søndag 1. mai 2011

Krokodillefri seng

Her om dagen da jeg var i en samtale med ei venninne og vi diskuterte litt kom vi plutselig innpå bloggen min.
Hun kom med en setning som jeg tenkte å ta på alvor.
"kutt ut vis vaset og fortell heller hvordan det går med deg nå".
I den siste tiden har jeg prøvd å fokusere på andre ting enn sykdom , men skal ta henne på ordet og fortelle litt hvordan det går..

My life now :
Eh...vel, uhm hvor skal jeg starte.

Personlig så føler jeg at det går bra. Ting er lettere nå og livet er en sann glede.
Jeg er ikke syk, men jeg er heller ikke frisk.
Har en diagnose og er for øyeblikket symptomfri :-)
Symptomene kan komme tilbake når som helst, men det prøver jeg ikke å tenke så veldig mye over.
Jeg lever livet med familie og venner rundt meg.
Koser meg og prøver å sette pris på de små tingene i livet.
Pusler med litt hobby ting og tang og prøver å ta meg ut på enten besøk eller litt shopping når anledningen byr seg.

Det å ikke lengre gå på medisiner er rart, men deiligt.
Som de aller fleste vet så har jeg aldri vært noen tilhenger av medisiner og skal ikke bruke et langt innlegg på å rakke ned piller, for jeg skjønner at enkelte må ta de og for min egen del så burde jeg nok og ha tatt noen, men det å ikke gå på antidepressiv eller stemningsregulerende piller er et valg jeg har tatt og må prøve å ta konsekvensene av det.
Det er rart å ikke lengre springe på dps`en for oppfølging.
Rart å ikke lengre måle verdien i blodet av tabelettene.
Rart å ikke lengre springe rundt med pille esker.
Men utrolig deiligt og avslappende.

Det er ikke lengre noen skumle krokodiller under sengen min.
Jeg kan trygt sette ned beina på gulvet og tusle avgårde.
Ingen skumle folk som gjemmer seg og er klar for å ta meg.
Ingen rare ,merkelige, teite tanker som dukker opp i mitt hode.

Det høres kanskje veldig flott ut og for all del det er det, men enkelte ting må jeg enda jobbe med.
Det å springe å hente noe skarp hver gang livet møter en motsand er fortsatt den letteste utveien for meg.
Det har jeg lært meg og må prøve å vende meg av med.
Det å være redd for å skremme folk som hører at jeg er psykisk syk er fortsatt noe jeg må prøve å overse.
Jeg går ikke akkurat rundt å presentere meg som syk , men har alltid vært åpen og ærlig om min diagnose og vet at det kan skremme enkelte.

Catharina Zeta Jones stod plutselig frem som bipolar 2.
En stund var jeg redd for at pressen virkelig skulle gjøre noe stort av deg, men til nå har jeg kun sett noen små artikkler og det samme bilde av henne der hun har et rasende ansikt.
Skjønner godt at hun kan bli forbanna på innpåslitende fotografer , men selvfølgelig så blir det hele dratt frem som et bipolar 2 utbrudd.
All respekt for en fantastisk kvinne som velger å stå frem å være åpen om sin diagnose.
Hvorfor skal hun være flau så lenge som hun er helt uskyldig i at hun har fått bipolar 2...akkurat sånn som meg. Hvorfor skal jeg være flau??

Forskjellen mellom oss er at hun er en kjendis og har flere folk som følger med på alt hun gjør, jeg er en anonym kvinne i en stor verden der ikke mange kjenner meg.
Jeg kan nesten gjøre hva jeg vil uten at det kommer på trykk i enn eller annen avis.

Den eneste plagen jeg har nå er : pollen.
Øyner klør og renner
Nesen renner
Atsjo x antall ganger i løpet av en dag.

Jeg er nok et nydelig syn med røde øyner og rød nese.
Heldigvis er det små plager som fort går over.
Etter det kan jeg igjen sitte ute å nyte sola på terassen.
Bygge videre på treteltet til campingvogna.
Besøke folk.
Har så mange jeg vil besøke og kan ikke vente med å se de igjen.
Finnøy, Haugesund, Oslo er bare noen av plassene jeg har venner som jeg vil møte igjen så fort som det lar seg gjøre.

Vel...da håper jeg at jeg har fått gitt min venninne et skikkelig utfyllende svar på hvordan jeg nå har det og skulle det være noe så er det bare å spørre :-)
Er bare et tastetrykk unna



Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

3 kommentarer:

Laila sa...

Jeg synes det er godt å høre at du klarer deg så bra uten medisiner. Viktigste er at du har det bra,at du klarer hverdagen,og trives. Da får du bare nyte det alt du kan,for du vil ikke ha tilbake noen krokodille under sengen.

kjipt med pollen da,er så glad jeg ikke er allergisk på noen måte altså..Du får finne på en patent som gjør at man slipper unna...myggnetting foran øynene f.eks..

<3

jon monsen sa...

Håndbok i bipolar lidelse

www.psykisk.info

Anonym sa...

Jon Monsen er ikke den han utgir seg for å være. styr unna den nettsiden..