss godt tilbake å nyte livet fullt ut.

Jeg skal på jobb på mandag og gleder meg til å komme meg ut å få noe annet å tenke på. Få det travelt med andre ting enn meg selv.
Men jeg er forbanna, frustrert, vims og mega rar i topplokket akkurat nå.
Nå som alt gikk så fint og jeg så på fremtiden som en positiv ting så skal dette tullet komme å ødelegge alt..men jeg lar meg ikke knekke så lett.

Jysk har flyttet for et år siden...notert og vil bli husket nå.
Vennepar har flyttet hit og dit...notert og vil bli husket nå.
Vennepar har gått ifra hverandre...notert og vil bli husket nå.
Kompis har skiftet jobb for noen år siden...notert og vil bli husket nå.


Hva kan være positivt med å glemme...
*nye klær i skapet..som blir oppdaget på ny
*ny parfyme på badet..wiii min favoritt jo
*filmer...oh ja filmer blir nå tatt frem og sett på ny og blir nå husket
*nyopppusset kontor på jobb...pusset opp for lenge siden, jeg får nyte det på ny.





Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Ord blir så små

Eg huske deg kanskje ikke,
men ikke snu deg å gå.
Eg trur deg kanskje ikke,
men ikke press meg te å forstå.
Tanker presser på
og jeg prøve å forstå
hvordan ting kan forsvinne
i fra mitt daglige minne.

Snart 1,5 døgn er gått siden verden ble snudd opp ned.
Hukommelsen sviktet og jeg husker ikke lengre alt.
Folk er glemt
Hendelser er glemt.
Nye ting rundt meg som jeg ikke husker igjen.
Håret er kortere enn hva jeg kan huske.
Nye klær i skapet.
Venner har flyttet, venner har gått ifra hverandre, venner har opplevd ting med meg , og jeg husker ikke lengre alt.

Dataen har ikke blitt rørt og jeg har ikke hatt behov for å spre mine ord,
men føler at om jeg ikke deler hva som skjer så vil andre få feil oppfatning av meg.

Beklager om jeg ikke husker deg..om jeg ikke husker det du forteller meg.
Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg.
Så fort jeg får hukommelsen tilbake så skal du se at jeg den gode gamle som jeg alltid har vært.

Takk skatten min for at du nå er ved min side og støtter meg når jeg trenger deg mest.

Alt jeg skriver nå blir et rot, men det står i stil til hjernen min akkurat nå..
Alt er bare et stort rot

Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

å herregud..rett og slett

I dag har jeg lært en lekse.
Ikke prate om meg selv når jeg virkelig ikke har dagen.
Stakkers sjefen min som fikk det igjen.

Trøtt i tryne og småsur pga tankekjør gjør jo en utviklingssamtale virkelig spennendes..not
Klart jeg hadde glemt at jeg skulle ha samtalen og at jeg hadde fått papirene jeg skulle lese for et par uker siden..grynt at det er mulig å være så inni hampen tett i pappen...ja det skjønner jeg virkelig ikke
Selve utviklingssamtalen var ment å vare i ca 2 timer, men etter mye om og men så klarte jeg å lekse ut av meg etter 5 min at jeg virkelig ikke så poenget med hele samtalen når jeg kom til å være død til sommeren.
Hvorfor jeg da skulle sitte å diskutere min fremtid på jobben fremover var for meg helt på tryne.
Hvorfor kunne jeg ikke heller bare si ifra før møtet startet at det ikke helt var min dag og om vi kunne ha utsatt møtet litt, men neida "stabeistet" måtte bare presse seg og la det gå utover andre.

Årsaken til at humøret var på ræva var den enkle grunn at blodprosenten har gått ned 0.9 prosent på en mnd..
Kjenner jeg blir stressa av mindre.
Trøtt og sliten og blir aldri uthvilt så lenge den holder seg nede.
Kjenner frustrasjonen blir større og større jo mer jeg tenker på det.
Skal jeg gi pokker?
Skal jeg si til legen at jeg vil ha behandling?
Oh...nå er jeg virkelig ute å kjører.
Tankespinn og tankekaos herjer
Søvnen streiker
Hukommelsen svikter
Alt er rot
Skikkelig rot

Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin