onsdag 5. januar 2011

Hverdag igjen

Julen er over for denne gangen og julepynten forsvinner i skuffer og skap for å ligge der urørt til desember.
Denne gangen er jeg virkelig glad for at julen er over.
Få hverdagen igang igjen og bli hel som menneske.
Det er ikke til å legge skjul på at jeg er knall sliten.
Men det lar meg ikke stoppe i å prøve å bli den gode gamle meg.

Legetime i morgen og nå må jeg betale..blir litt uvant med tanke på at jeg har hatt frikort i nesten et år.
307 kr koster herligheten som skal gjøre meg litt klokere.
Selv om det er en erfaren og klok lege jeg skal til så kan jeg ikke alltid skryte på meg at jeg har blitt så mye mer klokere hver gang jeg har gått ifra han.
Noen ganger mer forvirra enn da jeg kom, mens andre ganger er puslespill blitt puslet ferdig og jeg føler meg litt hel igjen.

Heldigvis er jeg så heldig at jeg har venner som både ringer og sender melding.
Ikke at jeg skal klamre meg fast til de for å få det bedre. Til syvende og sist så er det meg det står på.
Det er kun jeg som kan kjempe for meg selv.
Er barnevakt denne uken for ei lita prinsesse som kommer innom etter skolen og blir her til faren henter henne.
Utrolig morsomt å få hjelpe til med leksene hennes, signere papir på at hun har lest i leseboken , telle på fingrene for å få mattestykket til å gå opp + høre alt hun har å fortelle.
Var og så heldig å få være hundepasser ifra mandag til onsdags morgen.
Fikk tuslet litt småturer og ansiktet mitt er blitt nøye vasket av en voffse som sikkert mente at jeg trengte en vask i ny og ne.

Jeg aner ikke hva 2011 vil bringe for meg, men håper at det vil bringe noe bra.
Startet veldig dårlig med nyttårsaften og det som skjedde senere på dagen har jeg ikke skrevet om, men et glass skap har ramlet i gulvet i løpet av natten og både glasshyller og dør var knust.
Var litt av et syn og et styr å rydde opp i.
Skapet har selvfølgelig ramlet over noen flasker med julebrus som har knust..
Det var brus over skaper og vegger.
Seigt og godt.

Her om dagen ble gubben spurt om hvordan det gikk med meg og han svarte at det gikk bare fint.
Vedkommende sa at det var synd når nervene på folk begynnte å svikte og gubben min prøvde å forklare at det hadde ingenting med nervene mine å gjøre.
Jeg er hverken redd eller nervøs. Jeg tørr å gjøre ting, men er mange ganger deprimert og orker ikke.
Det er i mine øyner 2 forskjellige ting.
Jeg tørr å gå på jobb, men klarer ikke å konsentrere meg om ting jeg skal gjøre, glemmer og har bare lyst å gjemme meg under pulten å gråte når jeg ser hvor lite jeg fungerer.
Jeg tørr å gå på et handlesenter,jeg tørr og å reise på besøk, men etter å ha vært ute i en time så er jeg tappet for krefter.
Jeg tar på meg en maske for å skjule hvordan jeg har det og for å skåne andre.
Det sliter på kreftene.
Ingen skal få seg meg slite har alltid vært mitt motto, men nå i det siste så har jeg sluppet tårene både hos legen og hjemme.
Har vært lite på besøk så venner har sluppet unna snufsingen min.
Aller helst ønsker jeg å gi opp, si ifra meg all behandling og bare la det ture å kjøre, men da har min bedre halvdel gitt beskjed om at han går.
Han ønsker ikke å se meg kjøre meg selv til bunns igjen.
I lengre tid nå har jeg ligget under normal streken og har vært små deppa .. begynner å bli en stund siden jeg var hypoman og faktisk så savner jeg det litt.
Jeg vil heller være litt over normal streken eller å være under den.

Det var flere ganger i julen jeg ønsket å ta en overdose med piller, men noe i meg klarte å la vær.
Jeg vil jo så gjerne være sånn som før og om det ikke snart skjer så er jeg redd at mine siste ord er sagt.
Det å kjempe er slitsomt...veldig slitsomt
men jeg er glad at det nå er hverdag og at jeg kanskje kan få orden på hverdagen igjen...bli meg



Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

2 kommentarer:

Anonym sa...

307 er mer enn nok for en time hvertfall...så man bør hvertfall få noe ut av timene før man får frikort,haha.

Skjønner du savner den hypomane delen når du har vært i den depressive delen så lenge...håper den dukker opp snart...

klemmer <3

Anonym sa...

Kom over denne bloggen ved en tilfeldighet, og er veldig glad for at jeg fant den. Du skriver godt og jeg synes du skal ha skryt for at du står frem om hvordan livet er som bipolar. Husk at selv om livet ditt har mer motgang enn andre så er du også på mange måter begavet. Du er et usedvanlig sterkt menneske, nettopp fordi du lever med en slik lidelse. Stå på:) Legger ved et sitat jeg liker godt:
Bipolar disorder can be a great teacher. It's a challenge, but it can set you up to be able to do almost anything else in your life. - Carrie Fisher

Vennlig hilsen,

Randi