Som et kart

Det å være bipolar kan til tider være morro, utfordrende, pyton, rart, snålt, teit, festligt, ille, supert, grusomt..
Masse følelser og hodet fungerer som om det stadig er på en lang reise.
Hopper ifra den ene følelsen til den andre.
Nesten som et kart :-)

Heldigvis har ting roet seg og formen begynner å komme på topp igjen.
Men desverre så er det ingen garanti for hvor lenge den er der og i morgen kan jeg igjen være deppresiv.
Av og til er det til å miste livsgnisten, mens andre ganger er virkelig verd å kjempe for.
Prøve å fokusere på de positive tingene..venner, familie, hjem og hobbyer.

Gleder meg til i morgen...venter spent på om jeg får noen av mine spørsmål med på Laila sin blogg..har bølla litt med hennes søkeknapp på bloggen.
Hun har en fantastisk blogg og er et nydelig menneske som skriver rett ifra hjerte om tema som mange kanskje ikke tørr å snakke om.
Stå på Laila..du e goe..håper du overlever all bøllingen med google knappen din..om det er noe trøst så må jeg bare si at jeg hadde det morro og gleder meg til i morgen.

Sjekk ut bloggen hennes her :
http://laipai.wordpress.com/


Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Redsel

Redsel og angst.


Det verste er ikke å ha fått diagnosen: bipolar.
For meg er det forandringene som har følgt med denne diagnosen som er verst å forholde seg til. Jeg har blitt så mye svakere og er redd så mye mer enn hva jeg var før.
Ser at redselen begynner å gå litt over i angst på diverse områder og det er noe jeg selv er klar over og vil gripe tak i. Men det er nok lettere å skrive det enn å faktisk gjøre noe med selve problemet.

Livet er til for å nytes ikke fryktes.
Desverre så ser det ut som redselen er i ferd med å ta over hverdagen.
Ferien var intet unntak.

Dagene i Løten var fantastiske og jeg storkoste meg med vertskapet, men var redd for å gå utenfor pga frykten for å møte på en bjørn eller ulv var så stor.
Jeg var med ned for å kikke på stallen den ene dagen og kjente ikke noe ubehag pga vi var så mange personer og det var fullt av gjerder rundt, men å gå en tur i området rundt gården for å lufte hundene var alt for skummelt til at jeg klarte å gjennomføre.
Det som er så rart er at jeg nesten ler litt av meg selv, hvor stor er sjansen for å møte på en ulv eller en bjørn midt på lyse dagen?
Tror nok at den er utrolig liten, men det hindrer meg ifra å bevege meg fritt ute.


I Oslo var jeg redd for å være ute på gata etter 8 om kvelden, pga jeg var, og er redd for at jeg skal bli rana, en narkoman skal true meg eller at jeg blir slått ned av en uteligger.



Være hjemme alene en helg er en utfordring, men jeg løser det med å ta sovetablett på fredagskvelden og sitte oppe i stua til jeg nesten stuper av tretthet.
Lørdagen sitter jeg oppe hele natten og legger meg tidlig på søndagsmorgen for jeg føler meg tryggere da.
Legger jeg meg uten sovetablett på fredagen eller uten å være skikkelig trøtt på lørdagen så begynner fantasien med en gang å spille meg et puss.
Det er lyder som kommer ifra kjøkkenet og stua som jeg får til å bli folk og resultatet blir at jeg ligger livredd i senga og er sikker på at jeg blir rana… etter en stund blir jeg nødt for å bare stå opp og sette meg i stua for å ha kontroll over terassedøra og ytterdøra.

Rart å ikke lengre ha kontroll over sine egne følelser og kunne styre de i den retningen jeg vil at de skal gå.

Det å gå turer på kvelden alene er pyton… redselen for at noe skal skje hindrer meg.

Kjøre bil er og en utfordring. Etter at jeg hørte om hun som fikk en mann i baksetet da hun stoppet for rødt lys i et kryss..ja det er en historie jeg ikke glemmer, og om den er sann eller ei har jeg ikke peiling på, men jeg låser dørene når jeg kjører bil.




Mitt håp og ønske er å kunne redusere den dumme dumme redslen, for det er virkelig ikke så mye å være redd for.... bare hjernen som spiller meg et lite puss , som jeg ikke klarer å overse

Bildene er googlet


Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Mopettis tankekjør

Fastlege dagen...
Var litt små nervøs da jeg troppet opp på legekontoret.
Ikke at jeg har noen grunn for det..fastlegen er en hyggelig ung mann som aldri kjefter eller smeller.
Han er heller ikke ubehagelig å prate med, men det er bare noe med å gå til legen.
Sitte å klage sin arme nød.
Ikke at jeg hadde så veldig mye å klage over idag.
Litt ang halvdøde armer og kalde fingrer ble nevnt.
Fikk registert meg som organdonoer..noe jeg har tenkt på lenge uten at jeg har noen deppresive tanker nå ..men det er flott om jeg kan redde andre om noe skulle skje meg.
Nevnte ikke noe ang overlegen som ikke ringte meg opp igjen...tenkte at det er ikke vits i å henge ut en kollega av han.
Det tjener jeg ingenting på..de jobber på hver sin plass og har hvert sitt område.
Fikk tatt den berømte blodprøven og får en tilbakemelding om det skulle være noe å sette fingeren på der..
Vanligvis så pleier det ikke å gjøre vondt i det hele når jeg tar blodprøven, men i dag tror jeg at hun traff en nerve da hun stakk.
Dæven så det gjorde vondt..både da hun stakk og hver gang hun skiftet på røra.
Så på plasteret at jeg hadde blødd en del, så godt mulig at hun har truffet litt skjevt.
Plukket opp sjarmtrolle A på veien til jobb og må innrømme at det var utrolig koselig med selskap i bilen.
A. skal ha baby så mye av snakket gikk på det.
Babyklær, helsestasjon osv...
Hadde ikke vært så veldig lenge på jobb før jeg merket et ubehag.
Ble iskald, trøtt,kvalm og det varte i et par timer før det gikk over.
Kanskje bare en reaksjon over blodprøven eller kanskje det var medisinene som plutselig ville markere at de var svelgt noen timer tidliger.
Ikke vet jeg...heldigvis gikk det over.
Ble tøfft å sitte på møte å prøve å holde seg våken, men jeg overlevde det og.

Fikk tatt med naboen på en liten handletur i kveld..bare for å lufte seg litt.
Vi trasket på m44, sparkjøp og europris bare for å se hva de hadde å tilby.
Litt småting ble det med hjem...posene ligger enda i bilen.
Lol...bære inn i morgen når gubben er på jobb.
Heldigvis handlet jeg ikke så mye at jeg trenger å være redd for hva han vil si.
Der er jeg utrolig heldig..har en kjempesnill mann som alltid er fornøyd med at jeg shopper litt i ny og ne..så lenge jeg ikke tømmer kontoen.

Gubben og jeg var på kurs i går kveld.
Kjekt å se alle igjen.
Gubben synes enda at det er dumt at jeg ikke er så flink til å fortelle hvordan jeg har det...og at han må lese på bloggen dagen etterpå hvordan dagen før har vært.
Jeg klarer bare ikke å se han i øynene og si at dagen har vært pyton.
Si at i dag vil jeg ikke annet enn å dø.
Ja..sanheten kan være brutal og enkelte dager drømmer jeg kun om å ta en overdose med piller.
Det er ting jeg aldri kan prate med gubben om.
Er alt for glad i han og jeg vet at han hadde blitt satt ut.
Enkelte tanker jeg går med kan være tøffe til tider for meg..og da kan jeg tenke meg hvor tøft det måtte ha vært for han om jeg skulle ha begynnt å åpnet meg mer.

Jeg har leste side opp og side ned om Dignitas i Sveits.
Laget kladd på mail jeg vil sende ned, men som ikke har blitt sendt ned.
Skulle jeg ha diskutert det med gubben min??
Neppe..



Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin

Diagnose..usj

Ble litt inspirert av Laila i går da jeg leste hennes blogg.
Diagnose
Skrev jeg det rett mon tro??
Jeg er jo en av de som lever med en diagnose. Skulle ha gjort mye for å ha sluppet diagnosen.
Skamfull, liteverdig, anderledes, teit er bare noe av det jeg føler meg når jeg tenker over min diagnose.
Det blir så alt for flaut å ha en psykisk lidelse.
Jeg er jo en person som alltid har vært i godt humør og stillt opp for venner og familie..
Hva skjedde underveis ??
Hvorfor må jeg ha en diagnose??
Ush...kan jeg virkelig ha en diagnose??
Hva om jeg gikk til enn annen lege, ville jeg ha blitt friskmeldt da?
Leger er jo mennesker med forskjellige syn og tanker som alle oss andre.
Ville en annen lege ha sett anderledes på meg?
Skal jeg lene meg tilbake og bare akseptere diagnosen ?
Frykter at jeg ikke kan det.

Jeg har fått nye medisiner som jeg burde ha hentet for en uke siden, men staheten i meg nekter.
Det er ikke det som jeg vil.
Mitt ønske er å fortsette å være medisin fri og ikke bli den zombie personen jeg var tidligere.....men akkurat nå skulle jeg gjerne ha testet ut de nye medisinene.
Søvnen er ikke akkurat min beste venn og de nye pillene skal vist gjøre underverket ang søvn i starten.
Klokka nærmer seg 01.00 og her sitter jeg lys våken.
Tusen ting jeg har lyst å finne på, men skal på jobb i morgen tidlig så jeg burde igrunnen ha ligget å sovet nå og ikke blogget og fundert over ting å finne på.
Nei...får vel gruble litt videre på det med medisiner..skal, skal ikke??


Hadde en pyton dag i går. Heldigvis gikk det like fort over som det kom.
Jeg har hatt en mye bedre dag i dag.
Farget håret og øyenbrynene..nja ble litt mørkere enn hva jeg hadde forestilt meg.
Satser på at fargen bli litt dusere om et par dager.
Kastanjebrun ble plutselig svart :-o



Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.Follow my blog with bloglovin