Livet er så mye mer

Ååå så heldig du er som kan sove i morgen og slippe å gå ut i denne kjølen..
Ikke så lenge siden jeg hørte den og ja..kanskje jeg er heldig som kan sitte inne godt og varmt i min egen stue og betrakte folk som går forbi..
Noen på vei til skole, andre på vei til jobb.
Alle voksne skynter seg av gårde mens barna gjerne stoppe opp på veien for å lage en snøball eller bare tulle litt med hverandre.
Vinduer til biler blir skrapt og enn hører de står lenge å sviver før de farter avgårde.

Jeg anser meg for å være i min beste år og det å faktisk gå hjemme uke etter uke med sykemelding er ikke det samme som å ha en uke ferie.
Jeg savner det å kunne ha noe å gå til.
Savner å være en av de hundre som står i bilkø på motorveien.
Høre morgen-nyhetene på radioen, snike meg frem i køen for å ikke komme for sent.
Stemple meg inn akkurat tidsnok til å springe innom kantina og drikke en kopp varm sjokolade.

Klart det er folk som har det mye verre enn meg og igrunnen har jeg ingen grunn til å klage, men jeg klarer bare ikke helt å tenkte den tanken hele tiden.
Begynner kanskje å bli litt ego av meg..tenker først og fremst på meg selv.
Det er skremmende å stadig få dårlige resultater på blodprøver uten at noen faktisk kan si hva som er årsaken.
Har jeg kreft? Har jeg svuls?
Har jeg har jeg har jeg noe farlig...noe skummelt?
Som bipolar med stadig tankekaos så er det ufattelig hvilke tanker og meninger jeg kan finne på i løpet av en dag.
Er jeg i ferd med å bli helt tullete?

I flere dager har jeg fundert på om jeg faktisk vil ha videre behandling.
Har lest på nettet at det faktisk er lov å si nei takk til videre behandling, men at enn må være klar i hode og faktisk vite hva enn sier nei til.
Legen er og pliktet til å gi skikkelig informasjon om hva det vil innebære.
Enn har helt sikkert lov til å ombestemme seg senere, men kanskje det allerede da er forsent til å gi tilstrekkelig behandling.
Nevnte for gubben i dag at jeg ville diskutere det med legen å avslutte behandlingen og som jeg igrunne forventet så ble det leven og oppstyr.
Det var ingen støtte å få der.
Om det så skulle være mitt ønske så ville han ikke stå ved min side å bare se på at det gikk nedover og mot slutten.
Jeg kan ikke klandre han, men hadde håpet at han ville forstå at nå er jeg trøtt og lei.

Jeg vil våkne kvart på 7, åle meg ut i bilen med et trøtt blikk for å så reise på jobb. Takle utfordringene på jobb og reise hjem å kose meg med husarbeid og laging av mat.
Sovne tidlig om kvelden med et smil og være klar for neste dag.
Livet mitt er så mye mer enn å traske hjemme..

Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin