tirsdag 30. august 2011

Jeg er her

Nå er det to uker siden jeg satt hos deg.
Akutt time på dagen pga dårlig psyke og helse.
Herregud så det svingte opp og ned.
Du spurte meg rett ut om jeg ikke kunne tenke meg tabeletter for å roe det hele ned.
Jeg svarte at jeg faktisk ikke lengre var så negativ til medisiner om de bare kunne ha en hjelpende effekt og ikke gjøre vondt verre.
De tidligere medisinene har gjort mer skade enn de har gjort godt.

Du spurte meg hva jeg kunne tenke å gjøre.. og jeg svarte.
Du spurte meg om jeg kunne tenke meg å gjøre en drastisk ting og jeg halvveis lo tilbake og sa at enn må virkelig være syk for å få til noe slikt.
Du snudde deg rundt og kikket meg i øynene og sa at jeg var syk og at det er en veldig alvorlig diagnose jeg har.
Så sendte du meg hjem med en sykemelding med beskjed om å tenke..drøfte litt med min bedre halvdel og komme tilbake om 3 uker så vi kunne prate mer..

Klokka går og dagene flyr...snart er 3 uker gått og jeg må bestemme meg og gi deg et svar på fredag.
Jeg har bestemt meg og har et svar å gi deg.
Jeg går for helsa mi og vil ha livet mitt igjen.

Søvnløse netter og tankekaos herjer.
Den kreative siden av meg er fremme og jeg maler, pynter, dekorerer, syr og styrer på som aldri før.
Kriseplanen som jeg fikk av dps`en er fremme og jeg pugger og prøver å holde den.
Aldri om jeg vil ramle helt ned i kjelleren igjen.
Jeg skal klare denne knekken og... og neste og den etter der igjen.
For de vil komme og jeg er klar.

Kristelig har jeg aldri vært... men gud velsigne Facebook i denne tiden.
Den lar meg holde kontakt med venner og kjente uten at det krever så store antrengelser.
Trykke liker på bilde og statuser. Sende en kommentar eller et smil til noen.
Bare være til stede uten at de trenger å se meg.




Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

2 kommentarer:

LøvetannJenta sa...

Synes du er tøff. Hold ut, det er beundringsverdig at du har valgt å kjempe når det er så lett å gi opp.
Stay strong :)

Anonym sa...

Hang in there frøken. Gjør det som må til for å få det beste ut av hverdagen din <3