søndag 16. februar 2020

Eg har lov

Skuldrene senker seg mer og mer
En utrolig deilig følelse, for det har jaggu stormet rundt meg i det siste.
Sorg, bekymring, urolighet, våken netter og tilslutt innleggelse.
Det var deilig å sette seg ned med den ene behandleren der nede å bare sortere tanker og følelser.
Av og til så skal det så lite til for å få puslespillet til å bli fullført

I bloggen har jeg vært forsiktig med å blande inn venner og familie. Deres privatliv er noe jeg alltid har respektert og ingen av mine fortjener å bli uthengt her på en stygg eller urettferdig måte.
Jeg har nevnt at jeg har gjort kjekke ting i sammen med ei venninne eller vennepar. Gubben blir ofte nevnt , det samme med foreldrene mine, men aldri nevnt med navn.

Jeg kan nesten ikke tro at vi allerede er i februar.
Januar kom med stormskritt og savnet etter snø kom.
Det å sitte inne å se på snøen som daler ned og legger seg på bakken er så nydelig ❤️ Elsker snø og det er leit at vi ikke har fått noen dager med snø.
Barn på akebrett i full fart
Snøballkrig
Snølykter
Våte votter og sko
Røde rennende neser

I slutten av januar fikk vi telefon ifra svigerfar på over 80 år som fortalte oss at han var blitt singel.
Oi oi oi tenkte vi. Gubben min har virkelig stilt opp for far sin. Sittet på kjøkkenet i mange timer mens eks dama til svigerfar var å hentet tingene sine.
Jeg kan love at det har blitt mye ting i løpet av nesten 30 år i sammen. Nå har de vært der to lørdager og ennå er det ikke tomt.
Min sterke gode svigerfar har selvfølgelig vært lei seg og vi har prøvd å muntre han så godt opp som vi kan. Heldigvis har han ei datter og barnebarn som bor i nærheten av han og gjør alt de kan for å hjelpe han.

Midt oppi alt så var mine foreldre ute å reiste. Den uken de skulle komme hjem med fly var det to hendelser i nyhetene ang fly. Et fly sklidde av rullebanen og knakk, 1 person omkom. Det neste var et fly i Madrid som fikk noe inn i motoren og måtte fly rundt Madrid i 3 timer før det kunne nødlande. Heldigvis gikk det fint, og flyet som foreldrene mine tok landet perfekt uten krøll.

Februar er bursdagen min, og jeg hadde en utrolig kjekk dag.
Men når morsdagen nærmer seg og reklamene begynner å komme i aviser og det flommer over av konkurranser på Facebook ,ja da kjenner jeg at det gjør vondt. Savnet over å ikke ha blitt mor selv er der. Jeg skal bare være glad for at livmorkreften ble oppdaget og at jeg ble frisk.....men allikevel så er savnet stort.
På selve morsdagen tikket det inn en melding i fra stedatteren min : GRATULERER MED MORSDAGEN ❤️❤️❤️❤️❤️ , omg da kom tårene ☺️

Men alt i alt så føler jeg at jeg har lov...lov til å bli sliten, lov til å bli lei meg, lov til å få hjelp

Ingen kommentarer: