å herregud..rett og slett

I dag har jeg lært en lekse.
Ikke prate om meg selv når jeg virkelig ikke har dagen.
Stakkers sjefen min som fikk det igjen.

Trøtt i tryne og småsur pga tankekjør gjør jo en utviklingssamtale virkelig spennendes..not
Klart jeg hadde glemt at jeg skulle ha samtalen og at jeg hadde fått papirene jeg skulle lese for et par uker siden..grynt at det er mulig å være så inni hampen tett i pappen...ja det skjønner jeg virkelig ikke
Selve utviklingssamtalen var ment å vare i ca 2 timer, men etter mye om og men så klarte jeg å lekse ut av meg etter 5 min at jeg virkelig ikke så poenget med hele samtalen når jeg kom til å være død til sommeren.
Hvorfor jeg da skulle sitte å diskutere min fremtid på jobben fremover var for meg helt på tryne.
Hvorfor kunne jeg ikke heller bare si ifra før møtet startet at det ikke helt var min dag og om vi kunne ha utsatt møtet litt, men neida "stabeistet" måtte bare presse seg og la det gå utover andre.

Årsaken til at humøret var på ræva var den enkle grunn at blodprosenten har gått ned 0.9 prosent på en mnd..
Kjenner jeg blir stressa av mindre.
Trøtt og sliten og blir aldri uthvilt så lenge den holder seg nede.
Kjenner frustrasjonen blir større og større jo mer jeg tenker på det.
Skal jeg gi pokker?
Skal jeg si til legen at jeg vil ha behandling?
Oh...nå er jeg virkelig ute å kjører.
Tankespinn og tankekaos herjer
Søvnen streiker
Hukommelsen svikter
Alt er rot
Skikkelig rot

Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin