fredag 27. mai 2011

Ord blir så små

Eg huske deg kanskje ikke,
men ikke snu deg å gå.
Eg trur deg kanskje ikke,
men ikke press meg te å forstå.
Tanker presser på
og jeg prøve å forstå
hvordan ting kan forsvinne
i fra mitt daglige minne.

Snart 1,5 døgn er gått siden verden ble snudd opp ned.
Hukommelsen sviktet og jeg husker ikke lengre alt.
Folk er glemt
Hendelser er glemt.
Nye ting rundt meg som jeg ikke husker igjen.
Håret er kortere enn hva jeg kan huske.
Nye klær i skapet.
Venner har flyttet, venner har gått ifra hverandre, venner har opplevd ting med meg , og jeg husker ikke lengre alt.

Dataen har ikke blitt rørt og jeg har ikke hatt behov for å spre mine ord,
men føler at om jeg ikke deler hva som skjer så vil andre få feil oppfatning av meg.

Beklager om jeg ikke husker deg..om jeg ikke husker det du forteller meg.
Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg.
Så fort jeg får hukommelsen tilbake så skal du se at jeg den gode gamle som jeg alltid har vært.

Takk skatten min for at du nå er ved min side og støtter meg når jeg trenger deg mest.

Alt jeg skriver nå blir et rot, men det står i stil til hjernen min akkurat nå..
Alt er bare et stort rot

Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

1 kommentar:

janina sa...

Uff av meg dette var ikke mye kjekk lesing min venn;-) Vil bare håpe ting vil komme iorden så fort som mulig. Og jeg kan bare si at jeg gleder meg til å få igjen den god gamle Mopettis;-) Husk bare nå og ta godt vare på deg selv, og jeg vet at din mann vil iallefall gjøre det;-) See you soon;-)) God klem