Bakrus

Jeg er i bakrus...
Skikkelig bakgrus ,men jeg har ikke vært på fylla.
Tvert i mot.
Jeg har hatt det så kjekt i Oslo og gått å gledet meg i lang tid før vi reiste og da jeg kom hjem igjen til hverdagen og virkeligheten så slo den meg helt ut.
Bakrus kalte fagfolkene det hos legesenteret.
Det har gått noen dager siden vi kom hjem og tingene har roet seg litt,men jeg har vært utrolig urolig.
Hadde møte med sjefen min på jobben og min kontakt hos akutt teamet + min nye leder var og med...sitter å føler nå at det gikk kjempe bra,men jeg var så nervøs og redd for det møtet.
Er sikker på at jeg sprang på do ti ganger den siste timen før jeg reiste på møtet.
Satt en stund i bilen for å mane meg opp til å gå inn...pustet dypt inn og ut og klarte å kravle meg ut av bilen og inn på psykriatiske senteret.
Møtte sjefen og min nye leder utenforbi så da fikk jeg ikke sjangs til å snu døren slik jeg aller helst ville.
Har fått fortalt de hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har det nå.
En ting jeg har tenkt på så lenge og jeg ville si til de på jobben...fikk jeg ikke sagt og det var utrolig dumt at jeg ikke fikk nevnt det.
Vet ikke hvorfor jeg ikke sa det...kanskje jeg er redd for å høre svaret.
Angrer på at jeg ikke sa noe..burde ha skrevet det ned på en lapp så kunne jeg bare levert lappen til de og fått svaret på mitt spørsmål.