Venner

Venner er så gode å ha. Venner som lytter, forstår deg, er på din side og aldri røper hemmlighetene du har fortalt over en flaske vin....muligens to flasker med vin.
Venner som alltid har en løsning på dine problemer og aldri ser ned på deg viss du er litt pjusken kledd endag.
Sånne venner liker jeg og det er sånne venner jeg vil ha,
Heller få, men gode enn mange som inderst inne inne ønsker å være venn med deg,
I det siste har jeg merket at to av mine venninner stadig trekker seg unna. Grubler litt over hva jeg bør gjøre.
Bør jeg si noe ?
Eller bør jeg la de få trekke seg unna?
Igrunnen så burde de bare få trekke seg unna, det er deres valg, men jeg kunne godt tenkt meg å visst hvorfor. Har jeg gjort eller sagt noe så hadde det jo vært fint med en forklaring, og jeg kan få be om unskyldning.
Igrunnen så tenkte jeg at jeg muligens overdrev og at det ikke var så ikke, men når du ikke blir innvitert i 50 års dagen til hun ene da ble jeg en smule tankefull. Det er ikke mer enn tre år siden hun var i min 40 års dag. Jeg har spurt om vi skal treffes, men det passer aldri.
Kjenner at det nok er på tide å la disse to passere videre, så skal jeg heller ha det kjekt med resten av venninne mine. Er ikke disse voksne nok til å si i fra viss jeg har gjort eller sagt noe så farvell på gjensyn.

Vurderer sterkt å barbere hode. Har mistet så mye hår og klarer ikke lengre å skjule det. Alternativet er å bleike håret, da vil det ikke vise så godt, men av tidligere blekeprosjekter der har jeg endt opp med pissegult hår. Not cool
Drømmer om mørkt tykt langt hår med fall i. Ville hatt ned til rumpa. Ingen floker. Det hadde vært et drømmehår 🤗


Follow my blog with bloglovin