tirsdag 4. februar 2020

Politi

Rett som det er kommer det på nyhetene historier om psykisk syke som har blitt så dårlige at politiet har måtte kommet.
Enten de har sagt eller gjort noe så er det like skremmende å få politiet på besøk.
Selv har jeg hatt kontakt med de to ganger.
Den ene gangen var jeg så manisk og tenkte meg ikke om da jeg reiste å besøkte tante.
Høres jo veldig uskyldig ut ☺️ , men tante bor tre timer unna oss og jeg reiste hjemmenifra i 21.00 tiden på kvelden. Skrudde av mobilen når jeg kom frem og tenkte ikke så veldig mye over ting og tang hjemme. Storkoste meg hos tante og da jeg skrudde på mobilen senere tikket det inn med sms og talemeldinger. Telefonen ringte og jeg så at det var politiet....turde ikke å svare.
Den ene talemeldingen ifra politiet var bare en info om at de hadde mottatt en savnet melding ifra gubben min ang at jeg var borte, og at de vurderte å sette igang en leteaksjon.
Talemeldingen nummer to var info om at jeg måtte ta kontakt og at de nå var igang å lete etter meg.
Jeg ventet litt før jeg tok motet til meg å ringe de opp igjen.
Jeg hadde grudd meg, men personen jeg snakket med var så rolig og snakket til meg på en voksen og fin måte at det gikk veldig greit å fortelle hvor jeg var. Han lurte på om jeg hadde mat og om jeg klarte å komme meg hjem på egenhånd. Det kunne jeg bekrefte at jeg kunne. Nesten full tank med bensin og penger til mat.
Litt uvel følelse å kjøre de tre timene hjem igjen, men da jeg ble mottatt med gledestårer og litt kjeft måtte jeg love alle å ikke gjøre noe sånn igjen.

Den andre gangen kort fortalt : skrev noe på facebook og gikk å la meg. Det som jeg skrev ble oppfattet som en farvell status, og noen ringte politiet som kom her klokka 02.00 på natten. Tre uniformerte som tok en prat med meg før de reiste. Gubben kom inn i trusa da han hørte folk som pratet og stoppet opp i døra med store øyner. 3 dager etterpå var jeg innlagt på dps og fikk kjempegod hjelp 😍

Ingen kommentarer: