En god natt med søvn hjalp ikke. Jeg føler meg overkjørt av en bil. Kreftene er borte.
Vil du tilgi meg om jeg gir opp ?
Vil du tilgi meg om jeg ikke klarer mer ?
Vil du tilgi meg viss jeg velger å la deg leve resten av livet alene ?
Tankene er mørke og tunge. Nå er jeg ikke lengre alene hjemme og kanskje å ha noen rundt meg kan hjelpe. Noen som kjenner meg og ikke presser meg når formen er pyton.
Kjære mannen min som har holdt ut med meg så lenge og blir offer for min dårlige psyke nok en gang.
Glem gull,sølv, penger og diamanter....for meg er min kjære verd så mye mye mer.
En uerstattelig person.
Herregud jeg har dårlig samvittighet for alt han har måtte gå igjennom de siste 10 årene.
Vil du tilgi meg min kjære viss jeg gir opp ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar