Før var vi to.
Gjorde akkurat som vi ville når vi hadde lyst.
Sov lenge og dro ut på lange bilturer.
Bare koste oss...
Men så kom mr vanndrivende inn i bilde og forstyrret rytmen vår.
Nå er det tidlige morgener. Våkner tissetrengt og krysser fingrene for at jeg rekker do før det går galt.
Det finnes ikke lenger noe privatliv for gubben når han er på badet.
Om han står over vasken med linsen balanserende på fingertuppen har ingenting å si. Står han i dusjen eller kler på seg har heller ingenting å si.
Kona kommer inn på det lille badet våres som en flodhest i kampmodus.
Kampen om å komme seg på do.
En ting har jeg lært : drikk ikke vann eller brus i bilen.
Episoden der jeg stod i veigrøfta med buksa og trusa nede mens bilen kjørte forbi. Det frister ikke til gjentagelse.
Heldigvis gjør mr vanndrivende en god jobb, og vi skal nok bli kjent med dens rutiner.
Follow my blog with bloglovin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar