fredag 19. august 2011

Jeg er glad, sur...og jeg hater

Jeg er glad for at jeg har en fastlege som hører på meg.
En som lytter når jeg trenger å få ut ting jeg har på hjertet.
En som tar meg på alvor.
Sur fordi han forklarer alvoret så godt at jeg bare er nødt for å forstå det jeg prøver å oversee.
Hater diagnosen min over alt på denne jorden og skulle ha gjort mye for å fått den fjernet.
Desverre er det ikke et lite inngrep som lar seg fikse på 1 2 3.

Jeg er glad jeg har venner som er her for meg.
Lytter, lokker meg ut , får meg til å le, smile og klarer å få meg til å glemme de tunge tankene som stadig herjer.
Sur fordi jeg ikke føler at jeg klarer å alltid gi de 100 prosent tilbake.
Hater at de må ha en venninne som stadig svinger ifra topp til bunn uten forvarsel.

Jeg er glad og så utrolig takknemelig for at jeg har min prins ved siden av meg som alltid støtter meg.
Bare tanken på at du er der for meg og aldri svikter gir meg styrke til å kjempe.
Sur fordi jeg ikke alltid er den kona du fortjener.
Hater at de tunge dagene går utover deg.

Jeg er glad for at bipolare gir meg en del positive dager.
Jeg er sur fordi jeg ikke vil ha bipolare.
Jeg hater å stadig måtte klage når jeg innerst inne vet at det er de som har det verre enn meg.



Jeg har plassert min blogg i Stavangernorske bloggkart!Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.BlogglistenFollow my blog with bloglovin

1 kommentar:

Anonym sa...

Ups and downs. Man kan ikke være alt,og man kan ikke gi alt.Men du gir det du kan,og du er det du kan,utifra det du har. Ta vare på det positive og gode du har :)

<3