tirsdag 30. august 2011

Jeg er her

Nå er det to uker siden jeg satt hos deg.
Akutt time på dagen pga dårlig psyke og helse.
Herregud så det svingte opp og ned.
Du spurte meg rett ut om jeg ikke kunne tenke meg tabeletter for å roe det hele ned.
Jeg svarte at jeg faktisk ikke lengre var så negativ til medisiner om de bare kunne ha en hjelpende effekt og ikke gjøre vondt verre.
De tidligere medisinene har gjort mer skade enn de har gjort godt.

Du spurte meg hva jeg kunne tenke å gjøre.. og jeg svarte.
Du spurte meg om jeg kunne tenke meg å gjøre en drastisk ting og jeg halvveis lo tilbake og sa at enn må virkelig være syk for å få til noe slikt.
Du snudde deg rundt og kikket meg i øynene og sa at jeg var syk og at det er en veldig alvorlig diagnose jeg har.
Så sendte du meg hjem med en sykemelding med beskjed om å tenke..drøfte litt med min bedre halvdel og komme tilbake om 3 uker så vi kunne prate mer..

Klokka går og dagene flyr...snart er 3 uker gått og jeg må bestemme meg og gi deg et svar på fredag.
Jeg har bestemt meg og har et svar å gi deg.
Jeg går for helsa mi og vil ha livet mitt igjen.

Søvnløse netter og tankekaos herjer.
Den kreative siden av meg er fremme og jeg maler, pynter, dekorerer, syr og styrer på som aldri før.
Kriseplanen som jeg fikk av dps`en er fremme og jeg pugger og prøver å holde den.
Aldri om jeg vil ramle helt ned i kjelleren igjen.
Jeg skal klare denne knekken og... og neste og den etter der igjen.
For de vil komme og jeg er klar.

Kristelig har jeg aldri vært... men gud velsigne Facebook i denne tiden.
Den lar meg holde kontakt med venner og kjente uten at det krever så store antrengelser.
Trykke liker på bilde og statuser. Sende en kommentar eller et smil til noen.
Bare være til stede uten at de trenger å se meg.




Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

mandag 22. august 2011

Me blir aldri enige

En helt vanlig diskusjon mellom mopetti og hjernen.

Mopetti :så godt det var å komme seg inn på kontoret å sette seg ned.
Hjernen :jeg vil hjem
Mopetti : nei ingen skal hjem før 16.00
Hjernen : WHAT..why
Mopetti : sånn er det å være vanlig arbeider
Hjernen : skynt deg å se ut vinduet
Mopetti : skjer ingenting der
Hjernen : du lukte
Mopetti : neeeeeei det gjør jeg ikke
Hjernen : jooo du stinke
Mopetti : det gjør jeg ikke
Hjernen : du har sikkert glemt å vaske deg i dag tidlig og nå stinke du
Mopetti : omg, kan det virkelig stemme
Hjernen : sjekk under pulten din med en gang
Mopetti : hø??
Hjernen : jaa se under.. er en som ligger under der og vil gripe tak i anklene dine.
Mopetti : nei nå må du gi deg
Hjernen : bare se du..så vil du se at han ligge der
Mopetti : hvem da
Hjernen : han som du så i en skrekkfilm for ca 20 år siden
Mopetti : lol , nei nå må du skjerpe deg..ingen som ligger under pulten min
Hjernen : kjenne du trekken som kom på føttene dine nå
Mopetti : nja..du har kanskje rett..det var nok noe der..best jeg sjekker
Hjernen : haha, jeg lurte deg godt der
Mopetti : nå gir du f... sånn at jeg kan få logget meg på dataen her.
Hjernen : pssssst
Mopetti : What ?
Hjernen : hørte du lyden ?
Mopetti : hvilken lyd ?
Hjernen : bare hør...mmm skummelt
Mopetti : glem nå lyden og la oss hilse på hun som kom inn døra nå.
Hjernen : reis deg opp å syng en sang
Mopetti : neeeeeeeeeeei
Hjernen : jooo ta den : gud signe vårt fedre land
Mopetti : e du gal ?
Hjernen : nei, men du e
Mopetti : det er jeg ikke så !!!
Hjernen : ta fugle dansen for hu nå
Mopetti : neeeeeei og atter nei, kan jeg få logge meg på her?
Hjernen : trenge ikke å logge deg på du...du huske nok ikke passordet
Mopetti : joda det gjør jeg
Hjernen : nei det tror jeg ikke noe på
Mopetti : jo det gjør jeg om jeg bare får litt fred i fra deg
Hjernen : blir her jeg..oh oh oh se ut vinduet
Mopetti : ser ingenting som skjer
Hjernen : e du blind?
Mopetti : nei, men det skjer jo ikke noe der
Hjernen : sa eg at det skjedde noe da??
Mopetti : usj, nå er du fæl
Hjernen : du e verre enn mer
Mopetti : kan du gi meg et par min her så jeg kan få konsentrere meg litt
Hjernen : sjekk skuffen din..
Mopetti : hm, der var blyanten ja
Hjernen : du må flytte veska di litt
Mopetti : den ligger greit der den er
Hjernen : men ser du ikke at håndtaket er litt rart sånn som den står nå
Mopetti : sukk...sånn fornøyd
Hjernen : nei
Mopetti : kaaaaaaaan eg få logge meg på å få konsentrere meg her ???
Hjernen : me blir aldri enige me to

Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

Tankekaos


Tankekaos...
Å herregud så det herjer nå i kveld...
Tusen tanker som bare dukker opp og bare ikke vil forsvinne uten kamp.
Frem med masse musikk og sette ørepluggene i øret for å så skru opp volumet på nesten max.

På ann igjen...sykemeldt i 3 uker.
Angst, deppa, forvirra og tankekaos preger hverdagen.
Prøver å ta det hele med en ro ..som jeg ikke helt enda har funnet.
Men jeg prøver..

Klokka nærmer seg halv to på natten og jeg burde virkelig ha ligget i senga mi og sovet nå, men tankene herjer så det er ikke mulig å få roet seg ned enda.

Møte med nav i morgen og jeg har tusen tanker og null forventninger til hva de kommer til å si... de kommer nok til å komme med noen merkelige tanker og forslag som ikke henger på grep for en person som er dårlig ifra før.
Been there, done that

Tirsdag starter bipolar gruppen opp igjen.
Gleder meg til å se de andre igjen... sist gang jeg var på møte satt jeg med en sviktet hukommelse og ante igrunnen ikke så veldig mye om hva jeg igrunnen var på. men nå husker jeg alle og hva det går ut på og gleder meg.
Masse har skjedd de siste mnd og tipper de andre og har masse å fortelle.
Siste halvåret så er kurset slutt..
What to do then??


Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

fredag 19. august 2011

Jeg er glad, sur...og jeg hater

Jeg er glad for at jeg har en fastlege som hører på meg.
En som lytter når jeg trenger å få ut ting jeg har på hjertet.
En som tar meg på alvor.
Sur fordi han forklarer alvoret så godt at jeg bare er nødt for å forstå det jeg prøver å oversee.
Hater diagnosen min over alt på denne jorden og skulle ha gjort mye for å fått den fjernet.
Desverre er det ikke et lite inngrep som lar seg fikse på 1 2 3.

Jeg er glad jeg har venner som er her for meg.
Lytter, lokker meg ut , får meg til å le, smile og klarer å få meg til å glemme de tunge tankene som stadig herjer.
Sur fordi jeg ikke føler at jeg klarer å alltid gi de 100 prosent tilbake.
Hater at de må ha en venninne som stadig svinger ifra topp til bunn uten forvarsel.

Jeg er glad og så utrolig takknemelig for at jeg har min prins ved siden av meg som alltid støtter meg.
Bare tanken på at du er der for meg og aldri svikter gir meg styrke til å kjempe.
Sur fordi jeg ikke alltid er den kona du fortjener.
Hater at de tunge dagene går utover deg.

Jeg er glad for at bipolare gir meg en del positive dager.
Jeg er sur fordi jeg ikke vil ha bipolare.
Jeg hater å stadig måtte klage når jeg innerst inne vet at det er de som har det verre enn meg.



Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

mandag 8. august 2011

Vi savner deg


Skulle ønske jeg var der.
Om jeg hadde vært der så skulle jeg ha sprunget rundt hytten og ropt på deg.
Løpt alt jeg kunne opp til deg og tatt tauet ifra deg og hjulpet deg ned ifra steinen.
Tatt deg med inn i hytta og pratet i timevis, grått i sammen med deg..sørget for at du fikk den hjelpen du trengte.
Ikke bare ifra meg, men ifra profesjonelle som er utdanna til å hjelpe i slike situasjoner.


Det er rart å tenke på at du er borte.
Du hadde hele livet fremfor deg og alt lå til rette for at nå skulle det bli perfekt.
Sommerferie, samboer, sønnen din skulle komme på besøk… og så velger du å gå bort.

Ingen ante noe.
Ingen så hvordan du slet.
Du skjulte det så godt.
Du skal vite at du er savnet.
Alle er i sjokk.
Du var den humørsprederen og hadde alltid vitser som du dro frem.
Ingen lo mer av vitsene enn du og vi lo med deg.
Du holdt en fantastisk tale i bryllupet da jeg giftet meg .
Du var alltid så omtenksom og var en fantastisk lytter.

Savnet av deg er en sorg vi alle kommer til å ha resten av livet.




Du fikk meg til å våkne.
Innse at det ikke lengre går.
Jeg kan ikke holde masken lengre og må bare innse at livet er tøft.
Jeg smiler, ler og prøver å være så normal som mulig, men det er et spill.
Livet er ikke så enkelt for tiden.
Livet er hardt og brutalt og den bipolare lidelsen er årsaken til det hele.
Jeg har ingen grunn til å sitte i sofaen å gjemme meg, men gjør det automatisk nå.
Forandringer må gjøres og tankene er mange.
Ønsker jeg å dø?
Ja, jeg gjør det… men prøver å kjempe for en bedre hverdag enn hva jeg har nå.
Medisiner kan nok hjelpe, men enkelte bivirkninger er en sann utfordring å jeg vet ikke om jeg takler de utfordringene som de byr på.
Familie, jobb, venner er stadig i mine tanker og gjør hverdagen litt bedre.
Men jeg spiller et spill og jeg lurer deg.
Når du ser den smilende dama som humrer og ler..så ser du kun hennes maske.

Innsiden er kaos




Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin