søndag 20. februar 2011

Jeg lever

Her er jeg igjen.
Glad og lykkelig for øyeblikket.
Husarbeid og jobb fungerer fint og
humøret holder seg oppforbi midtstreken.

Jeg smiler og ler
er med på ting som skjer.
Utvendig er jeg et stort lekende barn som igjen finner på spøker og fjoller og ler.
Innvendig er jeg tenkende og kanskje litt rar.
Tanker kommer, tanker går, tanker herjer og tanker ødelegger.

Nå som jeg er uten legeoppfølging er jeg mer skeptisk.
Skeptisk til meg selv og min oppførsel.
Analyserer alt jeg gjør og sier...
Var den hendelsen eller den setningen et tegn om at depresjonen er på vei??
Urolig på en måte, men samtidig og avslappet.
Ingen kutting og ingen døds tanker.

Sovne tidlig og våkne tidlig...noe som er uvanlig til å være meg..er det et tegn?
Pynte og vaske på terassen...er det vanlig eller uvanlig i februar..analysere igjen.
Kanel på fløtegratinerte poteter..er det vanlig eller uvanlig...analysere igjen.
Glemme å stemple seg inn på jobb..er det vanlig eller uvanlig...analysere igjen.

Små ting, men kan fort bli store ting.
Best å være på vakt..være føre var

Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

1 kommentar:

Anonym sa...

Så bra at du viser livstegn :)
Prøv å slapp av og ikke tenkt og analyser for mye,men lev,og nyt. Ikke tenk på om ting er vanlig eller uvanlig,do your thing,man trenger ikke hele tiden gjøre det som er vanlig,fordi alle andre gjør det. Gjør det fordi DU har lyst til å gjøre det.

Take care teddybear :)