Redd for at jeg skulle ramle å slå meg
Redd for at jeg skulle begynne å røyke, drikke, skulke, stjele eller havne i feil miljø.
Sikkert noe som alle foreldre bekymrer seg for.
Jeg har nå prøvd et par trekk av en røyk og to, men det frister ikke til å bli avhengig.
Skulket noen timer på videregående med venninner. Husker at vi tok toget ifra skolen og til Stavanger å ruslet rundt å kikket. Stolte av å leke veslevoksne.
I 9 klasse skulle vi ha en prøve på slutten av dagen, som jeg ikke hadde øvet på, husker ennå da vi løp ned til ei som bodde vedsiden av skolen og lokket han ene til å ringe rektor på skolen. Da jeg kom tilbake på skolen ble jeg kalt inn på kontoret til rektor som kunne fortelle meg at faren min hadde ringt i friminuttet og fortalt at oldemoren min var død og at jeg måtte komme hjem.
Husker at jeg fikk litt dårlig samvittighet der og da og sa at jeg ikke hadde hatt noen oldemor i livet så lenge som jeg hadde levd og at den telefonen nok var en dårlig spøk.....puste lettet ut for at nummerviser ikke eksisterte på rektor sin telefon og at han slo seg til ro med at det var en spøk og at han aldri mistenkte meg for å stå bak.
Første gang jeg stjal alkohol hjemmefra var nyttårsaften da jeg var 16 år. Lusket meg ned i matboden med en tom dusjsåpeflaske....den mest idiotiske måten å stjele sprit på. Det lukte såpe og smakte såpe. De andre på festen fikk seg en god latter den kvelden. I løpet av de to neste årene ble det nok mer vann på smirnoff flaskene enn det var sprit.
Tror nok at foreldrene mine forstod at jeg stjal litt, kanskje de tenkte at det var bedre jeg stjal ifra de enn at jeg fikk tak i noe grums i fra andre.
Hadde de bare visst om den kanna med hjemmelaget druebrennevin som vi fikk tak i da vi var 17 🤭
Jeg har lest og hørt at bipolar lidelse enten kommer tidlig i livet eller i starten av 30 årene. Er utrolig glad for at det kom i 30 årene og lot meg ha en utrolig kjekk tenåring og ungdommstid.
Så mange gode, pinlige, rare, utrolige og uforglemmelige minner for resten av livet.
Nå som jeg begynner å dra på årene merker jeg at det er jeg som er bekymret for mine foreldre.
Redd for at de skal bli syke, foreksempel hjerteinfarkt , alvorlig diabetes.
Er de ute på tur er jeg engstelig for at noe skal skje.
Det er godt at de tar seg ut på langturer, men kjenner litt på det når de skal fly eller ta båt.
Når de tar turen på safari i Afrika og tanken på biler som har blitt angrepet av ville dyr. Matforgiftning i utlandet, bilkrasj, båt som går ned.
Åh det er virkelig godt å ha de friske og raske hjemme ❤️
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar