torsdag 8. september 2011

Som et kart



Det å være bipolar kan til tider være morro, utfordrende, pyton, rart, snålt, teit, festligt, ille, supert, grusomt..
Masse følelser og hodet fungerer som om det stadig er på en lang reise.
Hopper ifra den ene følelsen til den andre.
Nesten som et kart :-)

Heldigvis har ting roet seg og formen begynner å komme på topp igjen.
Men desverre så er det ingen garanti for hvor lenge den er der og i morgen kan jeg igjen være deppresiv.
Av og til er det til å miste livsgnisten, mens andre ganger er virkelig verd å kjempe for.
Prøve å fokusere på de positive tingene..venner, familie, hjem og hobbyer.

Gleder meg til i morgen...venter spent på om jeg får noen av mine spørsmål med på Laila sin blogg..har bølla litt med hennes søkeknapp på bloggen.
Hun har en fantastisk blogg og er et nydelig menneske som skriver rett ifra hjerte om tema som mange kanskje ikke tørr å snakke om.
Stå på Laila..du e goe..håper du overlever all bøllingen med google knappen din..om det er noe trøst så må jeg bare si at jeg hadde det morro og gleder meg til i morgen.

Sjekk ut bloggen hennes her :
http://laipai.wordpress.com/


Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

2 kommentarer:

Anonym sa...

Livets oppturer og nedturer bare i sterkere kontraster..sånn kan vel bipolar oppsummeres kort og greit. Høhø. Håper oppturene står i kø nå.

Har allerede gjort ferdig innlegget til i morgen,så da får du vente og se da,om noe av det du har skt på er kommet med ;)

Takk for fine ord :)

<3

LøvetannJenta sa...

Uff, ja det er slitsomt når følelses-registeret er så stort og ikke minst skiftende både på godt og vondt... spesielt når kurvene omtrent sprenges (i would know).
Håper det jevner seg litt ut for deg fremover :)