lørdag 28. mai 2011

forbanna tap

Akkurat nå har jeg bare lyst å lukke øynene å la tårene trille fritt,
men jeg kan ikke.
Jeg har slitt og stått på for å komme så langt som jeg har kommet nå at jeg kan ikke la meg knekke igjen.
Jeg er bare nødt for å være sterk. Være positiv i en vanskelig situasjon og tenke at det faktisk er folk som har det verre enn meg.
Det er folk som faktisk ikke husker noe.

Legen kunne ikke gi meg så veldig mye svar idag.
Blodprøvene var fine.
Ingen infeksjon i kroppen som tuller med hode.
Stress, psykisk, infeksjon var noen av tingene han ramset opp på onsdag som kunne være en mulig årsak.
Psykisk kan det ikke være siden jeg har vært i storform lenge.
Og infeksjonen ble avvist av blodprøve idag.
Men en klok liten sjel hvisket meg i øret idag at kanskje dette er en reaksjon etter mange kamper i bipolarens nedturer.
Nå som jeg er bedre og kroppen slapper av så kommer dette kanskje som en reaksjon...nærmere enn pest og plage.

Prøve å analysere alt jeg husker.
Mat jeg har spist.
Turer jeg har gått.
Søvn blir gransket... tenke tenke over når jeg sov godt, når sov jeg dårlig, når fikk jeg ikke sove før etter midnatt, når lå jeg våken hele natten, når sov jeg hele natten..
Tusen spørsmål og ingen svar som er gode nok.
For et skikkelig svar vil jeg gjerne ha.

Vente på å få komme inn på sykehuset å få sjekket hjernen.
Om jeg har klaustrofobi??
Det vet jeg jo ikke...husker ikke..
Hvordan kan jeg gi legen et normalt svar som kanskje er viktig i en slik situasjon.
Ligge i en trommel som er trang og bråker...det burde igrunnen ikke være noe problem så lenge jeg får ta med musikk.

Hode verker, nakken er stiv.
Men...det er folk som desverre har det verre enn meg.
Sier ikke desverre for at jeg vil være den som har det verst, men for at jeg ønsker at alle skal ha det bra.
Vi lever i 2011 og har all verdens maskiner og vitenskapen er kommet så langt at vi faktisk burde kunne lene oss godt tilbake å nyte livet fullt ut.

Jeg skal på jobb på mandag og gleder meg til å komme meg ut å få noe annet å tenke på. Få det travelt med andre ting enn meg selv.
Men jeg er forbanna, frustrert, vims og mega rar i topplokket akkurat nå.
Nå som alt gikk så fint og jeg så på fremtiden som en positiv ting så skal dette tullet komme å ødelegge alt..men jeg lar meg ikke knekke så lett.

Jysk har flyttet for et år siden...notert og vil bli husket nå.
Vennepar har flyttet hit og dit...notert og vil bli husket nå.
Vennepar har gått ifra hverandre...notert og vil bli husket nå.
Kompis har skiftet jobb for noen år siden...notert og vil bli husket nå.


Hva kan være positivt med å glemme...
*nye klær i skapet..som blir oppdaget på ny
*ny parfyme på badet..wiii min favoritt jo
*filmer...oh ja filmer blir nå tatt frem og sett på ny og blir nå husket
*nyopppusset kontor på jobb...pusset opp for lenge siden, jeg får nyte det på ny.





Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

1 kommentar:

drømmefangeren sa...

sender deg en stor klem. Glad i deg!!